15. nov
 
Første oppdrag som brannkonstabel ble det siste for Robert Odden (33)
Pappas siste vakt.

Publisert: 31.aug.2018 20:30
Oppdatert: 31.aug.2018 13:20

Robert Odden (33) døde ute på brannoppdrag. Minnene om den energiske, blide og spøkefulle familiefaren slokker aldri. For første gang snakker familien om det tragiske som skjedde.

– Han var alltid beredt, alltid på vakt. Robert hadde umettelig energi. Han kunne spise middag, sette seg i sofaen og sprette opp igjen så fort vi spurte om noe. Iveren etter å hjelpe til tok aldri slutt, sier mamma Randi Odden.

Tett i tett sto de der utenfor Eidsvoll kirke. Ansatte i politiet, ambulansetjenesten, brannkorpset og Forsvaret. Minst 50 æresvakter på den siste reisen. For én av sine egne. Deretter kjørte de utrykning til Råholt kirke. Den siste til ære for Robert. 15. juli døde Robert Odden da han drev med etterslokking ute på en stor skogbrann ved Auli i Nes.

– Det var hans første operative oppdrag som brannkonstabel, sier Linn Gluggvasshaug.

Hun var kjæresten og samboeren til Robert. De hadde fått datteren Nora sammen, og hadde tatt fatt på en spennende framtid.

Mange tanker og spørsmål

Nå står én av stolene tomme rundt middagsbordet på Råholt. Datteren Nora har akkurat blitt hentet i barnehagen, og kommer trallende over parkeringsplassen. Hun, samboer Linn, mamma Randi og pappa Steinar spiser medisterkaker med poteter og kålstuing. På TV-bordet står flere bilder av Robert. Der er også et utklipp av dødsannonsen: «Robert Odden født 14. mars 1985 gikk av vakt 15. juli 2018. Vakten var kort, men du sto den rakt», står det i den.

Natt til lørdag 14. juli – i 00.30-tiden – ble Robert kalt ut på oppdrag for Øvre Romerike Brann og Redning. De ankom brannstedet i 02.00-tiden.

– Vi var hjemme og han kom og vekket meg. Spurte om han fikk lov til å reise ut. Det var litt krise, sa han. Det var mange som hadde gått så lenge på vakt. De var skrapet til skinnet for folk og det var ikke flere å ta av, sier Linn i dag. Hun spurte om han hadde lyst til å reise.

– Ja, det er jo krise, svarte han. Det var typisk Robert. Han var en type som alltid stilte opp for å hjelpe andre, sier Linn.

Han reiste ut for å drive etterslokking. I 7-tiden lørdag morgen la han ut et bilde fra oppdraget på Facebook. I timene etter er det fortsatt usikkert hva som skjedde. Det kan fortsatt gå et par måneder før den fullstendige obduksjonsrapporten er klar. Selve ulykken ble loggført klokka 09.04 lørdag morgen. Brannmannen var alene da ulykken inntraff, og ble da funnet liggende på bakken av andre på stedet, har brannsjef John Arne Karlsen opplyst til EUB. Hjerte- og lungeredning ble iverksatt og Robert ble sendt med et SeaKing-helikopter til Ullevål sykehus.

– Klart det er tanker og spørsmål. Vi vet ikke hva som skjedde før han kom til sykehuset. Eller hvor lang tid det hadde gått fra han ble borte til de oppdaget at han lå der, sier Linn.

Skulle egentlig på ferie

Familien presiserer at de ikke er ute etter å finne syndebukker. Men det er viktig å få endelige svar.

– Vi vil avvente konklusjonen på undersøkelsene som gjøres av politiet og Arbeidstilsynet. Kommer det fram at det var rutinesvikt én eller annen plass er min tanke at det aldri må skje igjen. Det må i så fall aldri bli én til som Robert, sier Linn Gluggvasshaug, som selv jobber som avsnittsleder forebyggende i Eidsvoll lensmannsdistrikt.

– Av alle dem som hadde vært med på brannen og etterslokkingen var Robert kanskje den som var best trent, sa den ene brannmannen jeg snakket med etter hendelsen. Og så var det ham det skulle ramme. For meg er det viktigste å vite om Robert merket noe. Gikk han med samband på seg? Ytret han noe? Følte han seg sliten? Det tenker jeg mye på. Resten skal jeg klare å bære, men viser det seg at han har kavet og hatt problemer. Ja, da vet jeg ikke, sier mamma Randi.

Robert, Linn og Nora skulle egentlig reise på sommerferie den lørdagen. I stedet måtte de reise på sykehuset. Stemmen i den andre enden sa tilstanden var kritisk og at de måtte komme.

Dypt savnet på stasjonen

– Den første tanken var brannsår eller en skade av noe slag. Han kunne jo ha falt ned en skrent eller noe, sier Randi.

Etter hvert kom det store sjokket. Livet sto ikke til å redde.

– Det er fortsatt helt uvirkelig. Det føles så urettferdig at det kan skje noen som er så ung. At det er så liten forskjell på liv og død. Det var ingen som kunne forestille seg det i det hele tatt. Hvorfor han? Hvorfor akkurat nå?, sier Linn.

I brannbilene som reiste fra oppdraget sto ett sete tomt. Kollegaene bærer fortsatt på stor sorg.

– Det var en veldig spesiell sak som har gjort mye med oss. Vi er svært berørt av dette. Det er spesielt for et brannvesen å miste en kollega under innsats. Mange er skikkelig berørt av det. Det gjør noe med oss. Vi skal ut på jobb, ofte for å redde folk, og så mister vi én av våre egne, sier brannsjef John Arne Karlsen.

Mannskapene på brannstasjonen på Myhrer er alvorstynget. Savnet av en kjær kollega har gjort noe med alle. Etter hendelsen strømmet det inn med blomster fra fjern og nær.

– Et helt rom var fylt opp av blomsterbuketter på brannstasjonen. Klart det også gjør noe med deg. Det er ikke bare vi som har mistet en medarbeider. Hele brann-Norge kjenner på dette. Alle har mistet én av sine egne, sier Karlsen.

Han har jobbet i brannvesenet i 25 år uten å miste en kollega i tjeneste.

– Hvordan vil du huske Robert?

– Han var ryddig, strukturert, effektiv og operativ. Robert tilhørte familien vår. Han hadde alle de egenskapene vi er opptatt av at medarbeidere skal ha. Alltid fokusert på oppgaveløsning. Vi opplever et dypt savn, svarer brannsjefen.

Kollegaen nikker bekreftende.

– Vi er et team som hjelper hverandre hele tiden. Vi jobber tett på hverandre. Det er ille å miste en kollega, men enda verre ute på jobb. Du er ikke forberedt på det i det hele tatt, sier kollega Per Ivar Brynestad.

– Det er tragisk at en så ung gutt blir borte så tidlig. For oss, men ikke minst de pårørende. Robert skulle hatt mange år foran seg i arbeidslivet, sier kollega Geir Arve Nyland.

Over 450 i kirken

Han takker alle som har stilt opp for brannstasjonen med varme og omtanke de siste ukene. Alt er satt stor pris på.

– Da vi gikk i begravelsen kom det brannmannskaper fra Nedre Romerike, Odalen og Østre Toten for å fylle opp vaktene på de ulike stasjonene. Dette gjorde de helt frivillig, og det står det stor respekt av, sier Nyland.

Tilbake hos familien på Råholt spiser Nora en is i stolen. På TV ser hun på Karius og Baktus. I stedet for blomster til hjemmene og kirken, ønsket familien en gave til Noras framtid. Responsen lot ikke vente på seg. Titusenvis av kroner fra hele landet har strømmet inn.

– Det har vært helt rørende å se den fantastiske responsen. Fra brannfolk i Alta til politifolk i Bergen. Telefonene gikk helt varme her med overføringer i dagene etter dødsfallet, sier mamma Randi.

– Nora har mistet faren sin, men vi vil at hun skal få en så fin framtid som overhodet mulig likevel. Mesteparten av pengene skal spares til hun blir eldre.

Robert jobbet også som sikkerhetsinspektør i Norges Bank. I tillegg hadde han bakgrunn fra Forsvaret – blant annet gjennom flere utenlandsoperasjoner i Afrika og Afghanistan. Det store nettverket hans ble også tydelig i begravelsen. 450 hefter var trykket opp. Alle ble revet bort.

– I tillegg var det mange som ikke fikk. Flere fikk heller ikke sitteplass. Frammøtet var helt formidabelt, sier Randi.

Hun, pappa Steinar og samboer Linn holdt taler. Til minne om Robert. Roberts favorittlåt – Nothing Else Matters av Metallica – fylte lokalet underveis, i det som beskrives som en fantastisk spesiell og minnerik seremoni.

– Familien fortjener all mulig honnør for at de klarte å holde taler og si så fine ord i kirken, sier Per Ivar Brynestad i Øvre Romerike Brann og Redning.

Husker det gode humøret

Smilet og tøysingen er blant de tingene familien vil huske best ved Robert.

– Det var mye latter. Robert tøyset mye. Og så hadde han en enorm stå-på-vilje. Han kunne gå til han stupte. For eksempel i Afghanistan da campene skulle termineres og utstyr skulle ryddes. Robert fikk alltid mest å gjøre da på slutten, men han var alltid like blid. Nå må du kanskje slappe av litt, kunne vi si. Ja, ja, svarte han. Så var det full fart igjen, sier Linn.

– Fjåsinga som kunne irritere meg før, er noe av det jeg savner aller mest nå. Det var ikke alltid jeg fikk like gode svar fra ham. Jeg visste at han hørte det, men at han ikke brydde seg all verdens om det. Jeg vil også savne hjelpsomheten hans. Det var aldri nei i hans munn. Han hadde en imponerende vilje til å bidra for folk, sier Randi.

Pappa Steinar sier han vil savne sønnens klemmer.

– Han hadde de beste klemmene i hele verden, sier han.

Familien ønsker å takke alle som har bidratt etter marerittet. For klemmer, hilsninger, kakebaking og pengeoverføringer til Noras framtid.

– Mange fortjener en stor takk. Vi ønsker også å rette en stor takk til Veteran Møter Veteran, som arrangerte en helt fantastisk minnestund. Det gjorde at vi bare kunne komme som gjester. Det manglet ikke på noe som helst. Det var helt perfekt, sier Randi.

– Vi vil også takke alle dem som sto æresvakter for Robert utenfor kirken under begravelsen. Det var hans siste reise, og jeg er sikker på han hadde satt enormt stor pris på det, sier Linn Gluggvasshaug.

Lev i nuet

Familien ønsker også å minne folk på at livet er skjørt.

– Ingen vet foran seg og livet kan være over før du vet ordet av det. Legg deg aldri om kvelden uten å be om unnskyldning til noen du har kranglet med eller si jeg elsker deg til barna og den du er sammen med, sier Randi.

– Lev også i nuet. Det er ikke bare de store tingene i livet som nødvendigvis betyr noe. Det er også viktig å huske på de små tingene. Ikke gå og vent hele tiden. På ferie, helga eller bare du får betalt den regninga. Sett heller pris på det du har når du har det, sier Linn. Det vil fortsatt ta tid før hverdagen er tilbake for familien. Det er fortsatt en form for unntakstilstand. Mens vi sitter der rundt middagsbordet begynner plutselig én av pærene på taklampa å blinke. Etter hvert skrur den seg av. Etter en stund skrus den på igjen.

– Den har vært slik helt siden Robert døde, sier Randi. Når livet er som mørkest kommer favorittsangen hans ofte på radioen.

– Jeg liker å tenke at det er han fortsatt er med oss, sier Randi Odden.

Robert Odden

  • Født 14. mars 1985.
  • Gikk av vakt 15. juli 2018.
  • Jobbet som sikkerhetsinspektør i Norges Bank.
  • Hadde også bakgrunn fra Forsvaret. Hadde vært ute på flere utenlandsoperasjoner i Afrika og Afghanistan.
  • Var ute på sitt første oppdrag som brannkonstabel da han fikk illebefinnende. Den fulle obduksjonsrapporten blir klar om to måneder. Familien venter på svar.
 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no