20. sep
VANSKELIG: Presten i Feiring, Terje Kjølsvik, sier at denne uken har vært vanskelig for hele Feiring som bygd, for hver enkelt innbygger og for ham selv.
 
«Dette er en hendelse som aldri vil bli glemt»
Feiring er ei bygd i sjokk og sorg, etter at én av deres innbyggere denne uken ble drept. – Feiringene er tett på hverandre og sammen klarer de også dette, sier prest Terje Kjølsvik.

Publisert: 01.sep.2017 21:00
Oppdatert: 01.sep.2017 21:04

– Jeg tenkte at det kan ikke være dem. Det kan det ikke. Men så var det jo det. Tragedien hadde rammet to snille mennesker som alltid sa ja og som alltid var de hjelpsomme. Jeg fikk like mye sjokk jeg som alle andre, sier presten, som fikk det som skulle være en helt vanlig mandag, snudd på hodet.

Men han hadde en jobb å gjøre, samme hvor vanskelig den måtte bli. Der og da var det bare å gå inn i det.

ÅPNET KIRKEN

Kirkekontoret ringte. Det samme gjorde skolen og kommunens kriseteam.

– Feiring er ei bygd hvor alle kjenner alle, og vi bestemte oss raskt for å åpne kirken. Folk skal ikke sitte alene hjemme og stri med vonde tanker og følelser. Om ettermiddagen mandag søkte mellom 70 og 90 mennesker seg hit til fellesskapet. Jeg så flere som jeg ikke har sett på lenge i kirken.

– Selv for en prest blir vel ord fattige i slike tragedier?

– Det ble ikke sagt noe. Folk satt bare stille i benkene, tente lys, gråt sammen og trøstet hverandre. Jeg tror det var best slik, svarer presten.

TAR HVERANDRE FOR GITT

– Hvordan takler bygda det tragiske som har skjedd? En av bygdas egne innbyggere er brått revet bort, mens den andre på en annen måte også er borte for dem?

– Når det første sjokket og sorgen har lagt seg, kommer bygda til seg selv igjen. Hverdagen vil komme tilbake og livet vil gå videre. Det må det jo. Men dette er en hendelse som aldri vil bli glemt. Folk vil bære den med seg hele livet.

Presten forklarer at når slike forferdelige ting rammer, får man en vekker.

– Vi ser at vi ikke kan ta hverandre for gitt. Selv om man tror at naboen har det bra, sjekk det ut. Oppsøk dem og snakk med dem. Gi hverandre en klem eller en klapp på skuldra. Forhåpentligvis blir vi litt mer oppmerksomme på hverandre. Vi er så redde for å vise følelser. Det skal vi ikke være. Vis hvem du er, både i glede og sorg, og treffer vi på nære pårørende – ikke skygg banen. Du behøver ikke si noe, men bare vis at du bryr deg, sier presten.

VEIEN VIDERE

Nå kommer en begravelse for en av bygdas kjære.

– Vår oppgave er å ta vare på hverandre, i tiden før, under og etter begravelsen. Jeg skal være her for alle, men jeg innrømmer at begravelsen kan bli tung for også presten. Jeg har begynt å forberede talen. Jeg gruer meg ikke, men jeg må forberede meg ekstra godt fordi jeg vet at jeg også må takle mine egne følelser. Det har hendt at jeg har begynt å gråte under begravelser hvor jeg forretter, og jeg kommer nok også til å gjøre det nå. Men det kommer til å gå fint. Det er jo jobben min. Sakte vil bygda normaliseres igjen. Feiringene er tett på hverandre og sammen klarer de også dette, mener Kjølsvik.

ERKJENNER STRAFFSKYLD: Den drapssiktede ektemannen samtykket til varetektsfengslingen, og erkjenner straffskyld 

OBDUKSJONSRAPPORT: Kvinnen drept med kniv

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no