25. sep
 
Vi må ta mobbing og voldsepisoder fram i lyset
MOBBING: Politianmeldelsene viser fortvilelsen og maktesløsheten foresatte opplever i mobbesaker. Kunnskapsministeren kaller det en fallitterklæring for skolene.

Publisert: 30.sep.2017 06:00
Oppdatert: 30.sep.2017 09:19

Råholt ungdomsskole har de siste månedene opplevd en rekke voldshendelser hvor elever har blitt fysisk angrepet med et tosifret antall medelever som vitner. Dette har blitt filmet av flere og spredt på sosiale medier. Jeg har selv sett to av filmene, og det er både sjokkerende og vondt å se på. Men dessverre ikke overraskende.

40.000 barne- og ungdomsskoleelever oppgir at de mobbes to-tre ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevundersøkelsen 2016. Rundt 40 prosent av elevene som har blitt mobbet av andre elever, svarte at ingen voksne hadde kjennskap til mobbingen.

Hendelsene på Råholt ungdomsskole er med andre ord ikke enestående, men et eksempel på vold og mobbing som daglig foregår i norske skolegårder. Mobbing og slagsmål er heller ikke et nytt fenomen. men har blitt mye mer synlig i nyere tid gjennom blant annet deling, spredning og oppmerksomhet i sosiale medier.

Det er ti år siden jeg selv gikk ut av Råholt ungdomsskole, hvor vi hadde antimobbeprogrammer og andre forebyggende tiltak på timeplanen. Jeg er ikke i tvil om at ungdomsskolen tar dette på alvor og daglig jobber for å løse og forebygge slike hendelser. Det er utvilsomt også en utfordrende og svært krevende oppgave.

Foreldrene til ofrene beskriver likevel at de har følt seg fortvilet og maktesløse over manglende handling og tiltak fra skolen, og derfor har valgt å anmelde voldsepisodene til politiet. Det må man ta på alvor. Og de er ikke alene.

Nesten hundre mobbesaker i den norske skolen er anmeldt til politiet siden 2012, viser tall Aftenposten har hentet inn fra politidistriktene og presenterte denne uken.

– Det er en fallitterklæring for skolene dersom foreldre opplever at de må gå til politiet for å bli tatt på alvor. Det er alvorlig, uttalte konstituert statsråd i Kunnskapsdepartementet, Henrik Asheim (H).

1. august trådte en ny mobbelov i kraft. Her er det lovfestet at skolene plikter å følge med, gripe inn i akutte situasjoner, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Dersom skolene ikke reagerer raskt og riktig, skal elevene enkelt kunne få saken prøvd av Fylkesmannen, og skoleeier kan få dagbøter.

Med dette nye regelverket er nulltoleranse mot mobbing lovfestet, men det vil ikke få slutt på mobbingen og voldshendelser alene.

Her må man ha to tanker i hodet samtidig: Både et langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid med miljøet i skolen, samtidig som man må ha rutiner hvor skolene jobber raskt og riktig når akutte hendelser oppstår.

Forsøker vi å bortforklare eller bagatellisere mobbing eller vold blant elever, er vi med på å hindre at det blir oppdaget. Vi må ta mobbingen og slike alvorlige hendelser fram i lyset. Vi må tørre å snakke om det. Være åpne. Og ikke late som at det ikke skjer. Nettopp derfor synes vi det er ekstra viktig å fortelle om disse historiene og hendelsene.

Rektor, lærere, medelever, foreldre, foresatte og alle andre i samfunnet er vi ansvarlige for å si ifra og bidra i kampen mot mobbingen. Skolen er en arena hvor barna er pliktig å være til stede og hvor de har rett til å føle seg trygge.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no