20. nov
BLOMSTER: Kunden som skulle kjøpe blomster av Mette Olsen Elfstedt overlot alt til henne. ñ Jeg forsto for sent at kunden min var dement, sier Mette.
 
– Kunden overlot hele blomsterhandlingen til meg. Jeg forsto for sent at hun var dement
– Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer kunnskap, sier Mette Olsen Elfstedt om den gangen det kom en kunde med demens inn i blomsterbutikken i Amfi Eidsvoll.

Publisert: 12.mai.2018 20:00
Oppdatert: 12.mai.2018 22:32

Nå kan hun og de andre som jobber i Amfi-butikkene mer om demens – en sykdom som rammer stadig flere og i stadig yngre alder. De har de tatt kurset «Et demensvennlig samfunn» slik at de står bedre rustet til både å forstå og hjelpe kunder som lider av demens.

– JEG FORSTO IKKE

En av dem som har tatt kurset er Mette Olsen Elfstedt, butikksjef i blomsterforretningen Floriss. Hun har opplevd å ikke forstå at en kunde var dement.

– For seint skjønte jeg det. Jeg burde tatt signalene tidligere. Kunden visste ikke hva slags blomst hun skulle ha, ikke om den skulle være stor eller liten eller hvilke farge den skulle være i. Hun sa at det kunne jeg bestemme. Til slutt ble det så vanskelig for henne, at hun gikk, forteller Mette.

Kurset har lært henne hvordan hun skal kunne fange opp og se at en person er rammet av demens, hvordan hun skal oppføre seg og hjelpe til om det oppstår problemer.

– Det er ofte slik at når kunden kommer til kassa, kan gå litt i surr med blant annet kortkode eller å finne fram penger. Vi i kassa må da beholde roen og tilrettelegge uten at kunden merker det for å unngå enda mer stress, forteller Mette.

Hun sier at det kan være vanskelig å forstå at man har en kunde med demens når denne ser ut som alle andre mennesker.

– Nå kan jeg nok tolke signalene tidligere og være bevisst på at her kan det være en person med demens. Jeg føler meg tryggere i jobben etter dette kurset, sier Mette og setter et stort klistremerke på disken ved kassa. Den viser at hennes forretning er med i et demensvennlig samfunn.

– GRUER SEG FOR Å GÅ I BUTIKKEN

Eidsvoll kommune har inngått en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Intensjonen er å bli et mer demensvennlig samfunn.

– Folk med demens er en gruppe mennesker vi omgås daglig, men vi mangler kunnskap om denne sykdommen. Vi må opptre rolig og møte utfordringene de demente har. Noen gruer seg for eksempel forferdelig til å gå i butikken. De er blant annet redde for å glemme koden på bankkortet sitt. Det er viktig at de som jobber og driver forretningene, er forberedt slik at de klarer på skape ro og får den demente til å føle seg vel, sier ordfører John-Erik Vika.

Han er glad for at samarbeidet som Irene Engeskaug i Frivilligsentralen, politiker Hege Svendsen, leder av og demenskoordinator Anita Bekkevold Berby har ført til at Amfi Eidsvolls forretninger har deltatt på kurset og tilegnet seg kunnskap.

FLERE BLIR RAMMET – OGSÅ YNGRE

Anita Bekkevold Berby er demenskoordinator i Eidsvoll kommune. Hun forteller at flere og flere får sykdommen, og det er ikke bare eldre mennesker som blir rammet.

– De yngste er helt ned i 40-, 50-årsalderen. Det anslås at 4000 yngre har demens på landsbasis. Noen forstår det selv fordi det er helt vanlige, dagligdagse ting de ikke mestrer lenger. Følelsen av å miste kontrollen på ting man tidligere mestret, er vond. Andre ganger er det pårørende som forstår at noe ikke stemmer, forteller Anita.

– På landsbasis anslås det at rundt 78.000 mennesker har sykdommen i dag, og tallet er økende. Det kan henge sammen med at levealderen øker. Men livsstilen spiller også inn. Det anbefales at folk holder seg i aktivitet, spiser sunt og er sosial med andre mennesker. Dette er jo gode leveregler som er gjeldende for å forhindre alle livsstilssykdommer. Arvelighet er betydelig mindre enn hva man tidligere antok, sier hun.

STORE MØRKETALL

Hvor mange innbyggere i Eidsvoll som har demens, har ikke demenskoordinatoren oversikt over.

– Her er det nok store mørketall. Mange får vi ikke kontakt med før langt ut i forløpet, men vi ser at noen pårørende prøver å skjule tilstanden og dekke over. Det er fortsatt et tabubelagt område, selv om det er mer åpenhet rundt sykdommen nå. TV-aksjonen i 2013 og kampanjen rundt den gjorde mye.

Anita forteller at 60 prosent av dem som har demens, bor hjemme.

– Noen bor alene og klarer seg både med og uten hjelp fra kommunalt ansatte. Andre bor sammen med pårørende. Det er så forskjellig. Miljøtiltak er viktig – at det blir tilrettelagt i hjemme og at vi kommer tidlig inn med hjelpemidler. Kommunen har også et samarbeid med frivilligtjenesten som har aktivitetsvenner. Eidsvoll demensforening og frivilligsentralen var først ute på Romerike med å etablere aktivitetsvenner for personer med demens. Vi har i dag 19 frivillige «venner» som er aktive rundt en gang i uka med deltakere. Vi har også friskliv- og mestringssenter som tilrettelegger aktiviteter for enkelte brukere, sier Anita.

Kommunen har i flere år hatt en «pårørendeskole». Neste skole er til høsten.

– Skolen går over fem, seks kvelder, med undervisning om demenssykdommene, kommunikasjonsmetoder, hvordan det er å være pårørende, tips og tilrettelegging i hjemmet, lovverk og slike ting, men vel så viktig er det å møte folk som er i samme situasjon som en selv, sier Anita.

VANSKELIG FOR PÅRØRENDE

– Dette må også være en vanskelig situasjon for pårørende. Har de noen tilbud?

– Ja, de er i en vanskelig livssituasjon. Demenskoordinator tilbyr pårørendesamtaler, som mange har hatt god nytte av. Andre ønsker kun en kontaktperson for å kunne ringes for råd og veiledning. Jeg kan videreformidle behov for hjemmesykepleie. Kommunen har også avlastningsplasser og dagplasser som man kan søke på. Det er av avgjørende betydning at de pårørende får et pusterom slik at personen med demens kan bo lenger hjemme, sier Anita.

– Finnes det ingen medisiner mot sykdommen?

– Det er medisiner som kan bremse noen av symptomene for en stund. Det kan fungere bra for enkelte, men ikke alle har effekt av medisinen. Det er legene som vurderer om det er aktuelt med medisinering. Det finnes dessverre ingen medisin som kurerer demens. Sykdommen kan utvikle seg over lang tid, mens det andre ganger går fort.

KURS ER HOLDT OG FLERE ER PÅ GANG

Det er ikke bare de ansatte på Amfi Eidsvoll som har gått kurset «Et demensvennlig samfunn». Kurset har blitt holdt for de ansatte på Gladbakk aktivitetssenter, for ungdommene i «Livsglede for eldre» og nå venter enda flere på å bli opplyst.

– Vi skal blant annet holde kurs besøkstjenesten i Røde Kors, forteller Anita.

Hun håper at kommuneansatte som kan møte mennesker med demens i jobben, er positive til å delta på kurset. Da er folk som jobber på innbyggertorget, er vaktmestere og feiere blant de aktuelle yrkesgruppene.

– Vi jobber også for at frisører, butikkene i Sundet, foreninger og drosjesjåfører, skal delta, sier demenskoordinatoren.

Anita forteller at det er mange typer demens. – Den vanligste er Alzheimer. Rundt 60 prosent av dem som har demens, har denne typen. Vaskulær demens er en annen form for sykdommen. Den skyldes at hjernen får for lite blodforsyning og dermed for lite oksygen. Dette kan for eksempel skyldes et hjernelag. En annen form er frontallappsdemens. Det rammer pannelappen som styrer impulsene, noe som igjen kan føre til endringer i personlighet.

HVA ER DEMENS?

Demens skyldes sykdom i hjernen.
De vanligste symptomene på demens er dårligere hukommelse, problemer med språket og vanskeligheter med daglige gjøremål.
Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg eller utføre hverdagslige aktiviteter.
Mange opplever endringer i humør og væremåte. Demens skyldes sykdom, og er ikke en naturlig side ved å bli eldre.
I dag har over 77 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet fordobles fram mot 2040.
Demens rammer ikke bare eldre, også yngre personer kan få sykdommen.
Av alle som lever med demens i dag, antas at rundt 4 000 er under 65 år. Over 350 000 er nær pårørende til en med demens.
fakta: Nasjonalforeningen for folkehelsen

ULIKE TYPER DEMENS

En rekke ulike sykdommer fører til demens.
Alzheimers sykdom er den vanligste. 60 prosent av alle som har demens, har Alzheimer, mens 20 prosent har vaskulær demens.
Vaskulær demens skyldes hjerneslag eller hjerneblødning. Noen ganger kan det skyldes manglende blodtilførsel, og dermed surstoffmangel i hjernen.
En annen type er frontallapdemens. Tilstanden karakteriseres av endringer i personlighet, atferd og språk, spesielt tidlig i forløpet. Den kalles også frontotemporal demens.
De aller fleste demenssykdommene utvikler seg slik at man gradvis blir dårligere.
Diagnose er viktig både for å utelukke annen sykdom og for å få et best mulig tilrettelagt pleie- og omsorgstilbud fra kommunen.
Diagnose er også viktig for å kunne planlegge for framtiden, og for å få de tjenestene det blir behov for.
kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen

LES OGSÅ: Eidsvoll skal bli en mer demensvennlig kommune
















 
KURS: De butikkansatte på Amfi Eidsvoll har gått kurs om hvordan man skal gjøre samfunnet mer demensvennlig. Regien har Irene Engeskaug i Eidsvoll frivilligsentral (f.v.), Hege Svendsen, kommunepolitiker og Anita Bekkevold Berby, demenskoordinator, hatt. Helt til venstre står senterleder Nina Kristengård og midten ordfører John-Erik Vika.
DEMENSKOORDINATOR: Anita Bekkevold Berby er demenskoordinator i Eidsvoll kommune. Hun sier at mennesker som blir rammet av demens, øker i antall. Ikke bare eldre, men også yngre mennesker får denne sykdommen.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no