17. nov
 
Trond Harald skifter lysene som holder flyplassen åpen
For hver ekstra million reisende får flyplassen 500–600 nye arbeidsplasser. Trond Harald Hansen er én av dem, og han sørger for å holde flyplassen oppe ved å skifte lys på rullebanene.

Publisert: 06.apr.2018 21:00
Oppdatert: 06.apr.2018 19:53

– Klart det kan være surt å gå ut av bilen innimellom. Spesielt når det blåser og er ned mot 30 effektive kuldegrader.

Klokka er 04.37. Trond Harald Hansen sitter på huk utenfor bil 286 på østre rullebane på Oslo Lufthavn. Det er -9.2 grader og blåser 2,6 sekundmeter fra nord. Men Trond Harald dropper arbeidshanskene som ligger på dashbordet i bilen. Han har vært ute en vinternatt før. I hånda har elektromontøren fra Styri i Eidsvoll drillen. Alarmen har gått inne i kontrollsentralen. Han skifter ett av lysene på rullebanen.

– Det er cirka 10.000 lys i tilknytning til rullebanene. 50–60 prosent er LED-lys. De varer lenger og krever mindre vedlikehold. Det foregår kontinuerlig en overgang fra Halogen til LED, sier Hansen. Trond Harald er ansatt i Avinor. Han og elleve kollegaer jobber i turnus, og har i løpet av en seks ukers periode sju netter der skifte av lys og lysvedlikehold på rullebanene er en viktig del av skiftet. De starter elleve på kvelden, jobber til sju om morgenen og har en helt avgjørende jobb på flyplassen.

15.000 arbeidsplasser

– I ytterste konsekvens kan flyplassen bli stengt om det flere lys etter hverandre er slokket på rullebanene. Kommer det tåke og sikten blir for lav kan det skje, men målet vårt er selvsagt at det aldri blir en realitet, sier Hansen.

I 2014 jobbet 12.400 mennesker direkte knyttet til Oslo Lufthavn. Dette var en økning på drøye 400 personer sammenlignet med 2005 og 2001. Dette til tross for en betydelig økning i flytrafikken. Sysselsatte per million passasjerer ble redusert fra 752 til 539, viser en undersøkelse i regi av Oslo Economics. De har sett på Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling, og gjort en vurdering av lokale og regionale virkninger av landets hovedflyplass.

– Dette befester Oslo Lufthavns posisjon blant de mest effektive lufthavnene i Europa. De fleste av de sysselsatte jobber i flyselskaper eller i tilhørende tjenester, slik som catering, handling og drivstofforsyning, men disse bransjenes sysselsettingsandel er redusert fra 67 prosent i 2005 til 55 prosent i dag. Det har vært en stor sysselsettingsvekst innen hotell, restaurant og detaljhandel, fra 11 prosent av de sysselsatte i 2005 til 21 prosent i dag, skriver de i én av sine rapporter.

Det er også verdt å merke seg at en økt andel av de sysselsatte nå bor i nærheten av lufthavnen. I dag jobber cirka 15.000 mennesker på Oslo Lufthavn. Lufthavndirektør Øyvind Hasaas beskriver arbeidsplassen som en egen by på Øvre Romerike.

– Det er to-tre hundre bedrifter her, og alle sammen er viktige for at fly og passasjerer skal kunne ha en god opplevelse. Vi er alle tannhjul i et stort maskinere, sier Hasaas.

– Hva kjennetegner dem som jobber på flyplassen?

– Min opplevelse er at det jobber ekstremt mange og dedikerte medarbeidere her. De er fokuserte på oppgavene sine, og mange er opptatt av å yte det lille ekstra. Flyplassen i seg selv er bare en død ting, en teknisk installasjon. Det er vi menneskene som jobber her som skaper kulturen og lokalsamfunnet. Mange er stolte av å jobbe her, takknemlige for å gå på jobb hver eneste dag og har en stolthet over arbeidsplassen sin. Det er vi helt avhengige av, svarer Hasaas.

– Hvordan vil antallet ansatte utvikle seg i årene framover?

– På samme måte som i dag. For hver halvannen million ekstra passasjerer, kommer det tusen nye ansatte i snitt. Det er en utvikling som bare vil fortsette.

– Hvorfor er Oslo Lufthavn blant de mest effektive i hele Europa?

– Nordmenn har bygget opp svært effektive systemer, innenfor innsjekk, bagasje og mange andre ting. Vi har kommet langt i det digitale skiftet, og dette gir naturlig utslag innenfor automatikken. Dette er med på å skape effektiv drift på flyplassen, sier Hasaas.

Stadig mer automatikk

– Og snart kommer det førerløse brøytebiler på flyplassen?

– Dette er jobbet med over tid og testet ut på Fagernes. Det er naturligvis stor forskjell på Fagernes og Gardermoen. Men autonome kjøretøyer kommer mer og mer. Vi kan likevel ikke si at det om et gitt antall år ikke vil være førere i brøytetoget på Gardermoen. Det er uaktuelt, men det vil kunne være med og forenkle hverdagen til brøyterne, sier Hasaas.

– Hva med førerløse fly? Er det på gang?

Hasaas ler godt av spørsmålet. Han tviler på om det kommer med det første.

– Jeg tror ikke det vil skje i vår tid, men droner kan gjøre en jobb på forskjellige områder i samfunnet. Forskere vil for eksempel teste ut droner som kan transportere medisinske prøver, som blod, mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Det vil komme en utvikling, men droner får vi neppe se på Oslo Lufthavn med det første, svarer Øyvind Hasaas, vel vitende om at Luftfartstilsynet har fastsatt klare regler for droneflyging i nærheten av hovedflyplassen.

Tilbake på østre rullebane har Trond Harald Hansen skiftet lysarmaturen han jobbet med. Med slike oppgaver på nattskiftet må de alltid være to personer i den spesialutstyrte bilen. Owe Sanders fra Bravida er med denne natta.

– Vi har en viktig jobb. Det er viktig å være fokusert underveis. Slurv tillates ikke her, sier Sanders.

Han har helt rett. Skulle de for eksempel glemme igjen verktøy ute på rullebanen kan det få fatale konsekvenser. Det viktige arbeidet foregår av naturlige grunner om nettene. Da er flytrafikken nede på et absolutt minimum, og det er mulig å få nødvendig arbeidsro.

– Vi holder tett dialog med flygelederne i tårnet underveis. Det er de som avgjør om det passer at vi kjører ut og utfører oppdragene, sier Trond Harald Hansen.

Primærmålet er å unngå to mørke lamper etter hverandre. Da går alarmen.

– På et så stort anlegg vil det alltid være et antall mørke lamper. Alarmen går hos oss og i flytårnet om det er to mørke ved siden av hverandre. Målet er at det ikke er tilfellet når vi gir oss på skiftet, sier Hansen.

Han har jobbet på flyplassen siden 2011. I Avinor har Trond Harald vært ansatt siden 2015.

– Som en storby

– Da jeg jobbet som elektriker inne på terminalen tenkte jeg aldri over at lysene på rullebanene må skiftes manuelt. Det tror jeg egentlig ingen andre gjør heller. Men nå er det blitt en del av arbeidshverdagen. Det er jo på mange måter et evighetsarbeid. Det tar aldri slutt, men det er også spennende, sier Hansen.

Som elektromontør har han naturligvis også flere andre oppgaver. Strøm til fly, nesten alle sikringer og det meste som handler om elektrisitet på flyplassen er en del av stillingen.

– Vi har hele flyplassen som arbeidsområde, inne og ute, ja overalt, sier Hansen.

Alle lysene blir tatt med inn til elektroverkstedet. Der jobber tre reparatører åtte timer hver dag med reparasjoner. Først sendes lampene gjennom en stor vaskemaskin. Deretter skrus det lamper.

– LED-lampene får vi ikke reparert. De er vrak. Men halogenlampene jobbes det med. Det er et mål at de ikke skal kastes og at man skal kjøpe nye. De er som regel fullt brukbare og dermed kan de ha en verdi videre, sier Hansen.

Noen av lampene i verkstedet er merket TOC. C-en står for curve (sving). Det sier noe om plasseringen de er ment for. Alle lampene har et unikt nummer. Dette gjør det mulig å følge de opp i kontrollrommet. Hver enkelt kan skrus av. I bilen fordeler Hansen og Sanders oppgavene mellom seg. Den ene noterer i skjema og lukker lampens feilmelding etter at den er skiftet. Den andre utfører den fysiske skiftejobben. Bilen de sitter i er utstyrt med transponder. Da vet tårnet hvor de er.

– For meg er dette verdens beste arbeidsplass. Oslo Lufthavn er som en egen storby, sier Hansen.

Trond Haralds jobb

  • Trond Harald Hansen er 28 år og bor på Styri i Eidsvoll.
  • Han jobber som elektromontør på Oslo Lufthavn.
  • En viktig del av jobben er å skifte lys på rullebanene.
  • Lysene brukes for å markere rullebanen i mørke eller i situasjoner med dårlig sikt.
  • Lysene står langs kantene av rullebanen og på tvers i enden og i begynnelsen av banen. Lysene er retningsbestemt slik at et lys kan sees hvitt fra ene siden og rødt fra motsatt side. Tversfeltene i enden er grønne i begynnelsen (terskelen) og røde i enden.
 
Forskjellig farge: Noen av lampene er også utstyrt med ulike lysfiltre. På rullebanen er det både hvitt, grønt og rødt lys.
Stortrives: Trond Harald Hansen elsker jobben som elektromontør.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no