14. nov
 
Da jegeren møtte bydama
Å etablere et nytt hjem i voksen alder krever visse tilpasninger. Da Kjersti flyttet inn på gården til Hjalmar, var det kun to ting hun ikke fikk røre.

Publisert: 23.jan.2018 19:00
Oppdatert: 22.jan.2018 14:09

Gården Solbjør ligger idyllisk til oppe på en høyde, med utsikt over jorder og skog. Veien snor seg oppover til «berget der solen skinner». På tunet står et rødt stabbur, dekorert med gevirer fra elg, hjort og rådyr. Litt bortenfor: En lekestue, snekret av Kjersti Nørstebø-Solbjørs far, som en tro kopi av hytta han selv eide. Den ble fraktet til gården da Kjersti flyttet inn. Foran inngangsdøren står en stor bjørkerot, der Hjalmar Nørstebø-Solbjør har saget ut et hjerte som ryggstøtte: Ny kjærlighet, ny start.

Trengte tid

Om det er aldri så vakkert på Solbjør: Det var ikke et ønske Kjersti opprinnelig hadde, å flytte inn på mannens slektsgård, med skog på alle kanter.

– Det er kanskje uromantisk, men jeg var litt byfrøken, og trivdes med det, sier hun.

Han på sin side var ivrig jeger, med odelsrett. De var pluss-minus femti år, begge hadde vært gift før, og med ganske store barn på hver sin kant. Dagen etter frieriet i 2014 kunne ikke Kjersti la være å spørre:

– Du har vel ikke fridd for at jeg skal bo på gården?

Hun trengte litt tid for å bli komfortabel med tanken.

– Jeg skjønte at jeg måtte gi avkall på mye av mitt liv, sier hun.

Hjalmar tror det kan være litt ekstra utfordrende når man skal reetablere seg på en gård.

– Det er noen utfordringer der det er mye tradisjoner fra før. Man skal også gi rom for partnerens tradisjoner, sier han.

Våren 2015 flyttet hun inn. Sammen tok de fatt på oppgaven å skape et nytt, felles hjem.

Beholdt tapetet

De totalrenoverte hovedhuset, både utvendig og innvendig.

– Det skyldtes også at på et tidspunkt må man ta et tak på en gård, sier Hjalmar.

De bygde på inngangspartiet, og fikk større gang, et bad til, ny trapp og en stue med store vinduer i annen etasje, der Hjalmar har kontorplass ved et gammelt skatoll fra slektsgården på Kjerstis farsside.

Kjøkkenet fikk nye fronter, slipt gulv og ny planløsning. Ny, moderne peis i stuen. De fleste av gevirene fra Hjalmars mange jaktturer måtte ned fra veggen – og fikk ny plass på stabbursveggen ute. Premieskapene med trofeer fra den gang han var en riktig så habil skiløper og -skytter, ble også flyttet ut av stua.

Det er Kjerstis oldeforeldre som henger i store gullrammer på veggen i spisestuen. Et kinesisk skap hun fikk av sin bror, fikk også plass i stuen, og hun brakte inn noen gamle skap, en sofa og en kiste, typiske byantikviteter. Hun hadde også med kunst, flere bilder. Heldig var det at det største bildet fargemessig passer perfekt til den beigegule Biritapeten i stua. Den var nemlig hellig.

– Jeg fikk frie tøyler, men den fikk jeg ikke røre, forteller Kjersti.

– Jeg hadde behov for å beholde noe av det gamle, og Biritapeten er håndlaget, med sterke tradisjoner fra området, skyter Hjalmar inn.

Hun måtte også akseptere de gamle stolene rundt spisebordet. Riktignok synes hun tapetet ble litt bedre når de fikk pusset ned og vokset eikegulvet, malt taket hvitt og skiftet ut den gamle, dyprøde, buede skinnsofaen med nye stuemøbler – som de kjøpte sammen.

– Vi må ha noe felles. Vi hadde brukt mye tid på å mikse:hva er ditt, hva er mitt. Hva med vårt? sier hun.

Ny kultur

I den ene vinduskarmen på badet ligger Bibelen som Hjalmars foreldre fikk da de giftet seg. I den andre vinduskarmen ligger konfirmasjonsbibelen til Kjerstis farmor. Begge er glad i persiske tepper, så de ligger flere steder. Brudekjolen står utstilt på en utstillingsdukke i hallen i andre etasje, sammen med ett av flere bryllupsbilder.

I stuen ble et stort kaffebord skiftet ut med en mindre puff for å skape bedre romfølelse. På kjøkkenet fikk de laget en komfortabel sittekrok, der de også har TV. Det er der de er mest.

– Det handler om at vi bygger en ny kultur. Før var salongbordet stort fordi de flyttet seg inn i stuen og drakk kaffe der, sier Kjersti.

Vårt hjem

For Hjalmar var det viktig at de skapte et hjem som Kjersti ville trives i.

– Og så har jeg hatt stor tillit til valgene hun har tatt, sier han.

Kjersti ser på ham.

– Vi har da tatt valgene sammen, Hjalmar?

– Jo da, jo da, sier Hjalmar.

For Kjersti har vi-et og fellesskapet i oppussingsprosessen vært viktig.

– Ellers blir jeg bare en replassert brikke. Jeg vil heller ikke være interiør-Cruellaen, interiøret må gjenspeile at det er vårt hjem, sier hun.

Kartla likheter

De kartla tidlig: Hva har vi felles tradisjoner på? På hvilke måter har vi lik smak?

– Begge liker klassisk stil, påpeker Hjalmar, og understreker at de stort sett er enige om hva de synes er fint.

Når alt kommer til alt, har rehabiliteringsprosessen av huset vært en god prosess, synes de.

– Jeg har blitt bedre kjent med Hjalmar som en raus og endringsvillig person, som likevel står opp for det som er viktig for ham, sier Kjersti.

Og Hjalmar roser Kjersti for å passe på å sjekke ut med ham om endringene går for langt.

Hun har tatt jegerprøven. Han er blitt mer interessert i kunst og vin. Og nå kan de fortelle avisa om utfordringer og muligheter ved å skape et nytt hjem sammen i voksen alder.

– Du får markedsført gården din litt nå, Hjalmar! spøker Kjersti.

Han ler.

– Gården vår, svarer han.

Parpsykologi i oppussing

Tone Solli jobber som interiørpsykolog, og liker godt å jobbe sammen med par i overgangsfaser, som nyetableringer.

– Det har så mye i seg, både konkret innredningsmessig og følelsesmessig, sier hun.

Det finnes både særlige utfordringer og muligheter ved å etablere seg på nytt i voksen alder.

– Man går gjerne inn i det med litt mer ro og overskudd enn i småbarnsfasen. En del er mer bevisst hva de liker og har tryggere økonomi enn tidligere i livet. Men man kan kjenne på en blanding av glede over nye muligheter og sorg over det man må gi avkall på, sier hun.

I voksen alder har begge som regel hvert sitt fullt møblerte hjem. Interiørpsykologen oppfordrer par til å bruke muligheten til å bli litt kjent med hverandre ved å gå litt gjennom tingene sammen.

– Bruk litt tid på å utforske hva slags minner og historier som ligger i hverandres ting, og ta valgene sammen om hva som skal ut og hva dere vil beholde.

En nyetablering kan skape skjevheter i forholdet, særlig hvis den ene flytter inn hos den andre, og krever en særlig bevissthet om at også den som flytter inn, må få sette sitt preg på boligen.

– Noen velger å selge og etablere noe nytt sammen, fordi man da stiller mer likt, sier Solli.

Utfordringen er å få til noe felles.

– Alfa og omega i alle slike prosesser, uansett alder, er at man snakker sammen og tar hensyn til begge. Det kan det både bli konflikter og humor av, veier til å bli enda bedre kjent, understreker hun.

 
LYS: I andre etasje av påbygget fikk de inn et stort vindu. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
FELLES: Stolen er fra Hjalmars side, bildet fra Kjerstis. Møblene i stuen kjøpte de sammen. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no