16. nov
FORNØYDE. Både Maren Bertinussen og potetlærer Bård Inge Pettersen er storfornøyde med høstens potetavling.
 
Morpoteta gjorde jobben og fikk minst ti barn
HURDAL. Nå er potetbarna høstet - og spist.

Publisert: 30.sep.2016 13:33
Oppdatert: 27.jan.2017 14:36

Som man sår, skal man høste, heter det. Elevene ved Hurdal skole- og kultursenter må tydeligvis ha satt potetene riktig veg i bakken for å få en så god avling som de nå har hentet opp av jorda.

BLE TIL POTETGULL OG POTETSTAPPE

Da elevene satte potetene, gikk de i 1. klasse. Mens vår og sommer har gått, har både unger og poteter vokst. Ett nytt skoleår har gjort ungene til 2.-klassinger, mens potetene har blitt store og mange.

Denne uka har det vært potetopptaking med hånd i skolens egen kjøkkengård. Potetene har nå gått fra å være en rund affære til å bli de deiligste potetgullflakene og den aller beste potetstappen.

HJELP FRA OSTEHØVEL OG FADDERE

- Hvordan skal dere orke å spise opp alle disse potetene?

- Vi skal lage potetmos og ­potetgull. Og så skal vi ha potetfest, svarer elevene i kor.

Potetlærer Bård Inge Pettersen viser ungene ei potet som går i oppløsning av seg selv.

- Hva tror dere dette er? Er dette potetene våre? spør han.

Men elevene vet hva den ekle saken er.

- Det er mammapoteta som vi puttet i bakken i vår, svarer de.

- GRAV MED FINGA

- Grav med finga, svarer potet­læreren da ungene lurer på hvordan de skal få potetene opp av jorda.

Etter endt økt, bærer det rett inn på kjøkkenet til gruppa som står klare med vaskevann og ostehøvel.

- I morgen skal vi steike potetgull med fadderne våre, forteller de.

I ei hel uke har poteta stått i sentrum i skolen. Det elevene nå ikke vet om poteter, er ikke verdt å vite.

Skoleprosjektet føyer seg pent inn i rekke av bærekraftsprosjekter i Hurdal. Her har det ikke blitt brukt så mye som et gram kunstgjødsel. I den grad det har vært behov for ekstra tilførsel av næring til jorda, har det kommet fra lokale bønder.

PROSJEKT

- Vi har tenkt å drive en form for vekselbruk, og til neste år vil dyrke noe annet enn poteter. I år har vi hatt litt sukkererter i tillegg, forteller Pettersen, som er prosjektansvarlig.

I vår ryddet elevene et lite felt bak skolen, fjernet torva, hentet matjord fra Øras og klargjorde det for potetsetting. Prosjektet har blitt mulig med midler fra Den naturlige skolesekken. Skolen har fått totalt 120.000 kroner fordelt på tre år. Dette er en nasjonal skolesatsing fra utdannings- og miljømyndighetene. Målet er å øke elevenes bevissthet om bærekraftig utvikling.

LES OGSÅ: Var ikke i tvil om han skulle ta over hjemgården: - Vi skal fortsatt ha mat

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no