21. nov
SJUERN. Jørgen Viodd er innom Sjuer'n på Jessheim rett som det er. I likhet med Ulf Hagen syns han tilbudet er fenomenalt.
 
- Målet er å aldri miste håpet
JESSHEIM. Både kriminaliteten og dødeligheten synker blant dem som lar seg behandle.

Publisert: 23.des.2015 10:54
Oppdatert: 27.jan.2017 13:46

- Det er mange som går inn og ut av LAR, sier Guro Holdhus, spesialkonsulent i avdeling for rus og avhengighet i Ullensaker kommune.
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er ett av flere virkemidler for å få tunge rusmisbrukere tilbake på beina. LAR er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, fastlegene og kommunene, og tilbys «opiatavhengige». Det betyr i hovedsak mennesker som er avhengige av heroin.
Men det er ikke enkelt.

INGEN TVANG

Guro Holdhus tilrettelegger for at rusmisbrukerne i kommunen kommer inn i behandlingssystemet. Pasientene tvinges ikke inn i LAR, det er helt frivillig, men ingen har krav på plass. For å komme inn må man oppfylle en rekke krav, selv om de fleste tunge misbrukere får bli med.
Det er ikke før man kommer med i LAR at man får tilgang til medisiner som tar vekk abstinensene. Fastlegen kan skrive ut medisiner i en overgangsperiode dersom misbruket vurderes som risikofylt, men bare for kortere tid.
I helseregion sørøst brukes først og fremst et medikament som heter Suboxone, men også Subutex blir brukt. De to har samme virkestoff (buprenorfin), men suboxone inneholder opiat-«motgiften» naloxone. Det er gjort for å gjøre stoffet mindre interessant å omsette illegalt. Metadon brukes lite, det er kun pasienter med alvorlige allergier mot alternativene som får det. Årsaken er at Metadon er mer avhengighetsskapende, gir kraftigere rus og gir større risiko for bivirkninger.

FORSTÅR AT DET ER KREVENDE

- Jeg hører ofte at systemet er vanskelig å være i, sier Holdhus.
Pasientene som er med i LAR må levere urinprøver, og ta medisinen under streng overvåkning. Det krever at de møter på apoteket hver eneste dag. Ikke før det har gått tre måneder lettes det litt på kravene.
- Jeg kan forstå at det er krevende å måtte møte på apoteket hver dag for å få medisinen sin. Samtidig er det viktig å tenke på at vi har sett eksempler på unge som begynner sin ruskarriere med å bruke strengt kontrollerte medikamenter som de har kjøpt ulovlig. Det er veldig viktig å passe på at stoffet ikke kommer ut på gata, sier Holdhus.
Hun forklarer at det er aller strengest helt i starten av behandlingen. Dersom pasientene viser seg tilliten verdig, får de etter hvert med seg medisinen hjem. De aller fleste kommer ikke så langt.
- Det krever utholdenhet å komme så langt i behandlingen. Dermed er det mange som hopper av. De slutter å møte opp på apoteket, og dersom de uteblir fire ganger blir de automatisk tatt ut av programmet. Etter en stund kommer de inn igjen, sier hun.

FORSØKER Å FORSTÅ

Det er nemlig ikke sånn at pasienter som hopper av, blir nektet å komme inn igjen.
Guro Holdhus har arbeidet med rusmisbrukere og LAR siden 2012. I løpet av den tiden har hun sett mange ressurssterke personer få større og større problemer på grunn av rus.
- Jeg har forsøkt å forstå mekanismene, hva det er som skjer. Avhengigheten tar over kroppen til folk, hele tenkesettet. Det spiller ingen rolle hvor ressurssterk og intelligent man er. Er man først blitt hekta, vil hele ens eksistens dreie seg om å få tak i mer stoff, innfri hjernens krav om rus. Det er skremmende å se, sier Holdhus.
Hun er bestemt på at det finnes håp om å komme ut av det for dem som er hekta, men at det krever at hele apparatet står klart.

MÅ VÆRE MOTIVERT

- Det er flere eksempler på personer som har veldig god hjelp av LAR, og som får en god rehabiliteringsprosess. De er flere som klarer seg igjennom utdanning og kommer seg ut i jobb etterpå, sier Holdhus.
- Det krever først og fremst at den det gjelder er motivert og har bestemt seg. Men også at det finnes et aktivitetstilbud. For narkomane er rusen en fulltidsjobb, en veldig slitsom fulltidsjobb, Denne jobben må erstattes av annen aktivitet, sier Holdhus. Problemet er at de fleste tunge rusmisbrukere er for syke til å kunne klare seg i det ordinære arbeidslivet, og at det må legges spesielt til rette. Det er krevende.
Hun peker også på at det er viktig at misbrukere som vil ut av avhengigheten har et rusfritt miljø å ty til. Noen har det, andre ikke.
- Og så er det viktig å ha en bolig. Rammene må være på plass for å lykkes. Det er ikke enkelt, og det finnes ingen trylleoppskrift, men det er mulig, sier Guro Holdhus.
Den store fordelen med LAR er at dem som er med beviselig blir mer velfungerende. Statistikken viser at for dem som kommer med, reduseres kriminaliteten med 60 prosent. Risikoen for å dø av en overdose reduseres med 40 prosent.

FLERE FOR GODE LIV

- Det er sånn sett gode utsikter, sier Guro Holdhus.
- Vi tror ikke på mirakler, og at alle blir rusfrie. Men vi har tro på at LAR kan gi mange flere et bedre liv. I mange tilfeller handler det om å redusere de negative konsekvensene, sier hun.
Ulempen er de sterkt vanedannende og potensielt farlige medikamentene som brukes i behandlingen. Subutex og suboxone er narkotiske stoffer som er underlagt streng kontroll.
- Vi må unngå at preparatene kommer ut på det illegale markedet. Men vi vet at det skjer, og at mange debuterer med slike stoffer. Det er et etisk dilemma, sier Guro Holdhus.
Les resten av artiklene om Ulf Hagen:
- De har gitt opp å finne blodårene mine, så jeg må sette sprøytene selv
- Jeg har lurt på hvorfor. Men det finnes ingen svar
- Det blir flere og flere ensomme
- Hvis du gir opp, går det galt

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no