26. sep
 
Elvenabo speider etter ny flom – snøsmelting og mye regn kan gi reprise
Flom er nærmest blitt et sikkert vårtegn for Ivar Nakken og Anniken Brandt. – Vi er forberedt på en ny vårflom, sier Nakken.

Publisert: 04.apr.2018 21:00
Oppdatert: 04.apr.2018 14:53

NVE varsler over normal fare for stor vårflom. Det skal mer til for å skake opp elvenabo Ivar Nakken. Sammen med kona Anniken Brandt, har han Vorma som nærmeste nabo til Brandt-gården i Sundet. Blir det ny vårflom er det langt fra første gang .

– Åtte, ni, ti, elleve. Jeg kommer til elleve innrissede flomhøyder i flomsteinen her, sier Nakken. Flomsteinen står rett ved huset og Bankplassen i sentrum. Den høyeste målingen kom i 1789, fikk navnet Storofsen og ble målt til 10,10 meter (se fakta). Det er vårflommene som er de største i Mjøsa og Vorma. De fleste opptrer fra slutten av mai til midten av juli, ifølge NVE. Flom i Vorma innebærer en langsom vannstandsstigning på grunn av Mjøsa.

Måtte Vaske plenen

– Vi husker 2011- og 2013-flommen. Anniken bodde også her under 1995-flommen. Det var storarbeid med å få vasket plenen for sand, møkk og mudd fra flomvannet, sier Nakken.

– Hva tenker du om flomfaren?

– Det kommer helt an på hvordan været blir de nærmeste ukene. De som bygde dette huset var såpass framsynte at de satte opp en stor gråsteinsmur og lagde et jordgulv under huset. Det er ingenting der nede, kun rør inn og ut. Det gjør at vannet går inn og ut og ferdig med det, selv under flom, svarer Nakken. Han forteller en historie om når svigerfaren Trond Brandt inspiserte luka ned i kjelleren under 1995-flommen.

Flomvann fylte kjelleren

– Da sto vannet noen få centimeter under gulvet i dagens blomsterbutikk. De som drev på planet over hadde tatt forholdsregler og løftet varene en halvmeter opp fra gulvet, sier Nakken. Paret har hytte i Rondane. I påsken reflekterte de naturligvis over snømengdene i hytteterrenget.

– Samtidig synes vi ikke det var ekstraordinært mye snø i fjellet. Rondane så nokså normalt ut, men det er vel noe mer snø i lavlandet enn det har vært de siste årene. Flom for oss i dette bygget, slik det er bygd, er ikke noe skrekkscenario, med mindre det skulle bli langt over 1995-flommen, sier Nakken.

– Flommen er et naturlig tema rundt kjøkkenbordet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Hvor langt opp kommer den i år, liksom. Samtidig føler vi oss trygge på at det vil gå bra denne gangen også, sier Ivar Nakken.

– Snøsmelting og mye regn det verste

Raskt skifte fra kaldt til varmt etterfulgt av mye regn kan gi en ny storflom. Det sier vakthavende meteorolog Kristian Nordtun i NVE.

– Det er fortsatt mye snø i fjellet. Kommer det mye regn under snøsmeltingen i fjellet kan det komme en ny storflom. Men det har vært mer snø enn i år uten at det er blitt storflom. Det har også vært vesentlig mindre, men blitt storflom. Det er værutviklingen framover som vil avgjøre hvordan det blir, sier Nordtun.

Hold stikkrenner fri

– Basert på årets snømengder er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i Sør-Norge, uttalte Inger Karin Engen, hydrolog og flomvarsler i NVE da de kom med sin forrige vårflomanalyse. Dette gjelder for store vassdrag som drenerer fjellområder i Sør-Norge og for lavereliggende områder på Sør- og Østlandet. 

– Lavereliggende områder på Sør- og Østlandet er spesielt utsatt i år. NVE oppfordrer derfor både beredskapsapparatet lokalt og publikum – i første omgang i lavereliggende områder – til å gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser når snøen der begynner å smelte, uttalte Engen. Aktuelle tiltak kan være å sørge for åpne avløpsveier, som stikkrenner og kummer, for å sikre at vannet får fri passasje. Dette er også et råd Nordtun gir.

– Dette er et fint tiltak for å unngå utfordringer med snøen som smelter i hagen og lokalt. Det kan være et forebyggende tiltak for å unngå lokale oversvømmelser, sier han.

Fjern verdier

– Hvilke råd vil du gi i forkant av en eventuell flom?

– I forhold til de store elvene er det ikke så mye hver enkelt kan gjøre. Men det er naturligvis viktig å fjerne verdier, som biler og campingvogner, om det varsles flom. Ved flom er det opp til beredskapsmyndighetene i hver kommune å treffe egnede tiltak, svarer Nordtun. 

I 1995 var det mer snø enn normalt. Da kom det også mye nedbør. Dette, kombinert med varme, første til svært stor flom med omfattende skader spesielt i de store vassdragene østafjells. Mye nedbør kombinert med varme kan imidlertid føre til skadeflom også når det er lite snø. Det var dette som skjedde både i 2011 og 2013.

Mjøsa tappes for fullt

– Det er en del mer snø enn normalt. Det øker flomfaren, sier Hans-Christian Udnæs.

Han jobber for Eidsiva Vannkraft i Glommens og Laagens Brukseierforening. Udnæs forteller at flomutsatte Mjøsa nå tappes maksimalt for å ta unna mest mulig vann før en eventuell flom.

– Mjøsa tappes hver vinter. Det er ikke noe ekstraordinært med det. Men på grunn av den sene snøsmeltingen får vi tappet helt ned. Det skjer ikke hvert år. Det verste som kan skje framover i forhold til flom er at vinteren fortsetter som nå i flere uker til. Da får vi normalt sett en kort periode all snøen skal smelte på. Det hadde vært greit å komme i gang med snøsmeltingen, i hvert fall i lavlandet. Varmegrader om natta ville hjulpet mye, sier Udnæs. Han sier snøsmeltingen så langt har vært helt ubetydelig.

– Det bremses av kuldegrader hver natt. Vi ser det fortsatt ikke i vassdraget, sier han.

Flomsannsynlighet

NVE beregner sannsynlighet for flom ved å kjøre dagens vannlager (snø, grunnvann og vannføring) gjennom en hydrologisk modell.

Videre utsikter for vårflom finner NVE ved å bruke informasjon om været slik det har vært på samme tid hvert år siden 1957. De tar dagens vannlager og kombinerer dette med historisk vær siden 1957. Sannsynlighet for flom beregnes ukentlig for om lag 120 forskjellige steder i landet.

Mange flommer

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har registrert 20 flommer i Mjøsa som har nådd mer enn sju meter på den lokale skalaen.

Storofsen i 1789 var den største (10,10 meter). Også i 1808 og 1827 var det storflommer. I 1927 nådde vannstanden i Mjøsa 8,31. Da rant vannet helt inn til Eidsvold Blad-bygget og det ble rodd i gatene. Også i 1939 (7,29) og 1967 (7.72) var det store flommer. I 1995 ble det målt 7,94 meter.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no