19. nov
 
– Livet er ikke kjørt selv om du har selvmordstanker
Helt siden hun var fire år har Lena-Maria Haugerud (47) levd med selvmordstanker. Nå er målet å bli 50. – Mennesker må takle å høre at jeg synes at livet er vanskelig og at jeg innimellom ønsker å dø, sier hun.

Publisert: 07.sep.2018 20:30
Oppdatert: 07.sep.2018 20:54

– Livet er ikke alltid et glansbilde. Det trenger vi å bli minnet på innimellom.

Lena Maria Haugerud fra Maura i Nannestad vet hva hun snakker om. I nesten hele sitt liv har hun levd med selvmordstanker. To ganger i 2016 forsøkte hun å avslutte livet sitt. Hun har alltid valgt livet foran døden. Nå ønsker hun å være åpen om sin historie i håp om å kunne hjelpe andre.

– Folk må tørre å være åpne. Dele sine utfordringer – også de tabubelagte – med omgivelsene. Større åpenhet kan være med på å hjelpe andre. De ser at det er mulig å leve og ha et fint liv selv om det dukker opp utfordringer på veien. Det verste er å holde alt for seg selv eller forenkle hverdagen i håp om å gjøre det lettere for seg selv eller de rundt seg. Livet kan være tøft. Noen ganger også brutalt. Det trenger ikke være noen hemmelighet, sier Haugerud.

Adoptert fra Korea

Hun er daglig leder av Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS). I dette intervjuet med EUB forteller hun åpent om sine egne utfordringer knyttet til selvmordstanker.

– Jeg ble adoptert fra Korea til en svensk familie. Min første tanke var at jeg ikke følte meg hjemme i den familien. Jeg følte ikke tilhørighet noe sted. I tillegg hadde jeg medfødte traumer, sier Haugerud.

Førstkommende torsdag skal hun fortelle hele sin historie i det nye TV Norge-programmet Else om: Selvmord. Der treffer hun Else Kåss Furuseth fra Jessheim. Programmet har premiere på verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september. Lena-Maria ble kontaktet av produksjonsselskapet for å gi de råd og veiledning til hvordan få fram brukerperspektivet i serien på en god måte. Men programskaperne forsto raskt at hennes egen historie kan være viktig å fortelle til seerne. Slik ble det. Else Kåss Furuseth har selv mistet moren og broren sin i selvmord. Hun sier det var sterkt å møte Lena-Maria Haugerud.

– Det kan føles vanskelig å skjønne Lena-Maria, samtidig som jeg har stor respekt for henne. Men jeg blir jo mest opptatt av hvordan hun, som gir masse folk håp hver eneste dag i jobben sin, kan få det enda bedre selv. Og for å få til det må vi høre på hva hun har å si. Hun er en dame man umiddelbart blir glad i, sier Else Kåss Furuseth til EUB.

– Jeg ønsker åpenhet rundt temaet, også i forhold til behandlingsapparatet. Det er ikke slik at alle først er friske, så får selvmordstanker og så blir friske igjen etter litt intensiv behandling. Det kan ta seks uker, seks måneder eller fem år. Altfor mange glemmer å leve imens. Det er viktig å ha et fornuftig liv mens den vanskelige tiden pågår og gjøre det beste ut av situasjonen. Det har vært særlig viktig for meg, som har levd med slike tanker i så mange år. Jeg velger å fortsette å leve, og det er et viktig signal, også til de unge. Livet er ikke kjørt selv om du har selvmordstanker, sier Lena-Maria Haugerud.

– Ikke synd på meg selv

De siste to gangene hun har forsøkt å ta livet sitt er hun blitt reddet av den samme mannen. En tilfeldig person i hennes liv som hun valgte å åpne seg til.

– Denne mannen var involvert i et oppdrag for meg av helt andre årsaker. Han reddet meg begge ganger, og det er jeg naturligvis takknemlig for.

– Er det ikke slitsomt å ha det sånn?

– Jeg har ingenting å sammenligne med. Jeg vet ikke hva alternativet vil si. For meg har hele livet handlet mye om døden. Først for meg selv og så da jeg jobbet mye med kreft og livets slutt i helsevesenet og som pårørende. Men jeg har lært meg noen metoder i terapi. De hjelper meg til å komme på et annet spor i hverdagen, sier hun.

– Hva hjelper deg best?

– Først og fremst må jeg fylle hverdagen med noe meningsfylt. Merker jeg at tankene kommer må jeg gjøre noe morsomt, noe som gir meg energi. Jeg er blitt ekstremt flink til å fange opp varselssignalene, sier Haugerud.

Hun forteller om et møte med sin behandler som gjorde dypt inntrykk.

«Jeg hører at du ønsker å ta livet ditt og at du har det vondt og vanskelig. Men du velger å leve, og når du gjør det må du gjøre noe fornuftig de dagene du lever», sa behandleren hennes.

– Det gjorde dypt inntrykk på meg. Det fikk meg til å innse at jeg ikke bare kan sitte og sutre og synes synd på meg selv. I behandlingsapparatet er det også viktig at vi ikke blir så offergjort. Det vil ofte være å gjøre dem som sliter en bjørnetjeneste, sier Lena-Maria.

– Hvilke råd vil du gi til andre i samme situasjon?

– Gi aldri opp og prøv å være åpen. Ofte kan du etter et selvmord lese at det kom som lyn fra klar himmel. Min mening er at det ikke alltid gjør det. Forsøker du å snakke med ti av dine venner, men møter ti stengte dører hjelper det ikke hvor åpen du har lyst til å være, svarer Haugerud.

– Det er også viktig å finne en behandler som våger å gi deg ansvaret. Som gjør at du kan kjenne på egen kropp, føle på varselssignalene, ta de på alvor og legge en plan for hva du bør gjøre når de kommer. Vi må ansvarliggjøres med noen verktøy, og behandleren kan ofte være en veileder for å finne verktøyet, i stedet for å skulle kurere og hele. Slike tanker og en slik lidelse blir ikke borte sånn, sier Haugerud.

– Det er mye galskap

Hun opplever at samfunnet er blitt kaldere de siste årene.

– Jeg har to mottoer: Mennesker trenger mennesker og vi må se hverandre. Det kan holde med et smil til en fremmed mann i heisen. Han kan kanskje komme hjemmefra der tre barn har skreket og han har fått kjeft av kona. Og så er det bare smilet som skal til for at han får en bedre dag, går på jobben og åpner døra. Eller at du sier hei til en fremmed gammel mann ute på skogtur. Jeg sverger til Rema 1000-konseptet. Ofte er det bare så lite som skal til, sier Haugerud.

– Hva med all ensomheten? Hvordan skal vi komme den til livs?

– Det er mye snakk om den. Men det er egentlig ikke så vanskelig. Hvis et menneske tar ansvar for å hjelpe et annet så er det ingen som vil være ensomme. Det handler om å involvere seg litt ekstra. Men mange er blitt så egoistiske. De ser bare seg selv, egen karriere, bolig og flott bil. Så glemmer man å se rundt seg og være opptatt av andre mennesker. Se for eksempel på alle oppslagene om mennesker som har ligget døde i flere måneder uten å være savnet. Det er uendelig trist, sier Lena-Maria.

– Hva håper du den nye TV-serien skal føre til?

– Jeg ønsker ikke at den skal gjøre temaet dystert. Men en mer nyansert forståelse til tema, som Else sier selv at hun ønsker man skal sitte igjen med at livet er godt å leve. Det er et tungt tema og fortjener selvsagt nødvendig respekt, men det er også en del av livet, sier Lena-Maria.

– Folk tror for eksempel at vi som jobber i vår forening er dønn kjedelige, triste og at vi bare kan være alvorlige. Det stemmer ikke i det hele tatt. Det er høyt under taket og det er mye humor, sier hun.

Haugerud er glad det nettopp er Else Kåss Furuseth som er med i programserien.

– Hun er et fantastisk menneske. Else har tung bagasje, men har en helt egen evne til å bidra til økt åpenhet, bruke humoren som et våpen, få folk til å le og gråte og være mer åpne og ærlige med hverandre. Det er en stor ære for meg å få være med i et program sammen med henne. Det gir meg stor glede, og jeg gleder meg til å se serien på TV, sier Lena-Maria Haugerud.

Lars Mehlum er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og senterleder ved Nasjonalt Senter for Selvmordsskadeforskning og forebygging. Han sier følgende om den nye TV-serien.

– Vi tror dette er et viktig folkeopplysningstiltak. Det er viktig å snakke om problemet selvmord, og det er ikke farlig å ta opp temaet i mediene så sant Vær varsom-plakaten blir ivaretatt, sier Mehlum.

Fakta om selvmord

Hvert år registreres det mellom 500 og 600 selvmord i Norge. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord.

Risikofaktorer er sammensatte og forbundet med blant annet psykisk helse, alvorlig sykdom og faktorer knyttet til enkeltperson og samfunnet.

Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år, og selvmord medfører derfor mange tapte leveår i befolkningen Selvmord blant barn under 15 år er ytterst sjelden.

Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. I 2015 var det 400 selvmord blant menn og 190 blant kvinner.

Kilde: FHI

Her kan du få hjelp

Hjelpeapparatet står klare dersom det skulle være behov for det.

Ved akutt fare må man ringe 113. Mental Helse har døgnåpne tjenester på nett og telefon. Telefonnummeret dit er 116 123. Det samme har Kirkens SOS. Telefonnummeret dit er 22 40 00 40. 800 33 221 er hjelpenummeret til Røde Kors.

Verdendagen

10. september er det Verdensdagen for selvmordsforebygging. I Norge blir det arrangementer over hele landet.

Enstemmighet på Stortinget

169 representanter på Stortinget vedtok i april å be Regjeringen legge fram ny handlingsplan for forebygging av selvmord.

Lena-Maria Haugerud

47 år.

Bosatt i Maura i Nannestad.

Daglig leder av Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS).

Aktuell i den nye TV Norge-serien Else om: Selvmord som har premiere 10. september.

Snakker åpent om hvordan hun har levd med selvmordstanker siden hun var fire år gammel.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no