25. sep
 
– Han braste inn gjennom vinduet med øks i neven
Hun har byttet navn seks ganger, har flyktet fra sted til sted og levd under kode 6 – samfunnets sterkeste grad av beskyttelse. Likevel fant han henne. En gang hoppet han gjennom stuevinduet med ei øks i neven.

Publisert: 07.mar.2017 16:42
Oppdatert: 08.mar.2017 08:22

Det er ni år siden ekssamboeren døde. Det forstår Jeanette Savelkouls med hodet. Men kroppen henger ikke med. Den er fortsatt i alarmberedskap – på vakt mot det onde som kan ramme hvert sekund som helst.

HJEMMET – ET FARLIG STED

Vold i nære relasjoner er den vanligste formen for vold. Hjemmet er det farligste stedet man kan oppholde seg, ifølge statistikken. Det vet Jeanette alt om. Ingenting kunne stoppe eksen hennes.

Han slo og sparket, leide inn torpedoer som slo henne ned trappene gjennom sju etasjer og drev med psykisk terror. Da datteren var tre år, dro hun til et krisesenter. Det skulle bli begynnelsen på et liv på flukt.

FRATATT DET DAGLIGDAGSE LIVET

Jeanette traff sitt livs mareritt da hun var 16. Tre år etter fikk hun barn med ham.

– Første gang han var voldelig, var da jeg gikk gravid. Da sparket han meg. Jeg reiste, men kom tilbake da han lovet bot og bedring. Da barnet kom, startet det for fullt igjen. Tre år etter reiste jeg for godt. Da startet forfølgelsen som skulle vare i mange år, forteller hun.

Samme hvor hun bodde, fant han henne, uansett hvor anonym hun var. Hun visste aldri hvor han var. Plutselig var han der, kom inn gjennom verandadøra og drepte kattungen til datteren deres og truet med å drepe Jeanette.

– Alarmen gikk etter det med kattungen. Da startet livet hvor jeg gjemte meg for ham. Jeg flyttet fra sted til sted, kunne ikke delta i sosiale ting, foreldremøter på skolen, gå på butikken, ha bil eller bankkonto i eget navn – slike ting som gjør livet vanlig og normalt. Dette stjal han fra meg. Han ble dømt for vold mot flere kvinner, men da han satt i fengsel, kunne jeg leve normalt. Da han gikk i graven, tok han med seg 245 straffesaker.

LES OGSÅ: Tiltalt for mishandling av to kvinner

FLOTT FASADE

– Han var en psykopat. Fasaden var flott og fin, men inni var det bare dritt, sier Jeanette.

– I dagens samfunn skal alt være perfekt. Derfor er det ekstra flaut og nedverdigende å fortelle at man lever med vold og trusler. Den psykiske volden er nok verst. Den er vanskelig å bevise og dokumentere og dermed å bli vanskeligere å bli trodd på.

Jeanette forteller at også menn lever med voldelige partnere – mange flere menn enn det man skulle tro.

– Her er det store mørketall. Menn blir ofre for psykisk vold, og for dem er det enda vanskeligere å stå fram og fortelle om sin livssituasjon. Det innebærer enda større skam enn for kvinner.

RÅDGIR POLITIKERE

I dag sitter hun i en kompetansegruppe på Stortinget som blant annet arbeider med vold i nære relasjoner. Gruppa overleverte 29 nye lovforslag til politikerne. Blant annet fikk de fjernet foreldelsesfristen i slike voldssaker, og i juni fikk stalking og forfølgelse en øvre strafferamme oppad til fengsel i fire år.

– Til tross for at jeg levde under kode 6, fant eksen min meg. Han fikk hjelp av skattelistene. Dette er en medvirkende årsak til at listene ikke lenger er offentlige, forteller Jeanette.

Hun har medvirket i to bøker om emnet, hun har holdt foredrag for Politidirektoratet og har tett samarbeid med Krisesentersekretariatet og Tove Smaadahl. Det har resultert i foredrag og møter med politikere.

– FLYTT ANSVARET

Jeanett mener at det er helt feil at mens voldsofferet må flykte fra sted til sted og gjemme seg, har gjerningsmannen fritt spillerom.

– Nå må vi ta fatt i denne problematikken. Gjerningspersonen må flyttes ut av fylket, ha møteplikt hos politiet hver dag og gjerne bære fotlenke. Det må opprettes en dagsdomstol når gjerningsmannen er kjent. Han må settes i varetekt inntil i påvente av en offentlig rettssak. Dette er saker jeg vil kjempe for, sier hun.

SORG OVER MANGE TAP

– Det er mye sorg over mange tap. Han tok fra meg og barna det vanlige liv. Jeg brukte all energi på å beskytte dem og meg selv. Det har vært mange tunge veger å gå, men jeg har blitt trodd. Det er godt. Jeg har hatt mange støttespillere, og det har betydd mye for meg. Noen av dem satt og passet på når jeg sov fordi jeg ikke turte å sove. Kroppen er fortsatt jaget, men jeg har en livsglede. Det skal ikke mye til for å glede meg nå.

– GÅ ETTER FØRSTE SLAGET

Til kvinner og menn som opplever vold, sier hun:

– Gå etter første slaget. Har man blitt slått, kommer det flere slag. Det er aldri din skyld at du blir slått, sier hun.

– I vårt samfunn er dette et problem man kan diskutere åpent, men hva med kvinner som lever i andre kulturer hvor det er «legalt» å slå?

– Krisesentrene er fulle av innvandrerkvinner. Mange av dem lever i en verden hvor det råder en annen moral, og hvor æresbegrepet står sterkt. Kvinnene blir kontrollert, og flere har blitt drept av familien sin. Utenlandske kvinner som gifter seg med nordmenn, har også behov for større rettsbeskyttelse. De må ha bodd i Norge i mange år før de har krav på fast opphold. Flere av dem som søker beskyttelse på krisesentre, fyller ikke dette kravet, og av den grunn reiser de tilbake til en voldelig mann.

– Hvilket råd har du til kvinner som lever i vold?

– På nettet finner du alle landets krisesentre. Ring dem, eller ta kontakt med politiet. De vil hjelpe deg videre, råder hun.

8. MARS-UTSTILLING

Jeanette maler også bilder, og hun har hatt flere kunstutstillinger. I dag åpner hun utstilling i Amfi Eidsvoll.

– Alle bildene er bygd over samme tema: Hverdagslivet – det livet jeg ikke har hatt. Bildene er akryl på lerret. Det er en kombinert salgs- og informasjonsutstilling, og alle er velkomne til å stikke innom, sier hun.

Norge har 47 krisesentre. De er både for menn og kvinner, men det er i all hovedsak kvinner som søker ly og hjelp.

– KVINNER GÅR

Det er snart 40 år siden det første krisesenteret i Norge ble åpnet.

– Vold er fortsatt forbundet med tabu og skam. Det er mer åpenhet rundt problemene nå enn tidligere. Kvinner har sin egen inntekt, noe som gjør dem i stand til å gå ut av et voldelig forhold. Jo mer likestilt et forhold er, desto mindre vold blir det registrert, sier Smaadahl.

Hun forteller at over 60 prosent av brukerne er innvandrerkvinner, og at en tredel av dem igjen er gift med norske menn.

– Minoritetskvinner er mer sårbare, men de har levd kortere tid i volden nå enn tidligere før de kommer til oss. De vet at i Norge er det nulltoleranse for vold. Derfor går de, sier hun.

ROMERIKE KRISESENTER

Krisesenteret for Romerike ligger på Lillestrøm. Der var det totalt 295 opphold i fjor.

– 146 var kvinner, åtte var menn og resten var barn, forteller nestleder Renate Iversen.

Hun forteller at det var en veldig oppgang av brukere i 2015, men at det nå har stabilisert seg på mellom 2014 og 2015-tallene.

– Hvor stor del av brukerne er innvandrerkvinner?

– I vår statistikk spør vi om en eller begge av brukerens foreldre er født i utlandet. 66 prosent har svart at deres foreldre ikke er født i Norge, svarer Iversen.

Hun vil gjerne presisere at krisesentrene også er for menn.

– Vi vet at menn også blir utsatt for både psykisk og fysisk vold, og det er om mulig enda mer tabubelagt enn at kvinner blir voldsutsatt. Vi «ønsker» oss flere menn, og vi ber de som trenger det, tar kontakt med oss, sier krisesenterets nestleder.

LES OGSÅ: Levde fire år i fryktregime - ble banket og truet

 
MØTE. Jeanette Savelkouls er i dag en av dem som gir råd til toppolitikere. Her i møte med blant annet tidligere justisminister Anders Anundsen.
MAKT. Jeanette Savelkouls møter i dag mange mennesker som har makt til å hjelpe kvinner som blir utsatt for vold. Her med justisminister Per-Willy Amundsen og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no