25. sep
UTMARKSBEITE: Hadde ikke Per Olav Utgaard hatt mulighet til å slippe ammekubesetningen på utmarksbeite i år ville slakting blitt eneste utveg.
 
– Utmarka ble redningen for oss
Per Olav Utgaard på Morskogen har ikke sluppet dyr på utmarksbeite de senere årene. Nå har tørken ført til at han har sluppet hele storfebesetningen.

Publisert: 26.jul.2018 06:00
Oppdatert: 26.jul.2018 07:32

– Nå får vi virkelig se hvor mye utmarka betyr for matsikkerheten i Norge. Vi har en altfor dårlig matberedskap. Når vi ser hvordan hele Nord-Europa rammes av tørke kan det være skummelt å basere seg på import av mat. Det er en dyd av nødvendighet å ha en matberedskap. Utmarka er en ressurs som må utnyttes, og den ble redningen også for meg i år. Den kan komme til å bli like viktig som for 100 år siden, både til beiter og fôrsanking. Norge består av 95 prosent utmark. Dette er en ressurs som vil stå uutnyttet dersom ikke beitedyr skal slippes. Den vil aldri gå tom for beiteressurser. I år vil selvforsyningsgraden bli svekket. Se bare på kornproduksjonen. Det blir ikke mye i år, sier Utgaard.

Etter at innmarksbeitene hjemme tørket ut på gården Skraarud har han nå sluppet over 70 storfe på utmarksbeite. Han har selv 1000 mål skog.

Hjemme er bare avlsoksen og noen få slakteokser igjen.

PRESS PÅ UTMARKA

Tidligere har han drevet med sau som er sluppet på utmarksbeite.

– Utmarka settes stadig under press fra andre interessegrupper. En av grunnene til at jeg sluttet med sau og begynte med storfe var rovdyrproblematikken. Den gangen var det gaupa som herjet. For et par år siden slapp jeg en liten flokk med storfe, men da ble det observert ulv i nærheten. Dagen etter sto krøttera på gårdsplassen. Etter det har jeg valgt å holde dyra hjemme. Jeg har i utgangspunktet nok innmarksbeiter og slåtteland, men ikke i år. Tørken kom og dyra spiste opp alt sammen, også noe av det som var tiltenkt som vinterfôr. For å unngå slakting var det bare én ting å gjøre, og det var å slippe hele flokken på utmarksbeite, sier Utgaard.

Han forteller at han har vært litt tilbakeholden til å benytte utmarksbeitene.

– Årsaken til det er blant annet gjerdeproblematikken. Gjerdeplikten overholdes i mindre og mindre grad. Noen er veldig flinke til å holde gjerdene i orden, men andre er mindre flinke og noen gir blaffen, sier Utgaard.

Hen peker også på rovdyrproblematikken, men også utbygging av hyttegrender hvor kuer kommer seg inn på hytteområdene, som årsaker.

HALM BLIR VIKTIG

Han forteller at tilgangen på halm vil være avgjørende for hvordan han skal planlegge drifta videre.

– Jeg håper det blir tilgang på halm, men jeg må nok uansett redusere ammekubesetningen fra om lag 80 til kanskje noe under 50 dyr, og jeg vil måtte slakte ut dyr som jeg normalt ikke ville gjort. Kornbøndene er anmodet om å ta vare på halmen, og Felleskjøpet har startet registrering av både behov og tilgang. Fra førsteslåtten har jeg fôr til bare én måned, men blir det nok regn kan det fortsatt bli noe på andreslåtten. Det går ganske greit med ammoniakkbehandlet halm til ammekuer, men det er verre for dem som driver melkeproduksjon, sier han.

STORE VERDIER

– Det tas ut 300 millioner fôrenheter i utmarka hver sesong. Verdien av utmarksbeitene omregnet i kroner utgjør 1.290.000.000 kroner. Jeg mener matberedskapen i Norge er altfor lav, og utmarka er en viktig ressurs. Det er ifølge NIBIO potensial til å doble opptaket av fôrenheter på utmarksbeite, sier John Petter Løvstad, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Også i andre områder blir det nå sluppet flere dyr på utmarksbeite enn normalt.

FLERE VELGER UTMARKA

Tonje Aas, styremedlem i Nannestad beitelag, forteller at hun og mannen Ole Christian Aas i Maura har blitt nødt til å slippe flere storfe i utmarka enn de hadde tenkt.

– Vi slipper nå flere dyr da det ikke er igjen beiter hjemme, men vi er glade for at vi har denne muligheten. Mange har jo ikke mulighet til å benytte utmarka. Den er utrolig mye verdt, og gjør i alle fall at vi kan vente med å sende dyr til slakt til vi ser hvordan resten av året utvikler seg. Jeg tror enda flere hadde sluppet beitedyr i utmarka i Nannestad dersom det hadde vært flere sperregjerder, eksempelvis i Holter. Det mangler gjerder på Nittedal-sida, slik at dyra kan komme ned i bebyggelsen der, sier Aas.

I Hurdal er antall storfe på utmarksbeite økt i år.

– I fjor ble det sluppet 16, men i år er det sluppet om lag 40, forteller Steffen Fagerlund, leder for Hurdal beitelag.

Arne Olav Ruud, leder Nannestad sankelag, opplyser at det også er flere saueholdere i Nannestad som i tillegg har sluppet sauer som normalt skulle beitet hjemme i år.

– Utmarka er en ressurs som vi i sånne år virkelig ser verdien av. Den er gull verdt. Det er jo positivt at flere benytter ressursen som ligger der, og som ellers ville gått til spille hvis den ikke ble høstet, sier Ruud.

Dag Opsahl, jordbrukssjef i Eidsvoll, opplyser at han kjenner til enkelte bønder som ikke har tradisjon for å slippe i utmarka som har gjort det i år.

– Det har de sett seg nødt til nå når beitene hjemme tørker ut, sier Opsahl.

                   Sauer:        Storfe:
Nannestad:   2039          752
Hurdal:         2824            16
Eidsvoll:        6730          443
Gjerdrum:     1589          150* (*slippes i Nannestad)
Akershus:   26.907
Landet:  2.220.000   220.000

Det tas hvert år ut 300 millioner fôrenheter i utmarka i Norge.(Én fôrenhet = 1 kg korn)
Samlet verdi er 1.290.000.000 kroner
Kilde: Norsk Bonde- og Småbrukarlag/beitelagene/Fylkesmannen

LES OGSÅ: Tørken skaper store utfordringer for bøndene: – Dette blir et realt underskuddsår

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
TØRT: Jordene det nå skulle vært høstet gras på er tørket helt ut. Nå håper Per Olav Utgaard og andre bønder på regn for å redde stumpene.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no