16. nov
 
Første jul uten pappa – historien om den brutale spillvirkeligheten
Truong Tran slet så tungt med spilleavhengighet at han valgte å avslutte livet sitt. Nå deler familien hans historie for å rette søkelyset mot spilleavhengighet og bidra til å hjelpe andre.

Publisert: 29.des.2017 21:00
Oppdatert: 30.des.2017 07:30

Del 1: Familien

Det er desember. Julens måned. En julestjerne henger i vinduet. Utenfor ligger et lett snødryss på bakken. Juletreet er pyntet og på en radio i det fjerne synger Maria Mena «Home for Christmas». Rundt bordet i leiligheten på Dal i Eidsvoll sitter Anne Bolsø og Malin og Milla – døtrene hun og Truong har sammen.

– Vi perler. Disse figurene skal vi ta med på graven til pappa, sier Malin.

Brått og uventet

– Jeg og pappa pleide å leke med lego. Vi hadde et Elsa-slott og et dyrehus med to hester. Også hoppet vi på trampoline eller lekte i barnehagen da det ikke var noen andre der. Vi sov hos pappa annenhver helg, og pleide å se han på fotballbanen. Han var flink, flinkere enn deg. Han hadde gjort det siden han var liten. Jeg savner pappa. Savner du pappaen din?

– Det er klart det er vondt og vanskelig. Tomt. Vi savner Truong, og nå er det jul. Det gjør savnet ekstra stort og merkbart, sier Anne Bolsø.

Del 2: Fotballspilleren

Jeg tenker på de kompromissløse taklingene, hvordan Truong alltid var så flink til å lese spillet, spensten som fikk ham høyere enn de fleste i hodeduellene, lederegenskapene som ofte gjorde ham til kaptein, de humørfylte kommentarene. Han var en leder på og utenfor banen. Som spiller var han alltid like blid, slo av en prat med oss der ute på banen. Uavhengig av resultat. Det er ikke mange motspillere du husker fra din aktive karriere, men Truong husker jeg. Han slo alltid av en prat, tok seg alltid tid.

– På laget var Truong og jeg av den «eldre» garde. Samtidig hadde vi barn på samme alder, så vi hadde god kontakt. Den dag i dag så merker vi fortsatt at det mangler én i garderoben, du mangler én som sier akkurat det han mener hele tiden, og gjerne er uenig med andre kun for å være uenig. Jeg sveiper ofte innom tanken; Hva hvis Truong hadde vært her? Han var en person som alltid ønsket å glede andre, og spurte alltid om det var noe han kunne gjøre for en. Alltid med på en spøk, og ville alltid vinne kamper. Truong kalte meg alltid for Økland, både med laget og hjemme. For hver gang da jeg traff barna hans så het jeg bare Økland. De visste ikke hvem Jon Erik var, sier Jon Erik Økland, kaptein på Eidsvold Turn.

Ull/Kisa, Hauerseter og Eidsvold Turn – Truong gikk alltid foran. Men spillingen–den utenfor banen hadde også en mørk bakside.

Del 3: Spilleavhengigheten

Truong døde brått og uventet 21. juni. Han ble ikke mer enn 29 år gammel. Her er et utdrag av en telefonsamtale Anne Bolsø, samboer på tidspunktet, overhørte mens han fortsatt var i live:

– Setter du inn 1.000 kroner, får du 4.000 ekstra å spille for.

– Ja, men det har jeg ingen interesse av.

– Jo, kom igjen. Du hører hva jeg sier. Du får 4.000 kroner i ekstrainnsats.

– Du, jeg er spilleavhengig. De siste månedene har jeg klart å la være å spille. Derfor er jeg ikke interessert i å begynne å spille igjen. Jeg vil holde meg spillefri. Jeg har ikke noe lyst til å begynne. Jeg ønsker heller ikke at du skal ringe meg igjen.

– Men hører du ikke hva jeg sier? Du kan få 4.000 kroner ekstra, hvis du setter inn 1.000 kroner selv.

Anne Bolsø reagerer med sjokk og vantro. I flere uker har samboer Truong klart å holde spilleavhengigheten i sjakk. Han har stagget demonen i kroppen, og latt være å spille. I den andre enden snakker en dame fra et spillselskap. Hun prøver å få Truong tilbake som spiller. Tilbake til avhengigheten.

– Det er forkastelig

– Der satt hun og forsøkte å hanke ham inn igjen. Hun ga seg ikke, selv om Truong åpent fortalte at han var spilleavhengige og at han ikke var interessert i å snakke mer med henne. Der sitter de sikkert med historikk og ser at han pleide å spille mye. At innsatsen har gått ned i det siste. Så gjør de jammen meg et forsøk på å få ham tilbake. Tilbake til spilleavhengigheten igjen. Det er så forkastelig, sier Anne Bolsø.

Vi treffes første gang i oktober. Utenfor vinduet blåser to løv av et tre. De seiler forsiktig gjennom luften. Det renner noen regndråper nedover stuevinduet.

– Vi har vært mye lei oss. Snakket mye om Truong. Om alle de gode tingene med pappa, sier hun.

Hun og Truong var ikke sammen på slutten, men kjærligheten tok aldri slutt. Det var bare det at det ble for mye å svelge til slutt. For mye å ta innover seg.

–Vi ble sammen i 2008. Spilleavhengigheten startet for hans del to år senere. Men det visste ikke jeg da. Han holdt det helt skjult for alle de nærmeste i to år, sier Anne.

– Hvordan fant du det ut?

– Han hadde omtrent spilt bort alt vi eide og hadde. Hadde lån langt oppetter ryggen. Dessverre er det så enkelt å ta opp lån i dag. Så lenge du ikke har betalingsanmerkninger, så står bankene klare til å gi deg lån. For Truongs del betydde det at han kunne betjene lån ved hele tiden å ta opp nye lån. Dermed fikk han ingen betalingsanmerkninger og kunne fortsette å spille med stadig tilsig av frisk kapital–uten at vi rundt merket noe, sier Anne.

Han gjorde alt via nettet. Spillingen og nye lån. På seg selv og på henne. Helt i skjul og hemmelig.

– Han hadde to personligheter, en demon som sto for spillingen og hyggelig, snille og fine Truong som alle kjente og var glad i. Den ene holdt han stort sett helt for seg selv. Den andre ble alle en del av, sier Anne.

I 2012 kom alt fram. Truong la kortene på bordet. Fortalte at han hadde spilt opp over 800.000 kroner i gjeld.

– I tillegg var det flere regninger som ikke var betalt, sier Anne Bolsø.

Del 4: Vennene og familien

Truong var den eldste av seks søsken.

– Det som skjedde med storebroren min har påvirket meg og oss mye. Dette året har virkelig vært vanskelig, og det er ekstra følsomt nå i forbindelse med julehøytiden, sier Trung Tran (25).

Han husker broren som et oppkomme av ideer, alltid blid og positiv.

– Vi køddet alltid slik brødre gjør med hverandre. Han var en bra fyr, og kommer alltid til å være et forbilde for meg.

– Hva tenker du om spilleavhengigheten han slet med?

– Det er selvsagt forferdelig. Det var noe han for det meste holdt for seg selv. Han tok seg av oss – uansett. Derfor var det så sjokkerende at han valgte å gjøre slutt på livet. Livet blir aldri som før igjen, men vi må forsøke å gjøre det beste ut av det. Jeg håper denne reportasjen kan være med på å gjøre temaet spilleavhengighet mindre tabubelagt og gjør at andre kan få hjelp tidligere, sier Trung Tran.

Kim Fossberg Jansen beskriver tapet av Truong som å ha mistet en bror.

– Han var forloveren min da jeg giftet meg i juni. Kun noen dager før han ble borte. Som person var han alltid utadvendt og en glad laks. Alltid i godt humør. Jeg vet også en del om hans mørke side. Den med spilleavhengigheten, sier Kim.

Han forteller at Truong var veldig glad og stolt over å få oppdraget med å være forlover.

– Der og da var det ikke mulig å forstå at han skulle velge å avslutte livet sitt.

Skiftet postadresse

Kim forteller at han og Truong ble enige om at Truongs postadresse skulle være hos ham.

– Dette gjorde jeg for å forsøke å få en slags kontroll over spilleavhengigheten hans. Men det kom ikke mange brev, ikke før etter at han ble borte. Mens han var i live fikk han nok en del brev til nettbanken sin eller per e-post, sier Kim.

Del 5: Angrepet på tilgjengeligheten

Tilbake hos Anne Bolsø snakker hun om den fortvilte situasjonen de var i. Til slutt fikk hun nok og de flyttet fra hverandre. Hun forteller om at Truong på et tidspunkt hadde tatt opp over 30 forskjellige lån og kredittkort.

– Vi ble også enige om en nedbetalingsplan, og økte rammen på huslånet. På den måten fikk vi rentenivået ned. Selv om vi ikke lenger bodde sammen, betalte han alltid ned sin andel på lånet, sier hun.

Hun reagerer kraftig på tilgjengeligheten av alt i dag.

– Tidligere var det enormt fokus på alle spilleautomatene som sto rundt i alle butikker. De ble til slutt fjernet, og det er naturligvis kjempebra. Men tilgjengeligheten på alt det andre har det ikke vært særlig fokus på. Det er helt merkelig og absolutt ikke bra, sier hun.

Hun tenker på alle spillselskapene – norske som utenlandske.

– Ved hjelp av to tastetrykk kan du spille. På noen sekunder, på jobben eller på butikken, kan tusenvis av kroner være spilt bort. Og tar du med det faktum at du kan få lån omtrent like raskt, så er du ved kjernen av slik alt er lagt opp i dag. Min oppfordring er at det gjøres noe med spill, spillselskaper og tilgjengeligheten. Hvis ikke vil garantert flere og flere oppleve spilleavhengighet, sier Anne Bolsø.

Truong spilte på alt mulig, alt som kunne gi raske penger.

– Oddsen ble nok for kjedelig. Det måtte være noe som fikk opp adrenalinet hans, som ga raske resultater, sier Anne.

Søkte eksperthjelp

Del 6: Jakten på hjelp

Hun beskriver Truongs spilleavhengighet som en sykdom. På lik linje med rus- eller alkoholmisbruk. Men det skulle vise seg å være utfordrende å få hjelp.

– Det er virkelig verdt å ta med. Truong forsøkte alt han kunne for å få hjelp. Flere ganger ønsket han å bli innlagt et sted for å få 24-timers hjelp. Bli helt kvitt spilleavhengigheten. Men det var ingen slike tilbud til spilleavhengige. Da måtte han i så fall være suicidal. Men det er ikke bare, bare å si til noen at du ønsker å ta selvmord, sier Anne.

Til slutt fikk han en del hjelp hos Blå Kors i Oslo.

– Jeg var også med ham dit. Spilleren, kalte de den siden av ham. Han fikk god hjelp og oppfølging der, men vi følte at tilbudet som helhet i Norge var altfor dårlig for spilleavhengige. For oss føles det fortsatt som noe tabubelagt, noe man ikke skal snakke for mye om. Det er fryktelig synd, for det er mange der ute som sliter, sier Anne.

Det inntrykket bekreftes av Lill-Tove Bergmo. Hun er daglig leder i den frittstående interesseorganisasjon Spillavhengighet Norge.

– En befolkningsundersøkelse i 2015 tilsa at det var 34.000 spilleavhengige og 89.000 i faresonen. Ta med fem-sju pårørende som rammes i tillegg, så skjønner du at det dreier seg om et stort samfunnsproblem, sier Bergmo. Hun sier det er ekstra smertefullt å høre at Truong Tran hadde forsøkt å få hjelp.

– Det kjenner jeg en enorm smerte ved. Dessverre er det ikke første gangen vi hører dette. Men det er ikke ofte vi får bekreftet at spillingen er bakgrunnen til at noen har valgt å avslutte livet sitt, sier Bergmo.

Hun sier det kan være vanskeligere å oppdage spilleavhengighet, enn for eksempel rusmisbruk.

– Det er ikke så synlig, selv om personligheten til dem som driver med det kan forandre seg. De kan bli lettere irritert og kan bli aggressive. Særlig den siste tiden før avhengigheten blir oppdaget, sier hun.

– Hva tenker du om behandlingsmulighetene i Norge?

– Vi ser at det ligger på et for dårlig nivå. Sett utenfra er det vanskelig å gi noe godt svar på årsaken til det. Da det var fokus på alle spilleautomatene, var det flere behandlingsinstitusjoner. Men disse er blitt borte en etter en. Jeg vet faktisk ikke om det noen gang har vært dårligere enn det er nå, sier hun.

– Ikke opptatt av medaljens bakside

– Mange, spesielt pårørende ringer til oss og spør hvorfor det ikke er noe sted der de bor som kan ta imot spilleavhengige til døgnbehandling. Det er nesten Lotto i landet hvor du bor i forhold til om du kan få hjelp. Mange ganger er vi eneste tilbud, og vi er en lavterskelmulighet. Her er det ingen fagpersoner eller behandlere. I Norge er vi svært opptatt av å se på overskuddet som gis tilbake til idretten, kulturen og gode formål. Vi er ikke like opptatt av å se på medaljens bakside. Baksiden av de store overskuddene. Det trengs god behandling og tilstrekkelig hjelp for dem som rammes, sier Bergmo.

– Hvorfor er spilleavhengighet fortsatt et tabubelagt tema?

– Det er et godt spørsmål. Mange sier fortsatt at «ja, men det er vel bare å slutte å spille». Mange har problemer med å skjønne at du kan bli hekta. Det er også et viktig poeng at tilgjengeligheten har økt. Det var nødvendig å bli kvitt de gamle spilleautomatene, men det betyr jo ikke at det ble noe bedre. At problemet ble noe mindre. Før så man jo gjerne de som kanskje hadde et spilleproblem. Nå kan jo dem som driver med dette bare spille helt i skjul. Det gjør det ekstra vanskelig å oppdage, sier Bergmo.

Del 7: Tiden etter og framtida

Tilbake hos Anne og barna på Dal er det julehøytid. De snakker mye om pappa, har vært åpne mot barnehage og skole og har fått enormt med støtte. Fra alle.

– Det har vært viktig for oss å være åpne hele veien. Om utfordringene underveis og tiden etterpå. Det handler om at folk bør vite hva vi står i, og ikke minst at barna skal leve videre uten pappaen sin. Da er det viktig at vi er åpne og at de har en historie å forholde seg til, sier Anne.

Det er rørende å treffe dem. Den siste gangen jeg er innom lukker barna opp døra på gløtt, løper bort i et hjørne og gjemmer seg. Jeg følger bare lyden av knising, finner de smilende ved siden av hverandre. Livet må gå videre. Selv om det er tungt.

– Det har vært både godt og vondt å være på fotballkamper på Myhrer stadion etter at det skjedde. Godt fordi vi fortsatt er en del av miljøet, blir godt tatt vare på og de bryr seg. Vondt fordi det er vanskelig å høre hymnen de spiller over høyttalerne hver gang før A-laget skal gå ut på banen. Så ser vi at Truong ikke står i rekken blant spillerne der. Slik han alltid gjorde, sier Anne.

I avskjedsbrevet til hun og barna skrev Truong blant annet følgende:

«Vet hvordan jeg skal jobbe og tenke ut ifra det jeg har lært, men jeg klarer det bare ikke. En ting som er viktig for meg er at dette er kun min egen feil. Ingen andre kunne hjulpet meg. Takk for alt du gjør og har gjort for meg, evig takknemlig. Elsker dere for evig og alltid!»

Her får du hjelp

Dersom du tror du er spilleavhengig, bør du søke hjelp tidlig slik at spillingen ikke går utover økonomi, relasjoner, jobb eller utdanning. Du kan ringe anonymt til hjelpelinjen for spillavhengige på telefon 800 80040. Tjenesten er åpen alle hverdager mellom kl. 09:00 og 21:00. Du finner mer informasjon på nettsiden hjelpelinjen.no.

Trenger du noen å snakke med?

Selv om alt ser mørkt ut, og du ikke kan se at det er lys i tunnelen, finnes det hjelp og behandling. 

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321

Kirkens SOS: 22 40 00 40​

Du finner mer informasjon om hvor du kan få hjelp på nettsiden psykiskhelse.no

Kilde: helsenorge.no

Fakta spilleavhengighet

  • Flere tusen nordmenn har et pengespillproblem, og det rammer i alle aldre og samfunnslag.
  • Spilleavhengighet er en medisinsk diagnose. Forstyrrelsen består av hyppige, gjentatte spilleepisoder som dominerer personens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold.
  • Spilleavhengige prøver å vinne tilbake penger de har tapt. Derfor er det mange som søker hjelp og behandling sent.
  • For hver enkelt spilleavhengig berøres flere andre personer.

Kilde: Hjelpelinjen

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no