25. sep
 
Årringer anno 536
Tømmeret inni Raknehaugen gir svar på klimaendringer.

Publisert: 27.mai.2018 12:00
Oppdatert: 25.mai.2018 12:29

Våren i 536 eksploderte en vulkan i Nord-Amerika eller på Island, med et katastrofalt resultat for mennesker og klima. Temperaturen over store deler av kloden sank dramatisk fordi solstrålene ikke slapp gjennom askeskyene og folk døde i hopetall som følge av sviktende avlinger og hungersnød.

Spor etter vulkanutbruddene ble imidlertid bevart for alltid – blant annet i trærne på Hovin.

TØMMER OG ÅRRINGER

Raknehaugen som vi ser ble bygd i 552 og inneholder 75.000 tømmerstokker. Årringer fra dette tømmeret forteller forskere at trærne ble hogd i 551.

MR RAKNEHAUGEN TRAKK SEG: Overlater roret til andre

I vinter startet Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo (KHM) et klimaprosjekt med flere forskere. De skal studere forhistorisk klimautvikling, og en viktig del av dette er Fimbulvinteren i 536.

– Noen dager på jobb er bedre enn andre. Ved hjelp av gode venner og kolleger har vi fått være med å spore opp en av skivene fra tømmeret i Raknehaugen. Prøven blir en del av et spennende forskningsprosjekt om klimaendringer og vulkanutbrudd. En av årringene i tømmerskiva er fra 536, sier arkeolog Ola Rønne i Akershus fylkeskommune.

NYE METODER

Vulkanutbruddet har gjort at den årringen knapt er synlig. Dette samsvarer med det forskere i land som Chile, Irland, USA, Sverige og Finland har sett før, unormalt liten trevekst dette året og dermed en tynn årring. Det samme ser de etter et tilsvarende vulkanutbrudd i 542.

VAR MED PÅ UTGRAVING: Rolf kom tilbake til Raknehaugen etter nesten 80 år

Nå skal forskerteamet gå inn i de enkelte årringene før og etter 536-utbruddet, for å få ut værvarslingen for Folkevandringstiden.

TØMMERSKIVE

Raknehaugen har blitt undersøkt flere ganger, og særlig under den siste utgravningen i 1939/1940 ble diverse tømmerbiter gitt bort. Skiven som nå undersøkes tilhører biten til Raumnes historielag.

– De fikk den visst i sin tid fra Ullensaker historielag. Forskerne skal ta ut 30 prøver av hver årring slik at de får et detaljert bilde av klimaet før og etter 536. Årringen fra det året er for øvrig neste usynlig, sier Rønne.

– Hvor vanlig er det å forske på en trebit fra 536?

– Å få tilgang til så godt bevart tømmer er ganske unikt. Det eksisterer ikke mange steder, og selv tømmeret som er inni Raknehaugen er ikke nødvendigvis så godt bevart lenger, påpeker han og mener dette er et av de mest interessante forskningsprosjektene på mange år.

– Både i arkeologien og som et prosjekt i seg selv. Dette gir oss mye ny kunnskap, kan få andre effekter enn vi ser nå, og det er lett å forstå. Jeg synes det er viktig å formidle god forskning for publikum for å forstå verdien av god forskning, sier arkeolog Ola Rønne.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no