18. okt
 
Den var omstridt og omdiskutert. På 20 år har flyplassen slått nær alle prognoser
Etter 20 år snakker få om tåke og manipulerte værundersøkelser og flere om alt det positive flyplassen har gitt regionen. – I dag er det ikke lett å se hvor regionen hadde vært uten hovedflyplassen, sier Jo Kobro.

Publisert: 04.okt.2018 20:30
Oppdatert: 04.okt.2018 21:08

I tolv år var han informasjonssjef på Oslo Lufthavn. Nå er han tilbake i avgangshallen på Gardermoen. Reisende med trillekofferter haster forbi. Noen på vei mot sikkerhetskontrollen. Andre smilende på vei bort til innsjekkingsskrankene.

– Selv de mest optimistiske er blitt overrasket over den formidable utviklingen flyplassen har gitt, sier Jo Kobro.

Han er som alltid like velkledd og blid. Mannen som fra 2000 til 2012 jobbet som kommunikasjonssjef på hovedflyplassen. Like etter at han sluttet fikk han påvist Parkinsons sykdom.

Høylytte diskusjoner

– Det er en forbasket greie, men heldigvis dør du ikke av den. Men jeg er forberedt på å dø med den, sier Kobro.

Han snakker om tsunamien i 2004 og askeskyene i 2010 som de største utfordringene som informasjonssjef. Det kommer vi nærmere tilbake til. Først går vi 25 år tilbake i tid. Til en augustdag i 1993. Som den 13. statsråden som behandlet utbyggingen av ny hovedflyplass, tar samferdselsminister Kjell Opseth det første spadestikket til den nye hovedflyplassen.

Gjennom flere tiår hadde Gardermoen som lokasjon vært gjenstand for høylytte diskusjoner og meningsutvekslinger. Allerede i 1946 var den blitt foreslått som ny hovedflyplass for Østlandet. I 1970 anbefalte en regjeringsrapport at den nye hovedflyplassen burde ligge på Hobøl. Tidspunktet ble satt noe fram i tid. I 1983, etter intens jobbing fra flere politiske partier, vedtok Stortinget å beholde Fornebu. Det ble heller besluttet å utvide med en større terminal der. Men trafikken økte i stadig høyere takt. Det ble etter hvert klart at Fornebu slet med å takle mengden, og allerede i 1985 måtte all internasjonal trafikk flyttes til Gardermoen. Parallelt med dette ble arealene som 15 år i forveien var satt av i Hobøl frigitt. Gardermoen pekte seg nå ut som et framtidig alternativ, men kappløpet var ikke over. På dette tidspunktet ble nemlig Hurum lansert som et alternativ. Regjeringen gikk da også inn for Gardermoen, men i 1988 bestemte stortingsflertallet seg for å legge hovedflyplassen til Hurum. Dette førte til at daværende samferdselsminister Kjell Borgen valgte å fratre sin stilling.

Men flyplassdramaet var langt fra over. Allerede året etter – i 1989 – kom det rapporter om ugunstige værforhold på Hurum. Mange – deriblant piloter og meteorologer – tok kraftig til motmæle. De mente undersøkelsene var manipulert. To ulike regjeringskomiteer ble oppnevnt for å komme til bunns i saken. Begge konkluderte med at det ikke var uregelmessigheter i undersøkelsene. Hurum var ute av kappløpet og Gardermoen ble igjen anbefalt av Regjeringen. På dette tidspunktet i prosessen begynte det å haste. Høyre, som opprinnelig hadde Hobøl som sitt favorittalternativ, støttet Arbeiderpartiet i Gardermoen-alternativet. 8. oktober i 1992 – på dagen seks år før den offisielle åpningen – vedtok Stortinget så bygging på Gardermoen.

Debatten fortsatte

Men selv i lang tid etterpå fortsatte debatten med uforminsket styrke. Det ble stadig hevdet at dokumentasjonen var forfalsket og at Gardermoen var valgt på feil grunnlag. Men til tross for motstand vokste hovedflyplassen fram. Byggeperioden pågikk fra 13. august i 1993 til oktober i 1998. 20 år senere er det enkelt å konkludere med at Oslo Lufthavn har gjort en rekke prognoser til skamme. Se bare her:

Før byggevedtaket ble fattet i 1992 la man til grunn at Oslo Lufthavn skulle ha 23,8 millioner reisende i 2020. Dette tallet ble passert allerede i 2014. I 2017 hadde flyplassen 27,4 millioner reisende.

I forhold til inntektspotensial for flyplassen sa prognosen 350 millioner i kommersielle inntekter og 1,1 milliard i trafikkavgifter i 2020. Allerede i 2017 var tallet langt høyere, nemlig 3,7 milliarder i kommersielle inntekter og 2,1 milliarder i trafikkavgifter.

Hva gjelder innbyggertallet på Romerike sa prognosen cirka 232.000 i 2018. 1. januar var tallet hele 286.000.

I perioden 2001 til 2017 økte antallet foretak på Romerike fra 10.833 til 19.306.

Bjørn Erik Nyberg fra Jessheim var leder av infosenteret på Oslo Lufthavn fra 1990 til 1999, og var dermed på mange måter Jo Kobro på 90-tallet.

– Sommeren 1990 fikk jeg en henvendelse fra Luftfartsverket. De ville ha meg i et tre måneders informasjonsvikariat. Det stoppet først etter ni år, humrer Nyberg.

Han ble også forespurt om å være informasjonsmedarbeider i forbindelse med OL på Lillehammer. Valget falt på flyplassprosjektet. Det har han aldri angret på.

– Det ble raskt mange spekulasjoner rundt dette. En ny storflyplass på Gardermoen kommer ikke akkurat hver dag. Én av de første oppgavene jeg gikk løs på var å lede to informasjonsmøter – i Ullensaker og Nannestad. Det skulle være helt likeverdig. Ingen skulle få mulighet til å spekulere på noe, sier Nyberg.

Inviterte direkte på radioen

Han har tatt vare på en rekke bilder og avisutklipp fra den begivenhetsrike tiden. Stillingen hans, som i starten rettet seg mot Hurum-alternativet, sirklet mer og mer inn mot Gardermoen.

– Vi etablerte et informasjonskontor i de tidligere arbeidsbrakkene som Luftfartsverket og entreprenøren hadde brukt. Der holdt vi åpent hver eneste dag. Serverte kaffe fra en nytraktet kolbe og kjeks handlet inn hos Østli. Vi hadde en videospiller og en liten TV-skjerm. Dit kunne lokalbefolkningen komme og spørre om alt mellom himmel og jord, sier Nyberg.

– Hva var folk mest opptatt av?

– Hvor kommer rullebanene? Hvordan blir innflygingstraseene og hvor går de? Hvordan er grunnforholdene? Hvordan blir flystøyen? Det var bare noen av spørsmålene, svarer Nyberg.

Av avisutklippene er det ikke vanskelig å lese at han hadde mer enn nok å henge fingrene i på den tiden.

– I løpet av årene infosenteret var oppe hadde vi cirka 250.000 besøkende. Det var vilt mye folk som kom innom oss, sier han.

Han husker én historie spesielt godt. Det var midt under cupfinalen. På NRK-radio sa de at det var cupfinale. Og at det ville komme mye folk.

– Det var søndag og i bilen på vei opp til Gardermoen tenkte jeg at det er vel ikke alle som vil se på fotball. Det kan jo hende noen har lyst til å gjøre andre ting også, sier han.

Nyberg ringte derfor inn til radiokanalen. Direkte på lufta reklamerte han for omvisningsmuligheten som fantes på Oslo Lufthavn. Minutter senere fikk han oppleve hvilke konsekvenser det fikk.

– Det ble helt kaos på Gardermoen. Folk hadde kastet seg i bilen og kom kjørende fra Østfold, Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland og Akershus. Det var nesten ikke parkeringsplasser å oppdrive, og folk ble sinte i lurvelevenet. Vi hadde selvsagt ikke kapasitet til å ta imot så mange. Etter det ble jeg mer forsiktig med å annonsere for tilbudet vårt på direktesendt radio, humrer Nyberg.

Han ble lenge kalt flyplass-Bjørn og infosenteret ble omtalt som folkeinfoen.

– Dit kom alt fra velforeninger og grendelag til privatpersoner som ville stille spørsmål og kikke rundt på flyplassen, sier han.

Stilt til veggs av kinesere

– Hva er det beste og verste med flyplassen?

Nyberg tar for seg de negative sidene først.

– Det var to ting som jeg husker gjorde spesielt inntrykk på meg. Det ene var ekspropriasjon av eiendommer som mange opplevde. Det andre var selve flytteprosessen de ble utsatt for. Mange fikk advokatbrev i posten. De fikk tilbud om advokathjelp i forbindelse med tvangsflyttingen. Men bare det å åpne brevet gjorde at folk nesten fikk hjerteinfarkt. Noen hus ble revet. Andre ble flyttet. Det var vondt å se hvordan dette påvirket folk, og vi som jobbet med informasjon på denne tiden hadde det ikke noe enkelt. Jeg kjente at det tok meg, og selv om jeg hadde en arbeidsgiver å tenke på delte også jeg sorgen, frustrasjonen og sinnet. Jeg følte mange ganger at jeg var på beboernes side, sier Nyberg.

Jessheim-mannen husker spesielt godt hvordan han ble kjørt skikkelig til veggs av noen kinesere.

– Det skulle bygges 20 nye flyplasser i Kina, og mange grupper kom til Norge for å høre hvordan vi gjorde dette. De synes Gardermoen-beboerne ble utsatt for en umenneskelig prosess og leste kapitalisme med store bokstaver. De var sjokkert over hvordan folk ble behandlet, sier Nyberg.

Han lurte derfor på hvordan kineserne selv bygde flyplasser.

– De svarte at de måtte bygge nye landsbyer til befolkningen. Med hus, skoler, forsamlingshus og kirker. Og så flytter alle menneskene dit, sier han.

Når han skal trekke fram de mest positive sidene med flyplassen nevner han boligbygging, innbyggervekst, nye arbeidsplasser og utviklingen til Jessheim by.

– I 1990 og tiden før var Jessheim bare et sted du kjørte gjennom på Trondheimsvegen med to bensinstasjoner og én kiosk. Flyplassen har vært en formidabel vitamininnsprøyting for hele Øvre Romerike. Tusenvis av nye arbeidsplasser er skapt, både innenfor og utenfor flyplassgjerdet. Dette er noe som bare vil fortsette å utvikle seg positivt i årene framover, sier Nyberg.

Anton Granhus var EUB-journalist under framveksten av den nye hovedflyplassen på Gardermoen.

– Det beste er arbeidsplassene på Øvre Romerike. Det verste er resten: Nedbygging av matjord, flystøy, folk som ble revet opp med rot og fikk ussel erstatning og nå uvissheten om hva som skjer videre med båndlegging og videre utbygging av flyplassen, sier han.

Tilbake hos Jo Kobro i avgangshallen snakker han om alle årene som er gått for flyplassen. Han sier utviklingen har overgått alle spådommer. Foreløpig er det heller ingenting som tyder på at det vil bremse opp.

– Nei, det vil fortsette å øke på. Alt tyder på flere reisende i årene framover, sier Kobro.

Jovial til tusen

Som informasjonssjef var han kjent som blid, åpen og utadvendt. Han ble hentet til oppgaven fra Turistkontoret på Lillehammer, og var alltid tett på kollegaene på flyplassen. Jo startet alltid arbeidsdagen med en rusletur rundt på flyplassområdet. For å se at alt var som det skulle være og snakke med sine gode kollegaer.

– Var du alltid ærlig om alt til oss journalister?

– Ja, det har alltid vært en kjepphest for meg. Jeg skal aldri lyve om noe som helst. Jeg fortalte alltid det jeg kunne si, sier Jo i dag.

– Men du kunne ikke alltid si alt?

– Nei, det er helt riktig. Noen ganger måtte jeg selvfølgelig holde kortene tett til brystet. Det er ikke all informasjon som egner seg ute i offentligheten. Men det er noe helt annet enn å lyve.

Kobro hadde alltid mobiltelefonen på om nettene. Han kunne jo aldri vite når krisen kunne oppstå.

– Journalister som deg kunne ringe til de mest ukristelige tider. Det hendte ofte at jeg snakket med en journalist i 3-tiden på nettene. Da satt de og jobbet med en sak, og jeg måtte jo svare, sier Kobro.

Én gang ble han oppringt av en mann som snakket gebrokkent norsk. Det var under askeskyene i 2010.

– Er det Jo? Jo Kobro, spurte han.

– Ja, det er riktig, svarte jeg.

– Det går ikke noe fly. Hvor er flyet, ville han vite.

– Det er helt riktig. Det går ingen fly nå, svarte jeg.

– Jo, du må ordne et fly til meg. Du må et fly opp i lufta, sa han.

– Nei, dessverre. Det kan jeg ikke ordne. Ikke nå, svarte jeg.

Noen timer senere sto han inne på flyplassområdet. Snakket med noen kollegaer.

– Da kom mannen fra telefonen bort til meg. Hei, det er meg, Jo. Det er jeg som trengte fly. Da måtte jeg le, humrer Kobro i dag.

I dag jobber mer enn 12.000 mennesker på Oslo Lufthavn. I 2017 åpnet en ny terminal til 14 milliarder kroner.

– Hva husker du best fra alle årene som informasjonssjef?

– Det var nok de nevnte askeskyene og tsunamien i Thailand. Det var spesielt å se menn i boksershorts gå rundt på flyplassområdet på Gardermoen etter tsunamien. Etter askeutfordringene fikk vi forskjellige nyord, som askefast. Det var også spesielt, sier Kobro.

Troverdighet bygger tillit

Han trekker også fram positive ringvirkninger etter at hovedflyplassen kom til Gardermoen.

– Det er klart framveksten påvirket mange. Samtidig opplever jeg at de fleste i dag mener at flyplassen har gitt flere positive enn negative ringvirkninger. Det har gitt en oppblomstring i arbeidslivet og befolkningen har økt i stort antall. Det er selvfølgelig noen som sliter med flystøy og som synes det var trist å flytte fra husene sine. De skal vi ha respekt for. Men det er ikke flertallets opplevelse av dette, sier Kobro.

Han forteller også en søt historie som fortsatt varmer godt i hjertet hans.

– Moren til en jente i rullestol ringte meg. Hvert år fant hun på noe ekstra spesielt for datteren sin. For å glede henne litt ekstra. Hun lurte på om vi kunne gjøre noe for henne sammen, sier Kobro. Han la hodet i bløt og svarte først med å gi jenta en omvisning på flyplassen. Hun fikk blant annet være inne i et fly.

– Året etter snakket jeg med min kollega Københavns lufthavn. Vi ble enige om å ordne en flytur tur-retur København. Der fikk hun gjennomført julehandelen. Jeg blir rørt når jeg tenker på den historien den dag i dag. Det er slik det skal være å drive flyplass. Vi skal være der for de reisende, sier Kobro.

Han tar siste kaffeslurken, sjekker telefonen og smiler. Som han alltid gjør. Timer etter intervjuet tikker det inn en SMS.

– Var gøy å mimre litt. Troverdighet og tilgjengelighet bygger tillit. Det var styrende for informasjonsarbeidet, skriver han.

Jo Kobro er definitivt Jo Kobro.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no