22. sep
VETERAN. - Jeg kjenner Jødahlsmåsan bedre enn de aller fleste, sier Anders Kollerud. Han ønsker at mer fakta rundt torvproduksjonen skal komme fram.
 
- Vil ha fram fakta om Jødahlsmåsan
JØDAL. - Ingen nålevende personer kjenner Jødahlsmåsan bedre enn jeg, sier torv-veteranen Anders Kollerud.

Publisert: 26.feb.2016 13:57
Oppdatert: 27.jan.2017 13:57

Torvuttaket på Jødahlsmåsan har pågått i mange tiår.

- Jeg har bodd i Jødal i 69 år, 26 av dem i huset på måsan. Som ung jobbet jeg i mange år med å stikke torv hver sommer, sier Anders Kollerud.

Allerede på 1920-tallet var det store torvuttak på måsan.

- Ullensaker allmenning fikk konsesjon fra bøndene til dette, den samme konsesjonen Degernes Torv bruker nå. Dette ble godkjent av landbruksmyndighetene i både Ullensaker og Nes kommuner. Særlig på 1950- og 60-tallet var det storindustri her. Å si at torvuttaket da var småskala, er tull. I 1965, den beste sesongen, tok vi ut over 18.000 kubikkmeter torv. 15.000 var helt vanlig. Uttaket var meget stort, og totalt er 400 mål av denne måsan allerede tatt helt ut. Torven ble i første omgang brukt til strø i fjøs, deretter spredd på jordene som jordforsterkingsmiddel, påpeker veteranen.

LES OGSÅ: Sammen for myra

STOR ETTERSPØRSEL

For å få produsert 15.000 kubikkmeter torvstrø, trengtes 6.000 kubikkmeter torv.

- Vi stakk spadene én meter ned i myra, i en 12 kilometer lang kant. Vi måtte grave ut så mye for å dekke etterspørselen fra bøndene. Det var kø på måsan for å hente torv.

- Måtte dere drener myra først?

- Nei, det var mye tørr mose her, og vi kunne stå hele dagen uten å se vann. Jødalsmåsan er ikke ei våtmark.

Etterspørselen etter strøtorv sank da bøndene gikk bort fra dyrehold og over til kornproduksjon.

- Da gikk man over til å produsere veksttorv, som i dag. Torvstrø brukes i dag særlig til grønnsaksdyrking i veksthus, den er optimal til slikt bruk, forteller han.

VERNEBLØFF

Kollerud kaller dagens store fokus på bevaring av Jødahlsmåsan en vernebløff.

- Hele vernesaken startet med at en av aktørene klagde til fylkesmannen for å få stoppet et vannavløp fra måsan som måtte graves over vedkommendes eiendom. Etter behandling der, konkluderte fylkesmannen at søknaden var korrekt behandlet ifølge regelverket. Vedtaket var endelig. Konsesjonen ble så vedtatt av et enstemmig kommunestyre, mot Venstres ene stemme, påpeker Kollerud.

- Har du eierinteresser i Jødahlsmåsan?

- Nei. Jeg har heller ikke tatt standpunkt for eller imot torvuttak. På den ene siden ser jeg det fornuftige i å ta ut torv med tanke på behovet for økt matproduksjon. Men jeg er heller ikke uenig med vernerne. Poenget er at det framsettes uriktigheter i saken. At folk er uenige er en ærlig sak, men hvordan skal det gå i samfunnet hvis vi ikke innretter oss etter lovlige fattede vedtak?

- Det må vel være bra å verne det lokale dyrelivet?

- Påstandene om at det er et rikt dyreliv på måsan er bare en påstand. I skogene rundt er det elg, rådyr, rev, hare og mår. Bare haren og reven bruker måsan i noe grad. Resten er ikke der ute, de holder seg i skogen. Det er heller ikke noe rikt fugleliv på måsan, mener han,

- 13 eller flere rødlistede fuglearter er observert der, sier verneforkjemperne.

- De sier også at det er observert 80 arter. For at et område skal regnes som biotop for fugler, kreves det påvist og dokumentert hekking minst hvert tredje år. Det er ikke mange arter som hekker der. Store åpne myrer og jorder er artsfattige biotoper, og særlig småfuglene frykter slike områder på grunn av faren for å bli tatt av rovfugler. De vet de ikke har en sjanse mot hauk og falk, og holder seg heller i skogen der de kan gjemme seg, sier han.

- Hva med den sjeldne hortulanen?

- Jeg har gått på måsan i hele mitt liv, og har aldri sett en hortulan der ute. Den er blitt plassert på måsan av noen som ikke ser forskjell på en gulvspurv og en hortulan. Dette er produserte argumenter for å stoppe vedtaket om torvuttak, påstår han.

LES OGSÅ: Naboer stoppet måsegraving

FÅR INNTEKTER

En annen uttalelse fra torvvernerne som irriterer Anders Kollerud, er påstanden om at torvuttaket fra Jøndahlsmåsan ikke genererer inntekter lokalt.

- Det er riktig at Ullensaker Allmenning er en del av allmenningsdriften Romerike Allmenninger SA med adresse i Maura. Men det betyr bare at de har felles administrasjon med andre allmenninger. SA betyr samarbeid, og Ullensaker Allmenning er fortsatt ei selvstendig bygdeallmenning eid av bøndene i Ullensaker. Og de igjen betaler skatt til kommunen de bor i, ikke til Nannestad. Degernes får nemlig ikke torva herfra gratis, sier han.

- Er det mulig å dyrke opp måsan til åker etter at torva er tatt ut?

- Ja. Særlig på Jødalsmåsan som er svært grunn mange steder. Under torva ligger det gammel skogbunn, og under der ligger mjelelaget som er gammel leire. Tre gårder her i Jødal har åkerjord på mjelelaget, påpeker Kollerud og understreker at dette slett ikke er noen ny idé.

- Vi snakket om det allerede på 1950-tallet, at myra kan dyrkes opp til åkerjord. I Norge er det et uttalt mål å øke matproduksjonen med 20 prosent. Da må det dyrkbare arealet økes tilsvarende, og de myrene som det har vært torvuttak på utgjør da et godt bidrag i så måte.

- Måsan er altså ikke ødelagt etter torvuttak?

- Nei, det skal ligge igjen et lag med torv etter uttak, og den kan dyrkes til åkerjord. Måsan blir ikke en ørken, sier Kollerud.

Heller ikke klimagassutslippene fra torvproduksjon bekymrer Kollerud særlig.

- Svære områder er allerede tømt. Kan det være noen klimagasser igjen i denne myra, spør han retorisk.

LES OGSÅ: Natur og Ungdom: - Han tråkker i myra

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no