18. nov
FOLKEMØTE: Arbeiderpartiet inviterte til folkemøte om utvikling i Sundet. Interessen var stor.Arkivfoto
 
Utbyggingens pris og «medaljens» bakside
UTVIKLING: Alle ønsker seg utbygging og vekst i Eidsvoll, men mange er også kritiske til hvordan utviklingen har blitt.

Publisert: 07.sep.2017 20:00
Oppdatert: 07.sep.2017 15:07

Dette fordi ser ut til at det ikke ligger noen synlig, god plan i bunnen for hvordan man ønsker at framtidens Eidsvoll skal bli, hvordan man skal komme seg dit, og måten det blir tilrettelagt for utvikling på.

Planen for hvordan man tenker seg framtidens Eidsvoll ser ut til å bli lansert først når mange prosjekter er satt i gang hver for seg. Få våger dessverre også å komme med kritiske synspunkter, det vil si løfte fram baksiden ved denne skinnende gullmedaljen som utbygger og kommune skal tjene seg rike på, koste hva det koste vil. Sier man noe mot denne politiske handlingslammelsen, blir man sterkt kritisert for å være imot utvikling og vekst. Det er det svært få som er eller vil bli stemplet for å være.

Det å ha en annen mening om hvordan prosessen i forhold til utvikling burde foregå, er absolutt ikke det samme som å være mot. Det er synd at ikke alle meninger kommer til syne, fordi det hadde bidratt til at man hadde fått en mer nyansert debatt om hvordan man kan gjøre Eidsvoll til en god boplass for alle. Ingen kan ta hensyn til behov og ønsker de ikke kjenner til.

møte i Sundet, arrangert av Arbeiderpartiet, var det snakk om hvordan man skulle gjøre Sundet til et godt sted å bo for potensielle innbyggere, og lite snakk om hvordan man skal ta vare på eksisterende innbyggere, som skal bo midt oppi en svær byggeplass.

Det ble presentert en rekke boligprosjekter, mens det ikke ble nevnt noe om alle servicetilbud, tjenester og infrastruktur man trenger å få plass for at folk skal ville bo på Eidsvoll. Tilbud som oppleves av mange som mangelfulle og av dårlig kvalitet per i dag.

Publikum på møtet fikk også restriksjoner om hva som var lov å ta opp og ikke, og det hele opplevdes mer som en salgsmesse mer enn et forum hvor innbyggerne skulle få ta del i utformingen av nærmiljøet sitt som invitasjonen delvis antydet.

Videre i neste folkemøte hvor man gjennomgikk Sundets historie og kulturelle perler, ble utbyggingen presentert som en sak mellom utbygger, grunneier og kommune/administrasjon. Også her var innbyggerne utelatt som faktor for å kunne påvirke.

Det er viktig å huske på, kjære dere politikere og kommunalt ansatte som er med på å bestemme i Eidsvoll, at vi lever i et demokrati som ble grunnlovsfestet nettopp her, og at det må bety at alle innbyggerne har rett til å få delta og være med å forme sitt samfunn.

Overkjøres og utelukkes innbyggere til stadighet, er det ikke rart det blir liten oppslutning ved valg. Man føler nemlig da at politikerne kun representerer seg selv og sine interesser snarere enn å representere velgerne, og man mister troen på demokratiet.

Når det gjelder selve utbyggingen og utbyggingssakene som debatteres, eller er i gang i Eidsvoll, er det de folkevalgtes, og til dels de ansattes, oppgave og yte service i form av å sørge for at nok og riktig informasjon når ut til alle parter i god tid. Dessuten at man får mulighet til å komme innsigelser og får svar på disse før arbeidet med selve utbyggingen startes opp eller alt er vedtatt og uten mulighet til å endres.

Her er det i alle fall et stort avvik i forhold til omsorgsboligene på Gruehagan hvor det er veldig få som har fått informasjon om planene der, og hva som skjer. Bygging av 14 nye omsorgsboliger for rus og psykiatripasienter i et område som har vært tilrettelagt for barn og barns lek blant annet av en fotballbane med lys, og en barnehage, berører fler enn bare noen få veldig nære naboer og eierne av barnehagen. Det berører alle som har barn i barnehagen eller leker i området, og beboere i nærliggende boligfelt på grunn av usikkerhet knyttet til mennesker med en slik belastning som disse menneskene er så uheldig å ha med seg, denne saken kan jevnføres med saken på Dal med utlendingsenheten som er planlagt der.

De folkevalgte har også som oppgave å representere innbyggere snarere enn utbyggere. Når det er helt klart at en utbygger ikke ønsker å ta hensyn til nåværende innbyggere enten ved å ville bygge så høyt at man sperrer utsikten for en hel gate (Marte Marjas veg), eller det går på bekostning av grøntområdene som flittig er blitt brukt til lek, læring og friluftsliv (Kastellåsen og Gruehagan).

Kommunen må være grundig og kritisk, hvis en utbygger er ute etter å tjene mest mulig penger fort, må kommunen sørge for estetiske og friluftsmessige retningslinjer og at lokale verdier tas vare på.

En lokalverdi i Eidsvoll er det grønne preget til bygda. En verdi som er med på å gi god livskvalitet for alle innbyggere ikke bare som noe pent å se på. Muligheten til aktivt å bedrive friluftsliv er gratis, og viktig å ta vare på og løfte folkehelsa. Når det gjelder folkehelse kommer jo Eidsvolls innbyggere svært dårlig ut ifølge rapporten som nylig ble gitt ut.

Her bør det satses på mer aktivitet!

På kant med de nasjonale føringene?

Nasjonale forventninger og føringer til fortetninger er et ønske om å møte befolkningsvekst samtidig som man skal ha et grønt fokus. Det grønne skifte og grønne vekstsoner handler om utvikling uten å øke belastninger på miljøet samt at det ønskes økt satsing på nærfriluftsliv fra regjeringens side blant annet.

Dette med kommunens oppgaver i forhold til ivaretaking av grønne verdier og friluftsliv satsing, er noe man finner igjen i de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging som er vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, samt en rekke statsmeldinger.

Jo visst blir det stående igjen et stort område som friluftsområde på Kastellåsen til dette formålet, men det består av en vanskeligere type terreng, og er nok således ikke det mest brukervennlige hvis aktiviteten skal kunne bestå som et lavterskeltilbud for alle brukergrupper.

I Kastellåsen har man gått så langt at man har oversett og ødelagt viktig naturmangfold for å få gjennomslag for byggingen og reguleringsplanarbeidet.

Sumpskog, som mindre enn 2,7 prosent av det produktive skogsarealet i Norge er klassifisert som, og som for øvrig også er sjeldent i Europa, gir grunnlag for et rikt mangfold av arter og er selvregulerende økosystemer. Naturtypen rik sumpskog består av fem typer (Kilde: Bio Fokus-rapport 2011-9). Rik gransumpskog som ble funnet på Kastellåsen er en av fem. Denne ble hogget en uke før høringsfristen av detaljreguleringsplanen gikk ut, og en dam hvor det har vært både salamander og frosk ble gjenfylt, mens klagesaksbehandling har pågått hos Fylkesmannen. Dette skjedde mens det var yngel og muligens også voksne individer i dammen. Salamandere og frosker er klassifisert som vilt og alt vilt er fredet ved norsk lov, og da spesielt i hekke- og yngletiden. De skyldige, kommunen inkludert, burde vært straffet – for å lære å respektere annet liv samt å bli bedre forbilder for oppvoksende generasjoner!

Utbyggingen i Eidsvoll har som mål å tiltrekke barnefamilier med god handlekraft for å skape mer liv og handel, men mesteparten av utbyggingen består av i hovedsak leiligheter på cirka 37–70 m² til en ganske høy pris med færre og færre lekeområder i nærheten. Det er fulle barnehager, samt et skrikende behov for nye og bedre skoler, som byggingen av bare blir utsatt og utsatt. Jeg er faktisk usikker på om det egentlig er barnefamilier man ønsker seg. Barn har behov for mye boltreplass ute og inne, gode skoler, barnehageplasser mm. For å ha god handlekraft har foreldrene behov for arbeid, og det er få ledige arbeidsplasser her, overfylte pendlerparkeringer og tog.

Det kan derfor spørres om utbyggingen vil tiltrekke seg de kundene man ønsker og trenger. I tillegg er det ikke sikkert utbyggingen vil øke omsetningen i butikkene, når trenden er at folk handler mer og mer på nett, og kjøpesentre er det som trekker flest kunder uansett hvor man bor i landet. Dermed er det ikke sikkert man kan redde Sundet som handelssenter uansett hvor mye man bygger, men la oss håpe jeg tar feil.

Et annet mål med all utbyggingen er også fortetning rundt kollektivknutepunktene som er et nasjonalt satsingsmål for å redusere bilbruk. Redusert bilbruk vil nok uansett ikke være lett å få til i Eidsvoll, fordi folk som bor her oppe i stor grad er avhengig av bil. Dette gjelder i stor grad barnefamilier som skal frakte barna rundt på ulike aktiviteter, eller rekke å hente og levere i barnehagen eller på skolen samtidig som de skal ha en full arbeidsdag, der de helst skal bruke tog for å komme seg til og fra jobben som ofte er utenfor bygda. Bilbruken vil også forbli høy fordi det finnes lite bussavganger eller andre alternativer. Avstandene ute på bygda er større enn i byen, sånn er det bare, som eksempel kan det nevnes at man nødvendigvis ikke barnehageplass i barnehagen rett ved siden av der man bor, men kan være på andre siden av bygda eller langt fra togstasjonen i motsatt retning av hjemmet. Ifølge veilederen gjort for fortetningsanalyser er akseptabel gangavstand for utpendling på 600–1200 meter fra bolig, men det er også vært undersøkelser som viser at folk ikke vil gå mer en 800 meter før de tar bilen fatt. Avstand fra boligene i Kastellåsen til kollektivknutepunkt (Eidsvoll stasjon) er cirka to kilometer. Og således ser det ut til at biltrafikken vil øke.

På bakgrunn av alt dette er det en nødvendighet med mer gjennomtenkte handlinger. Ting er ikke svart-hvitt, det er ikke enten sånn at maner negativ til alt selv om man ikke er positiv til alt. Det finnes mange grå nyanser eller andre farger man kan velge.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no