19. sep
 
Når det tærer på kreftene i meterhøy snø, er det godt å få hjelp
Vi mennesker klager over en lang og hard vinter, men vi dør ikke av den. For rådyr er det en kamp om å overleve. Da er to gode hjelpere som Bjørn og Torill Graatrud i Hurdal gode å ha. Det eneste som skiller dem og en flokk rådyr, er ei vindusrute i kjøkkenet.

Publisert: 24.feb.2018 21:00
Oppdatert: 23.feb.2018 13:53

Ekteparet bor i Hurdal og naturen er deres nærmeste nabo. Rundt huset står snøtunge trær. Et vakkert skue, men vinteren er ei farlig årstid om du er rådyr. Da er det en kamp for å overleve fram til våren tar livet av snø og is.

– LIGGER RETT OPPI HER

Noen få meter fra kjøkkenvinduet har de anlagt en fôringsplass for rådyra.

– Dyra går som regel ikke veldig langt når det er så mye snø. Nå orker de ikke annet enn å spise og ligge rolig. Ofte hører de at vi fôrer og ikke lenge etter er de på plass. På det meste har vi hatt 14 dyr her samtidig. Det er rådyrgeiter killinger, men også flere råbukker – og den ene med flott gevir, forteller Bjørn.

Men til tross for ekteparets, og enkelte naboers, iherdige innsats for å holde liv i rådyrene, er det noen som bukker under.

– Nylig ble et utmattet rådyr avlivet rett i nærheten. Det lå i snøen og ville ikke reise seg igjen. Dyret var helt utslitt, stakkars, og det var ingen veg utenom avliving. Alt det de orker nå, er å spise og ligge rolig. Det er slik de overlever når det er så mye snø som nå, sier Bjørn.

IKKE SIDEN OL-ÅRET

Ekteparet kan ikke huske at det har vært så mye snø siden OL-året 1994.

– Men selv om det har vært lite snø, har vi fôret dyra i mange år. Men i år kom det et forbud mot fôring av hjortevilt. Myndighetene er redd for at skrantesyken, den vi kjenner fra hjortevilt på Vestlandet, skal spre seg hit. I sommer kom det et forbud mot saltstein, og så kom forbudet mot vinterfôring, forteller Bjørn.

1. februar søkte Hurdal kommune Mattilsynet om dispensasjon fra forbudet på grunn av ekstraordinære snøforhold. Flere har gjort det samme. Svaret kom kjapt. Allerede dagen etter ble tillatelsen til nødfôring av rådyr gitt, noe Bjørn synes var helt på sin plass.

– Det kommer jo ikke inn dyr fra andre kanter nå. Jeg begynte å fôre med en gang vi fikk tillatelse. Før det satte jeg opp kvister slik at rådyra fikk tilgang til naturlig føde. Rådyra spiser blant annet knopper, skudd og lav, men den ligger gjemt langt under snøen og er tilnærmet utilgjengelig. Det eneste må være at dyra kan finne litt under trærne hvor det ikke er så mye snø, forteller Bjørn.

KJENNER DEM IGJEN

Nå gjenkjenner ekteparet dyra som kommer til fôringsplassen rett på baksiden av huset.

– Noen er sky, andre ikke. De kan stå tre, fire meter unna meg, men aldri så nærme at jeg kan ta på dem. De kommer i familiegrupper – ei geit har tre killinger, mens andre har to. En av ungene ligner mer på en alpakka enn et rådyr. Det er ikke lett å være rådyrmor. Ungene er veldig sårbare når de er nyfødte. Mora gjemmer dem på forskjellige steder, og mange kan dessverre bli ofre for slåmaskiner. Også jakta og vinteren er kritiske tider, sier Bjørn, og forteller at geita får unger i slutten av mai.

– Den har det vi kaller for forsinket svangerskap. Brunsttida er i juli/august, men fosteret begynner ikke å utvikles seg før tidlig året etter og fødselen skjer i mai /juni. Naturen har innrettet seg klokt.

– Er du jeger selv?

– Nei. Ikke nå lenger. Jeg var, men nå foretrekker jeg å se på. Det eneste jeg skyter med nå, er kamera.

– Er du hobbyfotograf?

– Ja, mest på fugler. Jeg reiser rundt, også i utlandet, og jakter på fugler – med kamera, og jeg er medlem i en ornitologisk forening.

Hjelpende hånd

Rådyra fôres med pellets.

– Det er kornavrens som er beregnet på hjortevilt og som vi kjøper på mølla. I dag har vi vært på butikken og kjøpt epler, men vi gir dem også potetbiter. Rotfrukter gir dyra væske, slik at de ikke behøver å spise så mye snø. Det er i alle fall tydelig at de liker det.

– Og dette kjøper du av egen lomme?

– Jeg har kjøpt mange sekker pellets, men den siste tida har vi fått noen sekker av den lokale jeger- og fiskerforeningen. I tillegg får vi gammelt brød fra lokalbutikken, forteller Bjørn.

I Hurdal er det flere som fôrer rådyra – av forskjellige årsaker.

– Noen er jegere som ønsker å holde bestanden oppe. Andre, som meg, gjør det fordi vi synes det er hyggelig og for å hjelpe dyra gjennom en hard vinter.

– Hadde disse dyra overlevd om de ikke hadde blitt fôret?

– Mange ville nok bukket under i denne lange, kalde og snørike vinteren om de ikke hadde fått hjelp. De trekker nedover fra åsene for å finne mat, forteller Bjørn.

I Hurdal er det gaupa som er det farligste rovdyret for rådyret.

– Den tok et rådyr like borti her for et par måneder siden. Jeg fant restene, men gaupa så jeg aldri noe til. Jeg satte opp et viltkamera oppi skogen her i håp om at gaupa skulle komme tilbake, men det kom bare en rev. Gaupa er et flott dyr, som nok er lettest å se i en dyrepark, slik jeg har gjort.

– Det blir hevdet av enkelte at fôring av vilt kan føre til flere påkjørsler. Hva sier du om det?

– Der hvor det fôres i nærheten av trafikkert veg, så kan nok det være tilfelle. Men her går det en grendeveg med svært lite trafikk. Det har skjedd at dyra har tatt seg over vegen til hestesenteret for å spise høy, men det har ikke vært ofte, sier Graatrud.

– VELDIG TUNGT FOR DYRA NÅ

Leder jaktutvalget i Hurdal JFF, Jarle Teigen, sier at rådyra har det veldig tungt nå.

– De som ikke blir fôret, ligger tynt an. Nå er det så mye snø, at de sliter med å finne seg mat. Det er blitt nødskutt et rådyr nylig, og det var helt avmagret. Det er sikkert mange slike dyr som ikke blir funnet. Heldigvis er det flere som nå har anlagt fôringsplasser, sier Teigen.

I Mattilsynets tillatelse til nødfôring av rådyr, heter det blant annet at dyra skal overvåkes og det skal varsles om det blir observert om dyr viser avvikende oppførsel eller er avmagret og svekket.

Fakta om rådyr

  • Rådyr er Norges minste hjortedyr.
  • Det er brunrødt til grått med en stor hvit flekk rundt halepartiet, også kjent som speilet.
  • Et rådyr har en skulderhøyde på mellom 64–89 cm og veier ca. 15–37 kg. Kroppen er mellom 95–135 cm lang og halen er mellom 2–4 cm.
  • Hannen, som også kalles råbukken, har et kort, rett og spisst, 2–3 tagget gevir.
  • Hunnen har ikke gevir og kalles rå eller rågeit.
  • Rådyret har brunsttid i perioden juli-august, og ungene fødes i april-juni. Drektighetstiden varer 294 døgn, hvorav 150 døgn er forsinket innplanting.
  • I Norge er det opp til hver kommune om det er tillatt med generell rådyrjakt. Voksen rådyrbukk kan jaktes i tiden 10. aug.–23. des.
  • På begynnelsen av 2000-tallet ble det skutt 30 000 rådyr årlig i Norge.
  • Kilde: Store Norske Leksikon
 
SÆRTREKK: Bjørn og Torill Graatrud har rådyra tett på seg. De forteller at alle har sine særtrekk. Killingen i forgrunnen synes de ligner et alpakka.
FÔRER: Bjørn Gråtrud forer rådyrene med en spesiell pellets. Han legger også ut oppskårne epler og poteter.
SKVETTEN: Selv om rådyrene kommer til foringsplassen flere ganger om dagen, er de skvetne og sky.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no