19. nov
VINTERSPORT. «En dag i februar jeg tok en rolig skitur på den lille snøen som fantes i løypa, kom det en slik en på meg bakfra og ropte, tro det eller ei: «Løype!» Og jeg ropte opp i sinne: «Kan du ikke sykle om sommeren? Hæ?» «Nei, da går jeg på rulleski!» var svaret.» Arkivfoto: Bjørn Hytjanstorp
 
Sykle om sommeren? Nei, da går jeg på rulleski!
INVITERT. De sier at vinteren så langt i år, vi skriver begynnelsen av mars måned, er den mest snøfattige på minst 60 år, skriver Egil Ramdal i spalten "Invitert".

Publisert: 10.mar.2017 13:23
Oppdatert: 13.mar.2017 08:41

Mulig det. I alle fall har skia våre fått hvile i garasjen enn så lenge. De sier også at vi bare må venne oss til slike vintre heretter, med visse sporadiske unntak. Mildere blir det i alle fall, sjøl om strømregninga skulle tyde på noe annet! Men hva gjør det vel om klimaet blir varmere? Menneskene, særlig vi rike og velstående, har alltid vist en utrolig tilpasningsevne til mulige gunstige og ugunstige endringer i tilværelsen.

Vi drar til fjells for å gå på ski. Vi sykler i januar. Sydenturene øker i antall. Eksemplene ellers er mange.

TRENTE UT I SNØEN

Ta idretten: Da jeg var ung, og det er jo en tid sia, trente vi gutta på fotballaget ute i snøen og inne i gymsal. Mest uten ball, for forholda lå ikke til rette for langpasninger og finter.Vi løp mye, og trente styrke. Men vi, og alle andre fotballspillere, ville spille fotball!

Og for førti år sia kom den første kunstgrasmatta til Norge, i Harstad. Banen kosta fire millioner, en formue den gangen. 15. oktober 1977 blei den åpna, og Harstad IL fikk besøk av fotballgutta til Skeid, helt fra Oslo. Kampen endte diplomatisk nok 4 – 4, med hele 4000 tilskuere til stede. Snøen lå i meterhøye fonner rundt bana. En ny tidsalder for fotballen var rullet i gang, kan en trygt si: Å spille fotballkamp på gras, midt på vinteren, var nesten uforståelig og eventyrlig. I år, i 2017, førti år etter, bygger Eidsvold Turn Fotball sin kunstgrasbane på Myhrer stadion.

I Norge fins det nå over ett tusen slike baner, ikke uten svære miljømessige kostnader, har det vist seg! Men det er en annen sak.

BARNEHAGE MED EGEN SNØKANON

Med mildere vintre og våtere somre har nye trender og aktiviteter pressa seg fram. Skihopping om sommeren i plastbakker og 50-mila i langrenn på plastløyper. Den første skitunnelen for langrenn er bygd for lenge sia. Når skal vi arrangere det første innendørs hopprennet?

I slalåmbakker og andre anlegg har de allerede brukt kunstsnø i mange år.

Forleden så jeg en reportasje på TV om barnehager ett eller annet sted på Østlandet, der en har anskaffa snøkanoner slik at de små ikke skal glemme hvordan det er å skli og ake. Innendørs skøyteløp på kunstis har vært regelen i lange tider. I gamle dager sto vi på Bislett i ti kalde grader og drakk te med no´ godt i for å holde varmen. Ingen kunstis, ved mildvær blei det dårlige tider, bokstavelig talt.

SYKLE OM SOMMEREN?

Nå kan du sykle hele året, og hvor som helst! Vi har fått noe som heter «fat bikes» (for et navn!), der hjula er fire-fem ganger så tjukke som normalt. En dag i februar jeg tok en rolig skitur på den lille snøen som fantes i løypa, kom det en slik en på meg bakfra og ropte, tro det eller ei: «Løype!» Og jeg ropte opp i sinne: «Kan du ikke sykle om sommeren? Hæ?» «Nei, da går jeg på rulleski!» var svaret. Men på vanlige fortau gjelder det samme når rulleskiløperne kommer trillende.

PRAKTISK - MED KIRKEGÅRD I NÆRHETEN

Det fins også sykler med piggdekk til bruk på vinterføre. Det siste jeg så av «vill» sykling var noen gærninger som hadde dratt med seg tohjulingen opp på Svolværgeita (du leste riktig!), og «hoppet», med sykkel, fra den ene «hornet» til det andre. Praktisk da med en kirkegård like under fjellet.

I København fins et kjempebygg for behandling av avfall. Om noen måneder kan københavnerfamilien pakke ski og staver og ta turen ut til søppelforbrenningsanlegget en søndag for å kjøre på ski og snowboard i løyper som snor seg opptil en kilometer fra taket og ned mot bakken. «Snøen», underlaget, skal være av plast og kan brukes hele året.

Og nå tar jeg på meg badebuksa og sklir ned skråningen til Vorma for en dukkert.

INVITERT: EGIL RAMDAL.

 
Fakta

Egil Ramdal

  • Født 1946
  • Bosted: Eidsvoll
  • Familie: Gift, to voksne barn
  • Pensjonist, sofaradikaler og tidligere lærer.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no