19. sep
 
Unngå «Bårlidalen» på ny
LESERBREV. Den uheldige situasjonen Eidsvoll kom opp i ved oppgraderinga/utbygginga av renseanlegget i Bårlidalen må vi slippe blir gjentatt ved oppgraderinga/utbygginga av vannbehandlingsanlegget ved Tisjøen.

Publisert: 29.mar.2017 12:30
Oppdatert: 29.mar.2017 11:46

Men det kan se ut til at administrasjonen ikke har lært noe av dette. De prøver å få banket igjennom hvilke rensemetode for drikkevannet vårt som skal benyttes uten at grundige vurderinger har blitt foretatt. Og rensemetoden er grunnlaget for hvordan utbygginga skal være.

Administrasjonen i Eidsvoll har unnlatt å fremme denne saken på vanlig måte til hovedutvalget for plan, næring og miljø, men sendte den direkte til den nyoppnevnte byggekomiteen med innstilling om at rensemetoden ozonbiofiltrering skal benyttes. Dette kaller jeg i andre fora for at rådmannen prøver å kuppe politikerne. Nå sendte den kommunale byggekomiteen dette over til formannskapet. Der ble det heldigvis stilt noen kritiske spørsmål. Hvorfor kan ikke Eidsvoll velge samme rensemetode som de kommer til å bruke ved det nye vannbehandlingsanlegget som bygges ved Hurdalssjøen? Virksomhetsleder svarte da de hadde valgt en annen rensemetode fordi det var en annen humus i Hurdalssjøen. Er dette riktig? Jeg antar at de som styrer dette arbeidet for Ullensaker kommune har gjort en totalvurdering hva som vil være best på kort og lang sikt.

Formannskapet endret vedtaket til at det skal foretas nye råvannsprøver slik konsulentfirmaet COWI anbefaler Eidsvoll kommune å gjøre før rensemetode endelig bestemmes. Det samme har også nå kommunestyret gjort.

Hvilken kunnskap har administrasjonen som gjør at de fremmer forslag om at rensemetoden skal være ozonbiofiltrering uten noen forbehold i saken? Ordføreren kom med følgende tilleggsopplysninger til kommunestyret under behandlingen av saken om rensemetode for Tisjøen vannbehandlingsanlegg: «Konsulenter og forskere han har vært i kontakt med sier at ozonbiofiltrering godt kan benyttes selv om humusinnholdet i råvannet er høyt, helt opp til 30». Hva i all verden er dette? Evnet ordføreren å stille de kritiske spørsmålene til konsulentene/forskerne? Vil vannbehandlingsanlegget fungere tilfredsstillende med så høyt humusinnhold i råvannet? Hvilke driftsproblemer vil vi få? Mange av oss vet at rensemetoden kan benyttes, men hvilke tilleggsproblemer vil vi få og til hvilken kostnad? Trolig masse kloring og nye krav om ombygging.

Ordføreren burde også vite at i sakspapirene til saken så sier konsulentselskapet COWI at om fargetallet (humusinnholdet) er over 25 så bør andre rensemetoder vurderes!

Det var vel først og fremst kunnskap som var mangelvare når det gikk så galt i Bårlidalen. Man må ha nødvendig kunnskap for å forstå det som blir lagt fram av konsulenter og rådgivere, slik at de rette valgene blir tatt av oppdragsgiver. Blir denne feilen gjentatt ved denne utbygginga også?

Vi må nå bygge et rensesystem ved Tisjøen som skal være rustet for å takle alle svingningene som kan forekomme i råvannet fra Tisjøen. Og det må blant annet være et anlegg som fjerner eller dreper så godt som alle sykdomsframkallende bakterier, virus, parasitter og mikroorganismer. Fordi drikkevannsforskriften er «strammet til» får vi ikke dette til med stor nok sikkerhet i det nåværende anlegget.

Det er mye bra med råvannet fra Tisjøen, men det er en alvorlig kritisk faktor ved vannet, og det er den tiltakende humusmengden. De målte fargetallene (humusmengden) har steget fra om lag til 10 til nærmere 20 de siste årene. Mye taler for at stigningen vil akselerere. Derfor kan man nå komme til å gjøre den feilen at man velger en rensemetode som ikke er tilfredsstillende i framtida med økt humusinnhold.

Dette er stort sett naturlig organisk materiale som kommer fra omgivelsene til Tisjøen, kanskje også fra bunnen av sjøen. I folkelig språk kaller vi dette humus. Det blir gjerne målt på en enkelt måte som et fargetall. Sykdomsframkallende mikroorganismer har tilhold i disse humusmolekylene. Mattilsynet godkjenner i dag ikke UV-bestråling som eneste sikkerhet for å fjerne/drepe disse sykdomsframkallende mikroorganismene. Derfor må vi bygge om vannbehandlingsanlegget vårt i Tisjøen.

Feilen som noen av oss utenfor rådhuset mener man nå gjør er at man ikke tar tilstrekkelig høyde for at humusinnholdet i de fleste skogsvann i vårt nærområde øker til dels mye. Kanskje på grunn av klimaendringene. Derfor holder det ikke med at man bare tar noen enkelte råvannsprøver nå og analyserer disse. Man må få en totalvurdering av hvordan man antar at utviklinga av humusinnholdet i Tisjøen vil bli framover? Det anlegget vi bygger nå må kunne fungere i 30 til 40 år framover.

Ozonbiofiltrering kan være en løsning. Svært forenklet fortalt går metoden ut på at ozon blir tilsatt vannet og dette vil bryte ned humusmolekylene og «drepe» de sykdomsframkallende mikroorganismene. Mye av den nedbrutte materien som nå ikke er sykdomsframkallende, vil likevel bli sendt ut på vannettet til deg og meg. Når det er mye nedbrutt humus vil dette merkes i vann som økt kimtall. Det blir «slimete». Det øker vel også kravet til renhold av ledningsnettet. Hvor mange år går det før helsemyndighetene også strammer inn på dette gjennom drikkevannsforskriften? Derfor velg en sikker metode for framtiden selv om den koster oss litt mer akkurat nå.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no