21. nov
Positivt og negativt: Mange jubler over jobben løypekjørerne gjør i vinter. Andre, deriblant grunneiere, mener de ikke kan kjøre løypemaskinen overalt. – Vi kjører på annenmanns grunn og er naturligvis ydmyke i forhold til det. Samtidig blir det et rart utgangspunkt å begynne å skulle regne ut avlingstap for den eller den stripa med skiløyper over jordet, sier Rune Granås i Nannestad og Bjerke Løypekjørerlag.
 
En løypekjørers utfordringer: – Gidder snart ikke få mer kjeft
Løypekjører Rune Granås fortviler over grunneiere som nekter dem å kjøre skiløyper over eiendommen deres.

Publisert: 25.feb.2018 06:00
Oppdatert: 23.feb.2018 15:21

Med de største snømengdene siden 1994 er det i praksis mulig å kjøre skiløyper overalt. Til stor glede for skientusiastene – og til fortvilelse blant enkelte grunneiere i Nannestad. I det kalde vinterlandskapet er det flere steder høy temperatur mellom løypekjørere og lokale eiendomseiere. Rune Granås i Nannestad og Bjerke Løypekjørerlag er mett av konflikten, som har toppet seg denne vinteren. Spesielt har de møtt utfordringer på slettene i lavlandet.

– Nå gidder vi snart ikke å få mer kjeft, sier Granås. For å kjøre skiløyper og da spesielt på innmark i lavlandet, er løypekjørerne avhengige av velvilje fra grunneierne.

setter seg på bakbeina

Stort sett går dette greit, men flere setter seg på bakbeina. I vinter har det vært så utfordrende at Granås og co. ba om et møte med kultursjefen for å diskutere situasjonen og se på mulige løsninger.

– Vi kjører på annenmanns grunn, og er naturligvis ydmyke i forhold til det. Samtidig blir det et rart utgangspunkt å begynne å skulle regne ut avlingstap for den eller den stripa med skiløyper over jordet. Vi er med på å bidra til fysisk aktivitet for befolkningen, og opplever at de aller, aller fleste er positive til jobben vi gjør, sier Granås.

Han sier det ikke finnes skriftlige avtaler om hvor skiløypene skal ligge, men at de følger den rødstiplede streken på kartet i kommunedelplanen for friluftsliv i Nannestad.

– Det betyr at vi må kontakte flere titalls grunneiere fra år til år for å spørre hvordan status er i år, om de har sådd sånn eller slik og om vi kan få kjøre skiløyper der eller der over eiendommen deres. Det blir en ekstremt krevende situasjon, sier Granås.

Vil endre ansvaret

Derfor ønsker løypekjørerne heller å justere ordningen slik at grunneierne skal sitte med ansvaret om å si ifra.

– Hører vi ikke noe, kan vi kjøre som foregående år. Får vi beskjed om justeringer, kan vi ta hensyn til det. Det gjør det enklere for oss og gjør at vi kan bruke ressursene på selve løypekjøringen, sier Granås.

Konsekvensen av utfordringene og konfliktene er at det ikke blir skiløyper overalt.

– Løypa blir annerledes enn tenkt, og vi må kjøre utenfor enkelte grunneiere, sier Granås.

Han sier det har vært diskutert å gi økonomisk kompensasjon til enkelte grunneiere.

– Når denne vintersesongen er over ser vi for oss at vi må planere ut en ny trasé og justere deler av den eksisterende. Det kan bli kostbart for oss, men slik er det når vi møter slike utfordringer, sier Granås, som sier de aldri har mottatt økonomiske krav fra grunneiere i kjølvannet av løypekjøring.

FAKTA: Dette sier loven

  • Å merke og maskinpreparere skiløyper er ikke en del av allemannsretten.
  • Det kan i utgangspunktet bare gjøres med grunneierens tillatelse.
  • I utmark kan det også være mulig å få gjennomført merking og preparering av løype uten grunneierens samtykke, se friluftsloven § 35.
  • Ifølge friluftsloven § 3 kan man også ferdes til fots – og på ski – over innmark når marken er frosset eller snølagt, men ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober.
  • Dette er hovedreglene. Men det finnes også mange unntak. Viktigst er den generelle hensynsregelen, som står i friluftsloven § 11, og nevnes i flere andre paragrafer. Allemannsretten gjelder bare så lenge man opptrer hensynsfullt og varsomt. Det er ikke tillatt å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre.
  • I løypeområder som er omfattet av reguleringsplan, for eksempel en skistadion, kan anleggseieren fastsette ferdselsregler i samsvar med reguleringsformålet. Området kan for eksempel stenges i forbindelse med konkurranser, eller det kan fordeles treningstider mellom forskjellige brukergrupper.
  • Kilde: Allemannsretten.no

- Viktig å ta hensyn

Kultursjef Ronny Nilsen er kjent med utfordringer knyttet til løypekjøring. Han mener det er viktig å ta hensyn til grunneierne.

– Vi er kjent med enkelte utfordringer knyttet til kjøring av spor over eiendommer, spesielt i innmark, og i denne forbindelse er det viktig å ta hensyn til grunneierne. I motsetning til i utmark, hvor kommunen med noen begrensninger etter friluftsloven § 24 kan beslutte at det skal tilrettelegges for ferdsel uten at grunneier samtykker, er dette ikke gjeldende for innmark. Her må grunneier samtykke til at det legges spor eller gjøres andre former for inngrep. Avtale gjennom erstatning for økonomisk tap på grunn av tilretteleggelse av skiløyper er et eksempel på én mulig løsning, sier Nilsen. 

Han sier utfordringene som oftest løses gjennom god dialog og sunn fornuft.

– Løypekjørerne gjør en kjempejobb med å tilrettelegge for helsebringende og god aktivitet for alle aldre gjennom å legge skispor sentralt i Nannestad og ellers rundt i den flotte kommunen vår. Vi i kommuneadministrasjonen stiller gjerne opp på møter for å finne løsninger, hvor det måtte være behov for dette, sier Ronny Nilsen.

Grunneier: – Kan skape store utfordringer for oss

Bonde Cato Sand sier det absolutt ikke er vond vilje som gjør at han ser utfordringer med løypekjøring over jorder på eiendommen.  

– På dyrket mark er det ikke fritt fram å kjøre løyper. Du må ha grunneiers tillatelse, sier Sand.

Han har i vinter vært nødt til å nekte løypemaskinen å kjøre akkurat der den ønsker over eiendommen hans.

– Problemet er at løypa ligger på en del av eiendommen hvor det så å si er helt flatt. For å få fall på grøftene ligger grøftesystemet svært grunt der. Løypemaskinen er effektiv til å lage tele i bakken. Vi har hatt erfaringer med at telen har gått så langt ned at grøftene har fryst. Når våren kommer og det begynner å tine, så skjer det kun i overflaten og ikke nede i grøftene. Dermed får vi ikke ledet bort vannet og så har du problemer, sier Sand.

– Ikke vond vilje

Han er i utgangspunktet positiv til skiløyper og vinteraktivitet, men føler det er naturlig å si ifra når det rammer ham personlig på en slik måte.

– Dette er absolutt ingen vond vilje fra meg personlig. Mitt utgangspunkt er at jeg vil ha muligheten til å kunne påvirke hvor de skal kjøre. Slik det er nå føles det som om løypekjørerne bare legger i vei og så tar de problemene etterpå. Fra år til år kan det også dyrkes forskjellige vekster. Det betyr at det et år kan være greit å kjøre, mens det et annet ikke er det. Det er fint å ha løyper, men det bør også være fint å kikke ut på jordet om våren. Da er det ingen av dem som går på ski som ser hvilke problemer vi har, sier Sand. 

Han ønsker derfor å styre løypenettet til et område hvor det ikke skaper for store problemer.

– Ingen rettighet

– Dette lar seg løse om man har dialog fra år til år. Det er ingen etablert rettighet at det skal kjøres løyper over eiendommer. Det er også en mulighet å få lagt størsteparten av et løypenett over på utmark, sier Sand.

– Har økonomisk kompensasjon vært et tema?

– Nei, ikke her i Nannestad. Men jeg kjenner til at det har vært det andre steder i landet, svarer Sand. 

– Jeg har bilder og dokumentasjon på hvor store skader eiendommen er blitt påført etter løypekjøring. Det er uaktuelt å gjøre her uten at de betaler for det. Det står også klart i regelverket. Løypekjørerne må respektere det hvis grunneier ikke ønsker det. Jeg blir provosert når folk tar seg til rette. Vi har sett det før at kornet spirer tre-fire uker senere der løypene har vært. På et 100 mål stort jorde fører det til en reduksjon på 40.000-70.000 kroner i inntekter. Det er store summer for oss som forsøker å leve av produksjonen, sier én annen bonde i Nannestad. Han ønsker ikke navnet sitt i avisen.

 
Mange timer: Løypekjørerne legger ned time etter time med frivillig innsats for å få løypene best mulig.
Populært: Skiløypene på Øvre Romerike har vært godt besøkte i denne snørike vintersesongen.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no