21. sep
 
Hunder trenes til å redde liv i skraphaugen
Midt i det som minner om en krigssone på Dal Skog demonstrerer redningshundene sine enestående egenskaper – og viser at de er klare til å berge liv i morgen.

Publisert: 22.nov.2017 21:00
Oppdatert: 22.nov.2017 13:07

– Langt fra alle hunder og hundeførere kommer gjennom. Det er et ekstremt trangt nåløye, sier Knut Helge Paulsen, distriktsinstruktør for Norske Redningshunder på Romerike og dommer for ettersøking- og katastrofesøk.

Trevirket ligger hulter i bulter i store stabler. De avløses av massive betonghauger. Miljøet minner om sammenraste bygninger i en krigssone – akkurat slik Norske Redningshunder ønsker å trene i. Fem hundeekvipasjer testes med prøver i katastrofesøk på Miljøstasjonen Dal Skog i Mogreina.

Hunder, hundeførere, dommere og figuranter inntar arenaen til Øvre Romerike Avfallsselskap. ØRAS-ansatte har rigget, løftet, justert og planlagt.

LES OGSÅ: Nå er den nye gjenbruksbutikken på Øras åpnet

Mange store utfordringer

– Kjennetegnene på en god katastrofesøkshund er at de er ekstremt miljøsterke. De må kunne forsere bevegelige underlag, og tåle høyder, støy og mørke. Så skal de kunne melde på det de finner under seg. De skal heller ikke være hundeaggressive. Det betyr at de skal kunne jobbe selv om en annen hund er ute samtidig, sier Paulsen.

Norske Redningshunder har cirka 1600 medlemmer. Av disse er det cirka 300 godkjente hundeførere. Årlig har den frivillige redningsorganisasjonen 500 små og store oppdrag.

– I godkjenningsprøvene ser vi at hund og fører holder nivået og kravet som er satt. Det er prøver de må gjennom for å bli godkjente til å kunne dra på leteaksjon, sier Bruno Kenneth Mathsen, leder for Norske Redningshunder på Romerike.

På ØRAS får hundene virkelig prøvd seg. Dommerne Gina Reenskaug og Knut Helge Paulsen følger nøye med. Her gjelder det å sette riktige prøvekarakterer. I landskapet er figuranter – personer som gjemmer seg i prøveområdet – plassert ut. Målet er at hundene skal klare å finne dem, akkurat som de ville gjort om krisen inntraff.

De fleste hundene melder fra ved å halse (bjeffe) når de finner noen. Menneskene er gjerne plassert så mye som 2,5 meter ned under der dyrene befinner seg. Alle sansene samarbeider på høygir. Katastrofesøk som disse fem hundene prøves i er en tilleggsutdannelse for godkjente ettersøks- og lavinehunder. Det er med andre ord elitehundene som er i aksjon.

Redder mange liv

– De fleste av disse er ute på mange oppdrag – på det vi kaller barmarksettersøking. I skog, fjell og urbane miljøer, sier Paulsen.

Dagen etter er hundene gjennom den siste testen – i en gammel låve i Nittedal. Deretter er det prøvebedømming.

– Alle fem besto med glans og kom gjennom nåløyet. De er klare for å redde liv i morgen, sier Paulsen, som skryter uhemmet av ØRAS-opplegget.

– For oss var dette helt perfekt. Vi kommer gjerne tilbake hit.

– Redningshundene gjør et svært viktig arbeid. Vi er glade for at de ville komme hit og bruke området vårt, sier Kirsten Elisabeth Lundem, kommunikasjonsrådgiver i ØRAS.

Norske Redningshunder har cirka 500 oppdrag i året. Antall mennesker de berger livet til varierer naturligvis fra år til år, men det har ligget rundt 25 flere år tidligere.

Søkene kan for eksempel være demente som har forsvunnet fra institusjoner eller jegere som har gått seg bort i jakta.

I 1999 var Norske Redningshunder med på redningsaksjon i Tyrkia og i 2004 i Iran.

De har også deltatt i store redningsaksjoner som den sammenraste blokka i Ålesund og på jernbaneulykken på Sjursøya.

I 2015 ble tobarnsmoren Krishnadevi Khadka, som var levende begravet i en sammenrast bygning i Katmandu i Nepal, berget av Norske Redningshunder.

Fakta Norske Redningshunder

  • Jobber for å finne savnede ved hjelp av hund.
  • Har rundt 1600 medlemmer. Av disse er cirka 300 godkjente hundeførere. En hundeekvipasje kan være godkjent innenfor én eller flere av disse disiplinene: Ettersøking, Lavine, katastrofesøk.
  • I 2015 deltok Norske Redningshunder på nærmere 500 redningsaksjoner. Hovedredningssentralene og politiet tilkaller hundeførere.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
SKJERPET: Det er ikke vanskelig å se at Spiff er skjerpet og klar. Klar til å vise sine egenskaper i katastrofesøksprøven. Susanne Bengtsson er med.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no