23. sep
 
Her lekker 4 av 10 liter vann rett ut i bakken
Vannrørene i flere av kommunene lekker som en sil. I Eidsvoll anslås det at over 40 prosent av vannet aldri kommer fram til innbyggernes kraner.

Publisert: 25.jul.2018 20:30
Oppdatert: 25.jul.2018 20:55

– Problemet i Norge er at vann- og avløpsrør ble gravd ned og glemt. Det har ikke vært budsjettert inn tilstrekkelige midler til reparasjoner og vedlikehold i de tiår som har vært fram til nå. Fokus på lave kommunale avgifter kan ha hatt større fokus enn vedlikeholdsbehovet, sier virksomhetsleder Thomas Meisfjord i Eidsvoll kommune.

– Hva er resultatet?

– Lekkasjer fra rust, slitasje og økt forbruk, påpeker han.

Norske kommunale vannrør er gamle og lekk, og gjennomsnittlig renner 31 prosent av drikkevannet vårt ut i grunnen.

NÆR HALVPARTEN

Ifølge Kostra-tall fra 2017 mister Hurdal mest vann av våre kommuner. I 2017 forsvant 45 prosent, mot 65 prosent i 2015. Nannestad og Eidsvoll mister henholdsvis 41,8 og 40 prosent. Ullensakers rør lekker 14 prosent.

– Hva gjør dere for å tette?

– Vi tetter det vi oppdager, samt at de nye rørene vi legger er plast som skal holde lenger enn det som ble lagt tidligere. Men det vil ta flere tiår før alle lekkasjer er tettet, sier Meisfjord.

– Kan det gjøres raskere?

– Det blir et spørsmål politikerne må avgjøre. Legger vi ned mange nye rør øker de kommunale avgiftene. Det går en grense for hvor mye penger vi skal bruke og hvor mye vi kan pålegge innbyggere å betale siden dette er et selvkostområde. Men vi fornyer rørene våre jevnt og trutt.

REDDET DRIKKEVANNET: Kunne gått tomt

– Hva koster det per meter?

– Det er vanskelig å si, for det kommer helt an på hva vi støter på i bakken. Må vi ta hensyn til fiberkabler, strøm og annen infrastruktur når vi graver, øker prisen. Ullensaker har mer av det enn vi, derfor er det dyrere å grave der enn her, sier han.

MYE GAMMELT

Det er 29 mil med kommunale vannrør i Eidsvoll. Deriblant fem kilometer støpejernsrør og en mil med andre materialer fra perioden 1910–1940. Fire mil med asbestrør fra 1941–1970 ligger også i bakken. Hovedtyngden er fra 1970-årene og framover.

– Hvordan oppdages lekkasjer?

– Vi lytter på rørene enten innvending eller fra bakkenivå, så graver vi fram lekkasjen. Det beste er at de sprekker så mye at vannet spruter. Da stenger vi vannet umiddelbart og reparere skaden, sier driftsleder Arnfinn Hjell.

Meisfjord sikter nå etter gode arbeidsmetoder og god kontroll.

DYRERE: Må betale mer for vannet

– Det hjelper ikke å reparere hvis jobben gjøres dårlig. Derfor ansetter vi nå en gravekontrollør og flere prosjektledere som er politisk vedtatt, noe som gir oss bedre og raskere resultater. Vi opplever et godt samarbeid mellom administrasjon og politikken på dette området. Vi bruker flere millioner kroner i året på vannrør, og har som hovedmål å nå myndighetenes forventninger på to prosent utskiftingstakt innen kort tid, sier Meisfjord.

– Hva blir resultatet når ingen rør lekker?

– Da blir gebyrene lavere fordi brukerne ikke betaler for vann som blir borte, sier han.

MÅ ØKE UTSKIFTNINGSTAKTEN

Norske myndigheter vil at kommunene fornyer to prosent av vannrørene hvert år. Med den takten tar det 50 år å fornye alle gamle rør, men det er ikke realistisk skal vi tro Meisfjord.

– Utskiftingstakten vår er rundt 0,6 – 0,8 prosent i året. Målet er å komme opp på det kravet, men vi må være sikre på at det er kvalitet i arbeidet som utføres. Hvis jobben blir dårlig utført må vi gjøre den en gang til, og så blir det dobbelt så dyrt, påpeker han. 

– Kan dere gjøre jobben selv?

– Vi har ikke nok folk i dag, men vi gjør en del av den allerede. Det blir også billigere enn å leie inn eksterne firmaer. Det tar tid å snu dette, men vi har begynt, sier Meisfjord. 

– Hva trekker mest vann i disse tørketider?

– At mange huseiere setter på sprederen for å vanne plenen hver ettermiddag. Da ryker det fort en kubikkmeter i timen per hus, og det merkes godt på vannsituasjonen.

40 ÅR GAMLE

Gjennomsnittsalderen på kommunale vannrør i vårt distrikt er ca. 40 år. 

De tre siste årene har Nannestad fornyet drøyt åtte kilometer med vannrør, Ullensaker og Eidsvoll snaut fem kilometer hver, mens Hurdal fornyet 229 meter. Der er 2.100 innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning, mot 34.000 i Ullensaker, 18.000 i Eidsvoll og 10.000 i Nannestad, ifølge SSB.

Behovet for nye kommunale vannrør er stort, og preges av stort etterslep. Fra 2012 til 2014 var det en gjennomsnittlig fornyelsesgrad på 0,6 prosent i Norge. Med den farten tar det nær 160 år å fornye alle kommunale rør. Myndighetene vil at hastigheten skrus opp til to prosent årlig. 

– En årlig utskifting av gjennomsnittlig to prosent av vannrørene er grovt estimert til to milliarder kroner per år, står det i en rapport fra Mattilsynet, Helse- og omsorgsdepartementet, og Folkehelseinstituttet.

Utskifting er en naturlig del av driften dersom man skal unngå gradvis forfall. 

FARE FOR SYKDOM

Rørene beskrives som vannverkenes svake punkt, og én tredel av det norske drikkevannet vårt lekker ut i grunnen. Det er mye mer enn mange europeisk land. 

– Fordi vannrør ligger i samme grøfta som avløpsrør, som også lekker ganske mye, er det en stor fare forurensing ved rørbrudd eller reparasjoner. Når trykket faller i vannrørene kan forurenset grøftevann bli sugd inn. Canada har påvist at rundt 14 til 40 prosent av alle tilfellene av mage- og tarmsykdom kommer av denne typen problem med drikkevannet, skriver de en rapport fra 2017. 

– Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannrør går så sent at problemet med forurenset drikkevann trolig kommer til å øke med årene. I tillegg vil mye nedbør øke faren for flom og ras, og dermed øker også faren for brudd på vannrør. Av ulike årsaker blir som regel ikke sykdomsutbrudd forårsaket av dårlige rør oppklart, men forsking har vist at det er en altfor stor forekomst av akutt mage- og tarmsjukdom etter forbigående fall i vanntrykket, påpeker Folkehelseinstituttet i rapporten. 

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no