18. nov
SPENNENDE: - Jeg synes det er kjempespennende og interessant at Raknehaugen fortsatt kan være med på gi svar på historiske hendelser, sier leder Bjørn Erik Nyberg i Raknehaugens Venner. Arkivfoto: Glen Widing
 
Gravhaugen på Hovin bærer på svar om forhistorisk klima
Kulturhistorisk museum er i gang med et prosjekt om forhistorisk klimautvikling. Svarene kan ligge i Raknehaugen.

Publisert: 28.feb.2018 16:00
Oppdatert: 01.mar.2018 11:33

Det tverrfaglige klimaprosjektet som Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo (KHM) skal i gang med, involverer flere klimaforskere. I fem år skal de studere forhistorisk klimautvikling, og en viktig del av dette er Fimbulvinteren i år 536.

Da førte store vulkanutbrudd til kraftig nedkjøling av den nordlige halvkule. Forskerne mener de kan på svar på flere spørsmål om hva som skjedde den gangen ved å forske på tømmer fra Raknehaugen på Hovin.

– Det er virkelig spennende at Raknehaugen er valgt ut til dette prosjektet. Den gamle haugen slutter aldri å overraske meg, sier en glad Bjørn Erik Nyberg som leder Raknehaugens Venner.

Han har nå gått ut og etterlyst eiere av trebiter fra Raknehaugen.

– Haugen ble arkeologisk undersøkt i 1869-70, i 1939–40 og i 1992. Dessverre finnes det veldig lite materiale etter dem, derfor etterlysningen. Men trebitene må være store nok til å kunne skjære en skive med årringer, sier han.

ANALYSER

– Materialet fra Raknehaugen er et nøkkelmaterialet for å studere denne hendelsen mer i detalj. Vi har en stipendiat som arbeider med dette nå. Høsten 2017 ble to stammeskiver fra Raknehaugen i privat eie hentet til museet, og vi analyserer disse nå. Nytt utstyr på Biologisk institutt Universitetet i Oslo, muliggjør finmaskede analyser av isotopnivåer i tømmer, skriver professor Frode Iversen ved KHM til blant andre Raknehaugens Venner, og Romerike historielag.

Alle tømmerstokker har årringer. Forskerne kan dele hver enkelt ring i et visst antall sekvenser avhengig av tykkelse.

– Ved å analysere isotopverdier i sekvensene kan vi følge temperaturutviklingen gjennom ett enkelt vekstår med stor nøyaktighet, skriver han i sin søk etter tømmerprøver.

Stipendiaten arbeider med de to prøvene for å si noe om klimautviklingen fra 536 til 551, men trenger flere for at resultatene skal være statistisk signifikante.

– Derfor kunne det vært spennende for oss å undersøke om materialet til historielaget eventuelt egner seg for nye analyser, sier professoren.

– Jeg vet ikke om annet enn de to skivene i tillegg til en stor rotstokk som Norsk Skogmuseum på Elverum eier. Den er stor nok til å få sagd en prøve av, men hvis noen har eller kjenner noen som har treprøver fra Raknehaugen, så meld fra, sier Nyberg.

 
Utgraving: Raknehaugen har vært undersøkt tre ganger. Her fra utgravingene i 1939/40. Foto: Privat
TØMMER: Denne tømmerdelen lå i Raknehaugen og er i skogmuseet på Elverum sitt eie. Kanskje kan den gi forskerne flere svar. Foto: Bjørn Erik Nyberg
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no