23. sep
 
Frykter reprise av storflommen i 1995
Husker du flommen i 1995 hvor Mjøsa og Vorma gikk langt over sine bredder, sveipte med seg hus og oversvømte store områder? Vær forberedt på at dette kan skje også denne forsommeren.

Publisert: 03.mar.2018 06:00
Oppdatert: 02.mar.2018 10:53

– Kombinasjonen regn og rask smelting av mye snø, kan føre til en storflom som vi hadde i 1995, sier vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, Per Egil Haga, til EUB.

Det er langt mere snø i fjellet enn normalt. Kaldt er det også. Om varmen kommer som en eksplosjon, er det flomfare på ferde.

Mye MER ENN NORMALT

Det er mye mer snø i fjellene som omgir Mjøas med sine sideelver nå enn hva som er normalt.

– Siste måling på Biri viste 121 cm snødybde, på Bjorli er det nå 119 centimeter, mens det ved Skjåk og Grotli er 107 centimeter snø. Dette er 30 til 40 prosent mer gjennomsnittet på denne årstida, opplyser vakthavende meteorolog Haga.

Men store snømengder er ikke det eneste som er unormalt. Den sterke kulda som nå ligger over landet, er heller ikke vanlig når det nærmer seg vår.

KALDT I FIRE UKER TIL

Det er heller ikke utsikter til at det skal bli vårdrag i lufta med det første – og det er heller ikke godt nytt når det gjelder fare for flom.

– Vi har prognoser fire uker fram i tid. Den viser at det vil fortsette med en relativ kald og kjølig værtype fram til 25. mars. Det påvirker jo snøsmeltingen. I stedet for smelting, ser det ut at vi kan få påfyll av snø. Når kaldlufta blir liggende så lenge, får vi ingen gradvis nedsmelting og når væromslaget først kommer sent på våren, kan det komme brått og eksplosivt, sier Haga.

FÅR FØLGE AV NVE

Meteorologen får følge av hydrologen.

– Det er masse snø i fjellet, godt over normalen. Men det er jo litt for tidlig å konkludere med at det blir en storflom. Det er ikke gunstig at det holder seg kaldt så langt utover mot vår. I 1995 var det også mye snø i fjellet, og det ble en kombinasjon mellom rask snøsmelting og regn. Får vi samme fenomen i år, lover det ikke godt. For å unngå en storflom, må det bli en gradvis temperaturøkning over en lengre periode. Det kan flomme i både bekker og elver, men det er primært langs de større elvene på Østlandet at skadeomfanget blir stort. Jeg vil anbefale folk å følge med på NVEs egen flomvarsling – varsom.no, sier hydrolog og vakthavende flomvarsler ved NVE, Peter Borsanii, til EUB.

Ser flomfaren og er forberedt

Eidsvolls ordfører, John-Erik Vika, liker ikke tanken på at vi kan få en storflom som i 1995.

– Jeg ser at det kan skje, men jeg håper jo at vi skal unngå flom. Oversvømmelsene i 1995 gjorde stor skade, sier ordføreren. 

Vika sier at et beredskapsmøte i kommunen er like om hjørnet. 

– Fare for flom vil være et aktuelt tema der. Vi skal ta stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk om det blir en storflom. I bunnen ligger erfaringene fra 1995 og mange lignende flomsituasjoner i Norge. Vi har også gode samarbeidspartnere, blant annet NVE, sier ordføreren. 

I 1995 ble Sundet unntaksområde da Vorma gikk langt over sine bredder. 

Forsvaret ble innkalt for å bygge sandvoller for å holde vannet ute, men vannet lot seg flere steder ikke stanse. Den gangen var dronning Sonja på befaring for å se på skadene og tiltakene som var satt i verk. 

 
BANKPLASSEN: Hele Bankplassen sto under vann og det ble bygget en demning for at ikke gata skulle bli oversvømmet. ?Foto: Jan Arne Sandholtbråten
POSTBÅT: Posten kom fram, om man så måtte bruke båt.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no