17. nov
 
To tørk takk
INVITERT: Min veske var størst, så jeg ble utnevnt til å være både bank og kasserer. Etter kort rådslagning kom vi til at moral og etikk var for pyser. Vi vekslet svart. Veldig svart.

Publisert: 18.feb.2018 15:00
Oppdatert: 16.feb.2018 15:04

Polen, påsken 1989. Jentene på busstur, og helt på bærtur. Vi hadde vært på ambassaden og fått stempel i passet, og fått innvilget opphold i Polen i 5 dager. Det stod stemplet at vi måtte ha med, veksle og bruke opp norske kr 100,- pr dag. Kvitteringer måtte fremvises ved utreise. Ikke lov å ha med Zloty ut av Polen. Skulle la seg gjøre. Som bankansvarlig var mine valutaforklaringer såre enkel; ta bort to nuller, del på fem og legg til litt.

TRILLIARDÆRER

Det var det der med vekslingen på gata og ikke i vekslebua, som gjorde at vi kom litt feil ut. Veksleverdien på gata var minst ti ganger høyere enn den ellers ville ha vært. Alt under 15.000 Zloty ble derfor vurdert som gratis. Uansett var det ingen som kunne nok matte til å motsette seg regnestykket.

Vår polske veksle-venn ville ha vestlig valuta. Vi ville ha masse penger. Pengebunken var så stor at vi følte oss som trilliardærer. Uansett hvor mye vi spiste og drakk minket bunken minimalt. I butikkene var det særdeles lite å kjøpe, vareutvalget var magert. Å skulle bruke kr 500,- hver ble umulig. Men vi måtte jo det. Stakkars oss.

OPP EN TRAPP OG INN EN DØR

For å få fart på shoppingen ble vi ble tatt med av veksle-vennen til skjulte butikker, opp en trapp, bak en anonym dør. I halvmørket ble det solgt skinnvarer, belter, vesker og sko. Vi handlet. Jada, vi gjorde det. Ikke noe vett, ikke noen hemninger, bare spennende. Helt til vi ble stoppet av politiet. Hvor hadde vi fått alle pengene fra? Politimennene var ikke spesielt blide og vi forsto at dette kunne gå galt. Vi ble redde og gjorde det unge, naive jenter gjør i sånne situasjoner. Vi begynte å grine. Det hjalp. Mot at vi ga politimennene en romslig bunke med Zloty fikk vi gå.

DO-DAMA

Til tross for pinlig mye sløsing på restauranter og kjøp av russisk kaviar fra kelneren som hadde utsalg fra innsiden av jakka, var vi fortsatt innehavere av mye Zloty. Håper foreldelsesfristen for diverse lovbrudd er gått ut. På den annen side; vi ble jo innhentet til slutt. For, også steinrike fjols på tur må tisse. På restaurantene var vi blitt godt kjent med do-dame-prinsippet. Foran avlukkene satt det alltid et myndig kvinne-menneske med en stabel doruller. Hun delte ut det hun mente var en passelig lengde tørk mot 25 Zloty. Etter vår valuta-omregning betød det minus 7 norske kroner, så vi pleide å kjøpe to tørk. Den siste kvelden var det ikke den samme do-damen som satt der, det var overmakten.

- You small or big?

- What?

-You small or big in toilett?

- Eeeeh?

-You stupid? Small or big in toilett?

-Small

Vi fikk utdelt et tørk hver, betalte og låste oss inn i hvert vårt avlukke. Do-damen syntes det tok alt for lang tid, låste opp døra og stirret. Jeg stirret tilbake.

- You big in toilett??

- No, small in toilett, men please pell deg ut.

Do-damen rekker frem en hel dorull og smeller igjen døra. Jeg gjør meg ferdig, vasker hendene og skal gå.

- You big in toilett!

- No, small in toilett

- You big, all the paper

- No, resten av the paper is in the avlukk.

- You pay

- I have paid

- You big ass, you pay more

- Whaaaaaat??

- Big ass, big pay

Det var siste kvelden, hun fikk alle Zlotyene jeg hadde i lomma. Big ass, big pay. Djevelen sitter i detaljene.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no