17. nov
 
Med falkeblikk 85 meter over bakken
Passasjertallet på Oslo Lufthavn har tatt av og økt med 229 prosent på 20 år. Flygeleder Alf Erik Haugland fra Borgen er glad han ikke har høydeskrekk.

Publisert: 04.mai.2018 21:00
Oppdatert: 04.mai.2018 15:12

– Vår jobb er som en skuespiller eller artist. Det er der og da. Nå er du på scenen. Det er din opptreden og du blir bedømt i øyeblikket. Det er synlig og intenst når det står på. Når du legger fra deg mikrofonen og går til bilen er du helt ferdig.

Alf Erik Haugland fra Borgen i Ullensaker står i det aller helligste på Oslo Lufthavn. Flytårnet. Det er 91 meter høyt. Selve arbeidsplassen til Alf Erik og flygelederne ligger seks meter lavere. Derfra har et lag på inntil åtte personer full oversikt over fly som letter og lander og all aktivitet på bakken. Alt oppe i lufta skjer i tett dialog og samarbeid med kontrollsentralen i Røyken.

– Vi overvåker og styrer gjennomstrømningen på flyplassen. Fly langt borte eller høyt oppe i lufta snakker vi ikke med. Vår lille verden er fra Vorma til Romeriksåsene, fra Eidsvoll til Skedsmokorset. Og bare et par hundre meter opp. Vi har vår egen lille boble rundt flyplassen, sier han.

Vekst gir arbeidsplasser

På de mest hektiske sommerdagene er Oslo Lufthavn oppe i 800 flybevegelser. Tallene viser at hovedflyplassen har hatt en formidabel vekst siden startskuddet gikk 8. oktober i 1998. Antallet passasjerer var 12.002.981 i startåret. I fjor endte det på 27.482.486. I samme periode økte antallet flybevegelser fra 215.119 til 252.511.

Artikkelen fortsetter under tabellen

– Flere reisende gir flere arbeidsplasser i og rundt flyplassen. I dag jobber cirka 15.000 mennesker på Oslo Lufthavn. Dette er en økning fra 12.000 i 2001, sier Ove Skaug Halsos, seniorpartner i Oslo Economics.

På oppdrag for fylkeskommunene i Akershus og Hedmark, Øvre Romerike Utvikling, Hamarregionen Utvikling og Oslo Lufthavn, har konsulentselskapet kartlagt hvor mange Oslo Lufthavn sysselsetter direkte og via ulike former for ringvirkninger.

«De fleste jobber i flyselskaper, eller i tilhørende tjenester, men den sterkeste sysselsettingsveksten har vært innen hotell, restaurant og varehandel. En økt andel av de sysselsatte bor nå i nærheten av lufthavnen», står det i rapporten Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling.

– Det anslås at flypassasjerer som besøker Oslo og Akershus genererer en omsetning for bedrifter i regionene på nesten 22,5 milliarder kroner i året, sier Halsos.

Han deler inn flyplassens betydning i arbeidslivet i fire Arbeidsplasser direkte knyttet til flyplassvirksomheten, lufthavnrelaterte ringvirkninger, de indirekte virkningene på sysselsettingen og de katalytiske virkningene. Sistnevnte dreier seg om betydningen flyplassen har på beliggenheten til virksomhetene rundt flyplassen.

– På flyplassen jobber det rundt 15.000 mennesker i dag. Ringvirkningene av lufthavnen har vi anslått til drøye 10.000 arbeidsplasser, mens de indirekte virkningene ligger over 5.200. Vi har også regnet ut at de tilreisende flypassasjerers økonomiske forbruk genererer vel 17.000 årsverk, sier Skaug Halsos.

Glad miljøet er i fokus

Luftfartsekspert og professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier veksten til Oslo Lufthavn avspeiler flere ting.

– Sterkt norsk inntektsvekst, lavkost som kom inn fra cirka 1998 og dermed reduserte kraftig på priser og direkteflyginger som ga en enorm boost i weekend-markedet. At OSL er kommet på høyde med de andre tre store skandinaviske er bra for Norge, og ikke minst er det supert at vi gjennom for eksempel Norwegian har fått et langt bedre tilbud på langruter, sier Steen.

På spørsmål om hvordan veksten vil utvikle seg framover er han mer usikker.

– Markedet på kort- og mellomdistanse er modent, og veksten videre vil trolig være roligere der. På langruter er det nok rom for meg vekst, ikke minst mot Asia. Men dette henger jo også på diskusjonene med Russland angående Norwegian. Skjønt en økning over OSL til Asia kan også fort primært representere en økning i transitt. Store deler av passasjerene vil neppe stanse i Oslo. Endelig er miljøavtrykket i luftfarten mer og mer et fokus, slik at flyavgifter både her hjemme og ute vil kunne dempe veksten, poengterer Steen.

Tilbake i flytårnet snakker Alf Erik Haugland om de 20 årene som er gått siden han ble med på flyttelasset fra Fornebu og bosatte seg på Øvre Romerike.

– Kreativitet er én av evnene vi må jobbe mye med. I tillegg kommer det å kunne legge en plan, og så hele tiden ha evnen til å flikke, tilpasse og justere. Det må gå fort. På en kontrollsentral snakker de gjerne i minutter og mil. I Flytårnet er sekunder og meter. Alt er mye nærmere hverandre og du må være våken hele tiden, sier Haugland.

For å utføre jobben stilles det strenge krav til årvåkenhet og sikkerhet. Derfor kan det også skje hyppige endringer.

– Du kan ikke ha dårlige dager. Det sier seg selv at du må være konsentrert og på hele tiden. Vi har den samme muligheten som flygerne. Føler du deg ikke fit, fysisk eller psykisk en dag, har du plikt til å si ifra. Det blir akseptert. Du har fortsatt arbeidsplikt. Det betyr at du ikke jobber operativt, men at du heller bidrar på kontorsiden eller med andre oppgaver, sier Haugland.

Årlig helsegodkjenning

Totalt har 47 ansatte arbeidsplassen sin i Flytårnet. For å jobbe som flygeleder må de ansatte også gjennom en årlig medisinsk godkjenning. Når EUB besøker Flytårnet har én ansatt ansvaret for vestre rullebane og luftrommet vestover, én annen har stålkontroll på østre rullebane og luftrommet denne veien. Foran i tårnet sitter to kollegaer. De tar seg av alt som skjer på bakken. På jobb er det også en supervisor. Dette er en person som planlegger, kontrollerer de andre og ser i kortere og lengre løp og gjennomfører kvalitetskontroll.

– Alt jeg gjør påvirker kollegaen som sitter én meter unna meg. Derfor er det ekstremt viktig at alle fungerer optimalt, sier Haugland, som både jobber som flygeleder og supervisor.

– Hvordan vil du si flyplassen har utviklet seg siden starten i 1998?

– I starten var det vanlig at alle som jobbet her gjorde det på sin måte, enten det var bakkemannskaper, flyselskaper eller oss i tårnet. Det er det helt slutt på. Nå jobber alle tett sammen i en enhet. Vi vet vi er gjensidig avhengige av hverandre. Går det dårlig for SAS, vil det gå alle de andre på Gardermoen. Ta brøyting på vinteren som eksempel. Tidligere var det langt mer tilfeldig hva som skjedde og hvordan det ble gjort. Nå er det en bestemt mal som følges til punkt og prikke. Vi i tårnet planlegger trafikken på bakgrunn av det. Det har vært en formidabel utvikling på dette området, svarer Haugland.

Måtte evakuere tårnet

Fra tårnet har de oversikt over et stort område. En stor del av jobben handler om dialog med flygerne, det å sørge for at driften på flyplassen går mest mulig knirkefritt.

– På den første eller siste delen av en flytur snakker flygerne med oss i tårnet. Vi passer på at de har en ledig rullebane og at de kommer inn til riktig parkeringsplass. På de utgående flyene dreier det seg om riktig forarbeid og klarering så de vet hva de skal gjøre. Så starter vi de opp, takser ut og får de opp i lufta. Rundt oss skjer ting svært fort. Flyene er nærme hverandre. En viktig del av jobben er å overvåke alt som skjer og sjekke at instruksjonene vi har gitt er forstått og følges. Pilotene må derfor lese instruksjonene tilbake til oss slik at vi er sikre på at de har forstått det vi har sagt, sier Haugland.

Han husker én arbeidsdag spesielt godt. Det var 16. august i 2001. På Gardermoen ble det om vindkast på 57 knop, eller 110 km/t.

– Det var en helt spesiell værsituasjonen. Vi så det kom et voldsomt vær oppover. Det var som en mørkegrå valse. Trær blåste ned i Nannestad og vi måtte stoppe flytrafikken og evakuere tårnet. Det sto og svaiet i vindkastene. Jeg var superviser den dagen, og på vei ned var jeg sikker på at alle var evakuert. Det var de ikke. Plutselig fikk jeg øye på én som var på opplæring som sto ute på verandaen og røyket. Det var mildt sagt en spesiell opplevelse, sier Haugland.

Han husker også vakre soloppganger og solnedganger med panoramautsikt. I tillegg til utfordringer med vinterdrift.

– Det er det mest spennende og utfordrende vi gjør. Det å klare å få til god drift, mens alle værparametere jobber imot.

– Hva har Oslo Lufthavn betydd for Øvre Romerike som region?

– Det er en enorm motor, en katalysator, for Øvre Romerike. Vi bor i landets raskest voksende region hva gjelder innbyggertall. Det er utbygging og tilflytting. E6 er utvidet med firefeltsvei. Det skapes næringsliv på begge sider nordover. Senteret på Jessheim vokser. Flere nye skoler bygges. Folk trives bedre i vekst enn i nedgangstid. Jeg trives enormt godt. Uten Oslo Lufthavn hadde Øvre Romerike aldri vært der det er i dag, sier Alf Erik Haugland.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no