14. nov
SKOTTER. Bodil Melbye Buraas holder seg med skotter av den mer raggete typen. På gården i Hurdal driver hun med skotsk høylandsfe.
 
Ettertraktede og raggete skotter i Hurdal
HURDAL. I Østgreina i Hurdal rusler 66 ettertraktede skotter.

Publisert: 28.nov.2014 13:41
Oppdatert: 27.jan.2017 12:33

Og de blir stadig flere. Bodil Melbye Buraas på gården Øvre Melbye holder seg med skotsk høylandsfe.

- De første dyra kom til Øvre Melbye høsten 2000. Siden den gang har besetningen bare økt. Siste skudd på stammen kom onsdag, men vi har fortsatt to av de første dyra vi kjøpte inn, forteller Bodil. Hun er sjuende generasjon som driver gården Melbye.

GAMMEL GÅRD

Både våningshus og den eldste delen av driftsbygningen er fra 1845. Da Bodil overtok i 1999, ble det ganske fort klart hva hun skulle satse på.

- Driftsbygningen var i så dårlig forfatning at det måtte gjøres store investeringer hvis vi skulle satse på vanlige kyr. Skotsk høylandsfe kan fint være ute hele vinteren, men de har mulighet til å søke takly om de ønsker det. Det ser ut som om de foretrekker å stå helt rolig å snø ned, for så å riste den hvite kappen av seg innimellom. Det virker som om pelsen er impregnert. Vannet preller av, forteller Bodil.

Rett utenfor vinduet ligger, står, rusler og spiser de 66 langhårede ruggene, som ikke er spesielt store - rundt 1,5 meter høye. Likevel innbyr de til respekt med sin kraftfulle kropp, lange ragg, store horn og brede hode.

PÅ DEN NATURLIGE MÅTEN

På Øvre Melbye foregår det meste på den naturlige måten. Der i gården er det ikke snakk om kunstig inseminasjon. Storoksen Bjarnulf gjør jobben sin, og han har et helt harem å ta av.

- Ingen av de andre oksene ypper seg mot ham. Han er den naturlige leder, forteller Bodil,

Oksen skiftes ut hvert andre år for å unngå innavl. Som regel bytter to produsenter okse - enkelt og greit.

- Kuene har omtrent samme syklus som oss mennesker. De går ni måneder med kalv, og fødselen går som regel helt greit.

Onsdag i forrige uke skjønte Bodil at noe spesielt var i gjære. Da ruslet alle dyrene, så nær som ei ku, nedover jordet.

- De andre skjønte at kua var i ferd med å føde og lot henne få fred, forteller Bodil.

Kalven går sammen med mora, som kan være produktiv i over 20 år, og dier så lenge hun tillater det. Det er kraftfull føde. Fettprosenten er på mellom åtte og ti.

Men ikke alt er fryd og gammen. Det hele har en bakside. Den er at dyrene er Bodils leveveg, noe som fort kan glemmes når dyrene får stell og småprat.

- Jeg sover dårlig natta før slaktebilen kommer. Jeg synes det jo det er vondt, men så fort bilen er ute av syne, går det greit, sier bonden.

Dyrene fraktes til Furuseth slakteri på Dal.

- Kortest mulig veg til slakteriet er det beste for dyrene, sier hun.

Etter slakt blir kjøttet fraktet til Smedstuen Gård på ØRN-feltet et steinkast unna. Der blir det skjært, vakuumpakket og lagt til mørning.

- Jeg tar opp bestillinger, henter kjøttet og kjører det ut til kundene. De fleste kundene er i nærområdet.

VIL GI ALLE MULIGHET

Kjøttet til skotsk høylandsfe er kjent for å være en delikatesse - mørt, kraftig og med en touch av viltsmak. Bodil kan ta langt mer for kiloen enn hva hun gjør.

- Jeg vil at den vanlige hurdøling skal ha råd til å kjøpe kjøtt fra Øvre Melbye gård, ikke bare folk i Holmenkollen og deromkring, sier hun.

Årsaken til viltsmaken, er at dyra om sommeren har samme kosthold som for eksempel elg.

- Driver du økologisk?

- Nei, ikke fullt ut. Dyra går på beite hele sommeren, og til vinterfor bruker vi gress som vi har kjøpt fra bønder i bygda. Kraftfor bruker vi ikke.

Horn med knekk

Dyra til Bodil har lange og litt skremmende horn med en flott knekk.

- Avhorning er helt utenkelig. Dyra bruker hornene som redskap, De bruker ikke hornene til å skade hverandre. Dette er dyr som er skapt for å ta seg fram i ulendt terreng i det skotske høylandet, derfor passer de så godt i Norge. Historien vil ha det til at dette var kyr som vikingene tok med seg fra Norge til Skottland. Holder den vann, er ringen sluttet.

- Hva med det raggete skinnet - brukes det også?

- Hittil har vi ikke brukt det, men etter den siste slaktingen, har vi bestilt to skinn som skal sendes videre til garving. Jeg er veldig spent å se hva det kan egne seg til.

KORTREIST FRAMFOR ALT

Bodil setter kortreist framfor alt - kort frakting av vinterfor, kort veg til slakteriet og kort veg ut til kunden. Det tjener miljøet best.

Produktene er ettertraktede. Nå er en avtale med Hurdalsjøen Hotell rett rundt hjørnet. Kjøttet fra Østgreina skal på en eksklusiv meny.

- Vi har allerede avtale om å levere kjøtt til Hurdal Verk folkehøgskole og flere av beboerne i Økolandsbyen, forteller Bodil.

- Leverer du bare biff?

- Å, nei - vi har kjøttdeig, biffkarbonader og spekepølse. I fjor solgt vi et halvt tonn karbonader, forteller bonden som har lagt sin elsk på de flotte dyrene fra det skotske høyland.

- De minner litt om små moskus. Hvordan der lynnet?

- Skotsk høylandsfe har et godt lynne. Alle er spesielle, og de er ikke aggressive mot folk, sier Bodil, som også har villsauer og vanlig, norsk sau på gården.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no