19. sep
 
Farer med funkishus
Skal du kjøpe funkishus, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan det bygges. Moderne funkishus er nemlig mer utsatt for å få skader, ifølge Mycoteams leder.

Publisert: 24.sep.2017 20:30
Oppdatert: 24.sep.2017 20:41

De såkalte funkishusene har for lengst inntatt det norske markedet. Flate tak, takterrasser og store vindusflater er blitt vanlig. Mer enn hver femte nordmann ønsker seg en moderne bolig, ifølge en undersøkelse i regi av Prognosesenteret, formulert i rapporten Future Living VII. Dermed er det bare å vente på skadene som vil oppstå, ifølge Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i Mycoteam.

Hans team er daglig ute og inspiserer hus, ofte etter at beboere har klaget på dårlig inneklima eller sprekker og fuktighet i fasaden. Jenssen ser at funkishusene ofte er særlig utsatt.

– Noen av disse løsningene er svært utfordrende å få til, sier han, og ramser opp funkisfarene som samlet sett skaper mest trøbbel.

Risikofaktorer

Først: Puss-systemer.

– Funkishus som ble bygget på 1930-tallet var gjerne i betong, og solide som bare det. I dag er puss-systemet noen millimeter tykt. Da blir det lett sprekker.

I tillegg: bedre isolasjon.

– Det er bra at man sparer energi, men fasaden blir kaldere og er dermed våt lengre.

Så er det maling.

– Man har fått mer miljøvennlig maling, som er bra. Men den tåler mindre. Det er ofte dyrt å utbedre skader på fasaden.

For ikke å glemme værendringer. – Vi har fått mildere vintre og mer nedbør, og dermed mer belastning på husene. Og så bygger jo folk ofte huset på toppen av en tomt, for å få utsikt, og der er det enda mer værutsatt.

Ofte er det knyttet særlig stor risiko til vinduene.

– De har gjerne ikke beslag over, og står ofte langt ut i fasaden. Fasaden går dessuten gjerne helt ned til terrenget, ikke som tidligere, da man hadde en halv meter grunnmur nederst.

Og så, bokstavelig talt på toppen av det hele – og typisk for moderne hus – er takutspringet ofte kuttet helt ut.

– Med alle disse risikofaktorene, burde man øke takutspringet, men i stedet fjerner man det. Samlet sett øker risikoen for at noe går galt, understreker Jenssen.

Fjerner beskyttelse

Et moderne uttrykk fordrer en helt annen oppmerksomhet rundt materialene som brukes, mener Trond Bøhlerengen, seniorforsker i SINTEF Byggforsk.

– I byggestilen man kaller funkis, skal det være minimalistisk, man fjerner ting. De såkalte funkishusene er jo gjerne firkantede kasser uten takutstikk, påpeker han.

Det skiller seg fra tradisjonell norsk byggetradisjon, med både takutstikk og skråtak.

– Når man velger denne moderne byggeformen, fjerner man det vi kaller konstruktiv beskyttelse: Ingen deler av bygget beskytter andre deler av bygget mot vær og vind. Vinduer, dører og alt som er i veggene får større påkjenninger fra vær, vind og sol. Da må man kompensere ved å velge mer robuste løsninger og materialer, som tåler påkjenningene. Man er for lite oppmerksom på det, mener han.

Mange hus i dag bygges med prefabrikkerte elementer eller moduler. Ifølge norsk lov skal slike løsninger dokumenteres, men det skjer ikke alltid.

– Det er risikosport. For det første er det brudd på byggeforskriftene, og for det andre er det ofte løsninger som overhodet ikke er vurdert eller kontrollert opp mot våre klimapåkjenninger, sier Bøhlerengen.

Fra SINTEF Byggforsks tidligere gjennomgang av skadesaker, går det fram at omtrent halvparten av skadene skjer på tak og fasade.

– SINTEF Byggforsk anbefaler totrinns tetting mot vind og nedbør på vegg, men flate tak bør utføres som varme tak med innvendige nedløp, forteller Sverre Holøs, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk.

Fukt

Skadene Bøhlerengen ser handler ofte om fukt, i forskjellige varianter.

– Med flere og større vinduer blir tettedetaljer rundt vinduene viktige. Det finnes mange dårlige tekniske løsninger, som ikke vil holde mål i fasader med typisk norske klimapåkjenninger, fremhever Bøhlerengen.

I tillegg til vindusskader, ser han at det fort oppstår skader i inngangsdører og dører fra terrasser og balkonger som mangler konstruktiv beskyttelse. Noen skader er små, andre er svært omfattende.

– Er man heldig, oppdager man skadene mens man er i garantiperioden. Med litt uflaks, kommer skadene etter noen år, og du vil bli møtt med argumenter som at «dette er en naturlig del av vedlikeholdet» eller at skadene skyldes manglende vedlikehold. Det er ofte feil.

Direktoratet for byggkvalitet er enige i at arkitekturen som mange av dagens husbyggere foretrekker ofte har løsninger og detaljer som kan være mer utfordrende enn mer tradisjonell byggeskikk.

– Funkishus kan stille større krav til at arkitekten og de prosjekterende utformer detaljer på en god måte, bruker gode materialer og i tillegg bygger korrekt, sier Knut Helge Sandli, senioringeniør ved Direktoratet for byggkvalitet, og påpeker:

– Det er de prosjekterendes ansvar å finne gode løsninger som tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. Løsningene finnes blant annet i byggdetaljbladene til SINTEF Byggforsk.

Dessuten er det krav om at en uavhengig tredjepart skal kontrollere utvalgte områder av bygget, og kommunen har mulighet til å pålegge ytterligere tredjepartskontroll og i tillegg føre tilsyn.

Enige i utfordringer

Direktoratet for byggkvalitet er enige i at arkitekturen som mange av dagens husbyggere foretrekker ofte har løsninger og detaljer som kan være mer utfordrende enn mer tradisjonell byggeskikk.

– Funkishus kan stille større krav til at arkitekten og de prosjekterende utformer detaljer på en god måte, bruker gode materialer og i tillegg bygger korrekt, sier Knut Helge Sandli, senioringeniør ved Direktoratet for byggkvalitet, og påpeker:

– Det er de prosjekterendes ansvar å finne gode løsninger som tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. Løsningene finnes blant annet i byggdetaljbladene til SINTEF Byggforsk.

Dessuten er det krav om at en uavhengig tredjepart skal kontrollere utvalgte områder av bygget, og kommunen har mulighet til å pålegge ytterligere tredjepartskontroll og i tillegg føre tilsyn.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no