25. sep
 
Oppfordrer kornbønder til å ta vare på halmen
Både gras- og kornavlinger blir på grunn av tørken kraftig redusert for de fleste bøndene i år. Det kan føre til mangel på fôr. Nå oppfordrer Lars Halvor Stokstad Oserud kornbønder til å ta vare på halmen.

Publisert: 29.jun.2018 20:30
Oppdatert: 29.jun.2018 13:54

– Andreslåtten blir avgjørende for om det blir nok fôr til husdyrholderne i år. Førsteslåtten ble generelt sett halvert de fleste steder, og det begynner å haste med å få nedbør dersom andreslåtten skal bli bra, sier Lars Halvor Stokstad Oserud på gården Ringvoll på Algarheim.

Melkeprodusenten forteller at han selv trolig vil unngå en fôrkrise, men at avlingene samlet sett vil bli kraftig redusert, både korn og grovfôr.

– Vi har fortsatt igjen fôr fra i fjor, som ble et ganske bra år, men vi har arealer nå det nesten er totalskade på. Ikke kjempestore arealer, men det er områder det ikke vokser noen ting eller som er veldig redusert. Så er det en god del som ser bra ut, men hvor plantene har vokst for fort på grunn av varmen, sier Stokstad Oserud.

GRAS OG KORN

Selv dyrker han både gras og korn, henholdsvis 300 mål og 2.300 mål. I tillegg kommer noe over 400 mål beiter.

– De som har husdyr og en kombinasjon av korn- og grasproduksjon kommer nok til å ta vare på halmen, hvis avlingene er såpass at det går an å ta vare på den. Jeg vil oppfordre til at også de som driver ren kornproduksjon tar vare på halmen som en fôrressurs i år og dermed kunne hjelpe en kollega. Det kan avhjelpe situasjonen for husdyrholdere. Samtidig vil dette også gi litt ekstra inntekter til kornbøndene, sier Stokstad Oserud.

SMÅ MARGINER

Han viser til at det er mange bønder som har investert store beløp, mange millioner kroner, og satset på framtida.

– Da er det ofte små marginer, spesielt de første årene. Dette gjelder jo i alle bransjer. Når man får en svikt i hundretusenkronsersklassen merkes det. Dette tror jeg mange forstår, sier Stokstad Oserud.

Når det gjelder vanningsanlegg for dem som har mulighet til å benytte seg av det, så mener han det er en lite lønnsom investering.

– Akkurat i år hadde det lønt seg å ha vanningsutstyr, men sist det var like tørt som nå var i 1994. Det vil si at det er mange år man ikke har behov for dette. Dessuten er det ikke mulig å vanne kornåkre på planert leirjord, som det jo er en del av på Øvre Romerike. Da blir det nærmest betong. Grasland kan derimot vannes, sier han.

ERSTATNING

Han regner med at mange bønder kommer til å søke avlingsskadeerstatning i år.

– Dette er en forsikringsordning vi har gjennom landbruksavtalen. Men dersom det ikke er fôr å få kjøpt, hjelper det jo ikke for dem med husdyr. Det skal dessuten være omfattende skader på avlingene før man kan få tilkjent erstatning. Det blir uansett store tap, sier Stokstad Oserud.

Han mener at import av fôr kan være et alternativ, for eksempel fra Sverige.

– Men også der har det vel være samme værtypen som hos oss, så det er antakelig ikke flust med fôr der heller. Derfor mener jeg halm kan bli en viktig ressurs i år. Kornbønder som har brukbare åkre bør derfor ta vare på halmen i år, sier Stokstad Oserud.

UTMARKSBEITER - EN VIKTIG RESSURS

Stokstad Oserud peker på utmarksbeite som en svært viktig ressurs, og spesielt merkes det i år.

– Nå vi får en sånn sesong ser vi virkelig verdien av utmarksbeitene. Skulle alle hatt dyra på innmarksbeite nå ville det vært kritisk. Vi har ikke dyr på utmarksbeite, men det går også mye dyr på beite i ravineområdene på Romerike, og der er det langt fra så frodig som det bruker å være. Så vi risikerer derfor å måtte hente hjem dyra tidligere enn normalt. og at vi må begynne å ta av vinterfôret kanskje allerede i august, mot i oktober som er normalt. Over store utmarksområder er det ikke like sårbart som innmarksbeiter, sier Stokstad Oserud.

LOKALE FORSKJELLER

Hos Norsk Landbruksrådgiving Øst opplyses det av det er store variasjoner på avlingsnivået på Øvre Romerike.

– Jeg må nok si at det generelt ser dårlig ut for avlingene i år, men det er store variasjoner. Når det nå er meldt varmere hele neste uke hjelper det heller ikke på situasjonen, sier Roger Kollstuen, rådgiver hos Norsk Landbruksrådgiving Øst.

Han mener regnet kom vel sent for å redde store kornavlinger.

– Det gjorde imidlertid godt for etterveksten for graset, men varmen som er meldt til uka er selvsagt ikke veldig gunstig. For førsteslåtten ble det vel på Østlandet generelt om lag halv avling, men enkelte steder hel ned i en tredels avling i forhold til i fjor, sier Kollstuen.

Han viser til store variasjoner også for kornåkre.

– Enkelte steder på Romerike er det en del tørkesterk jord, og der kommer det tildels ganske bra, spesielt det senest sådde. Men det som er sådd på leirjord og planering er det noen steder totalsvikt. Akkurat det er det jo en del av på Øvre Romerike, sier Kollstuen.

LES OGSÅ: Håper på regn: Jordbruket tørster

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
REDUKSJON: Lars Halvor Stokstad Oserud tror noen husdyrholdere blir nødt til å vurdere en reduksjon av besetningen dersom tørken fortsetter. Selv mener han at han skal greie å skaffe nok fôr til å unngå dette.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no