22. sep
I HIMMELEN. Etter flere tøffe år har Haaken Eric Mathiesen nå vært rusfri i 13 og et halvt år. - For å ha et godt liv dreier det seg i all hovedsak om å ha det godt med seg selv. Har du ikke det, har du det ikke noe bra verken med andre eller noe annet, sier han.
 
Skogeier Haaken Eric Mathiesen om sitt liv: - Liker meg mye bedre i himmelen enn i helvetet
EIDSVOLL VERK. - Jeg var dypt nede i gjørma. Bare nesetippen stakk opp, sier Haaken Eric Mathiesen om de tøffe årene med rusmisbruk. Nå er livet bedre enn noen gang.

Publisert: 26.des.2016 14:08
Oppdatert: 04.mar.2017 09:34

Han sitter der og smiler. Ulastelig antrukket som alltid i skjorte, frakk og kledelig rød bukse. Haaken Eric er hyggelig. Snakker åpent om livet, historien, opplevelsene og minnene.

- På en måte synes jeg det er helt jævlig å bli så gammel. Jeg er fremdeles som de fleste av oss, mye yngre i hodet enn den numeriske alderen tilsier. Jeg synes fremdeles 60 år er eldgammelt, i hodet mitt, men jeg føler meg jo ikke så gammel. Er det min tur til å bli gammel nå liksom? Fossil? Olding? På den annen side er jeg ekstremt glad for å bli eldre, og for å være i live. Og rimelig sunn og frisk i tillegg.

14. desember rundet han år. Skogeieren, familiemannen, bedriftslederen, vinylsamleren, musikkelskeren. Haaken Eric har opplevd litt av hvert.

- Det er mye å si om et liv. Å oppsummere 60 år, kan jo fort ta 60 år, sier han.

- For å ha et godt liv dreier det seg i all hovedsak om å ha det godt med seg selv. Har du ikke det, har du det ikke noe bra verken med andre eller noe annet. I dag har jeg det svært, svært godt med meg selv.

Men det har ikke alltid vært sånn. I flere år slet han med rusmisbruk.

Tar knapt nok paracet

- I 13 og et halvt år har jeg vært en såkalt tørrlagt, nykter og ikke aktiv rusmisbruker. Dette har vært de beste årene i mitt liv. Det er ikke spesielt morsomt å slite med rusmisbruk. Du er fanget i et bur og tvunget inn i en tvangstrøye. Du greier ikke å slutte, selv om du ønsker det av hele ditt hjerte. Rusmisbruk blir verre og verre etter hvert som tiden går. Heldigvis greide jeg, med god hjelp utenifra, å slutte i 2003, sier Haaken Eric.

Siden det har han ikke rørt en dråpe alkohol, ja knapt nok en paracet. Men det kom ikke av seg selv. Hele tre ganger var han innlagt på Vangseter, behandlingssenteret for mennesker med alkoholproblemer.

- Sykdommen heter ikke alkoholisme. Den heter avhengighet, og det er noe man er født med. Det er definert bortimot 250 forskjellige avhengigheter. Noen av oss blir lettere avhengig av ting enn andre. Det er en tilbøyelighet man har, og alkohol og rusmidler er noe av det farligste man kan bli avhengig av. Det er en progressiv og dødelig sykdom. Klarer du ikke å stoppe, så drikker du deg i hjel.

Allerede fra første stund hadde han en tendens til å drikke mer enn andre. Det tok likevel tid før han selv skjønte at han var rusavhengig. Alkohol-demonen er en ekstremt god selvbedrager.

- Da jeg først begynte å drikke var tendensen at jeg ikke klarte å stoppe. Det var så jævla godt. Nam, nam, nam. Ett glass til må jo gjøre at du føler deg dobbelt så godt. Så plutselig ligger du under bordet. Men jeg greide stort sett å holde det skjult for omgivelsene. Verken familien eller andre merket noe særlig til det. Men det var selvfølgelig de aller nærmeste det gikk mest ut over. At for eksempel min kone Jorunn holdt ut, og også bidro sterkt til å hjelpe meg ut av det hele er jeg evig takknemlig for, sier han. Alkoholen gjorde ham full av angst. Han hadde null selvrespekt.

- Jeg hadde lyst til å gjemme meg under senga, og kunne være livredd bare telefonen ringte. Du mister hele livsgnisten, og lysten på det å leve, og er redd for alt og alle. Jeg var dypt nede i gjørma. Mer mentalt enn fysisk. Bare nesetippen stakk opp, sier han åpenhjertig. Etter hvert innså han at det dreide seg om et rusproblem.

Haaken Eric innså også at han ikke greide det på egen hånd, og oppsøkte hjelp. Profesjonell hjelp. Den tredje gangen lyktes han.

Bedre enn noen gang

- Du må ville og du må ville nok! De første gangene var imidlertid rustrangen så sterk at jeg sprakk. Du har ikke kontroll selv. Alkoholen har kontroll på deg. Men da jeg endelig hadde klart å slutte var det lett å leve uten. Fra helvete til himmel. Det er utrolig deilig å slippe den jævla alkoholen. Nå er jeg fri, og for oss gamle hippier betyr frihet svært mye.

Han ble født inn i en spesiell familie. Det ble tidlig klart at han hadde et oppdrag i livet. Sko å fylle. Kursen var staket ut. Som yngre beskriver han seg selv som usikker. Han var født sjenert, og var det til han var oppe i 20-årene. Livskunnskapen og erfaringen han hadde tilegnet seg gjorde at selvsikkerheten og tryggheten kom, vel å merke inntil rusen rev den ned igjen.

- Jeg var sønnen i Mathiesen Eidsvold Værk. For 60 år siden betydde det at jeg var litt annerledes enn alle andre, bodde i en Hovedgård med hollandsk mor og alt sånt. Hele livet mitt har vært litt annerledes på godt og ondt. Men i dag er samfunnet mer utjevnet. I dag er jeg mest annerledes fordi jeg ikke vil være som alle andre i saueflokken, og på grunn av min egen ganske kompliserte personlighet.
Han utdannet seg i Amerika. Det var en stor opplevelse, men Mathiesen ville aldri bodd der.

- Amerikanerne er ekstremt hyggelige og overfladiske. Du blir bestevenner med dem i løpet av fem minutter. Etter seks minutter har de glemt deg.

Han utdannet seg på Berkeley utenfor San Francisco. På de gamle hippiene sitt hjemsted.

- Jeg er svært fascinert av hippiene. De hadde et enkelt budskap: Peace and love. Det funker ikke i praksis, dessverre, men det er en god idé.

I USA møtte han også det som skulle bli hans framtidige kone, Jorunn Helene. De fant tonen, giftet seg i 1983 og er fortsatt lykkelige sammen. I 1985 flyttet de tilbake til Eidsvoll og inn på Rolighet på Eidsvoll Verk. Der bor de fortsatt. Haaken Eric startet i familiebedriften. Men det var så visst ingen storhetstid han kom hjem til.

- Bedriften var i en voldsom krise. Det var i slutten av 1980-årene og begynnelsen av 90-tallet. Den gangen hadde vi industri, en byggevarekjede, handel og husproduksjon. Vi kalte oss et konsern. Grunnen til krisen var at vi hadde opparbeidet en enorm gjeld. Den var på langt over 300 millioner kroner, og på den tiden måtte du betale renter på bortimot 30 prosent. Det var jævlige år, og det var like før bedriften gikk konkurs. Jeg grudde meg til å gå på jobben hver eneste dag, sier Haaken Eric.

Sammen med faren tok han beslutningen om å beholde primærnæringen. Eiendommen og skogene. Alt som het industri og handel ble solgt unna.

- Det var så vidt vi reddet skinnet. Grepene og snuoperasjonen gjorde at bedriften ble mye mer ensrettet. Skomaker bli ved din lest. Den enorme gjeldsbyrden hadde vi fått fordi man i tidligere tider hadde satset med tunge investeringer på mange forskjellige prosjekter, blant annet i sagbruk og høvleri. Det var også gjennomført oppkjøp av en hel byggevarekjede, og vi startet en fabrikk i Nord-Norge. Faren min lånte alle disse pengene, og den gangen var det ekstremt billig å låne. Det var nesten ikke noen renter, ja faktisk god butikk, trodde han.

I 1994 var bedriften betraktelig redusert, ja fullstendig restrukturert. Da ble hele virksomheten flyttet til Hurdal. Siden har de drevet med skogbruk, utmarksnæring, eiendomsutvikling og en del annet som går inn under kulturbegrepet.

- Skogbruket er fortsatt den gode, langsiktige bærebjelken i bedriften. Men etter hvert som tiden har gått har eiendomsutviklingen blitt like betydningsfullt og mer og mer viktig. Da vi stort sett bruker gamle skogarealer til eiendomsutvikling, så er vi alltid villig til å investere i marginalt beliggende skog, for å sikre vårt næringsgrunnlag, sier Haaken Eric.

Siden bedriftsflyttingen til Hurdal er familiebedriften blitt helt og holdent Haaken Erics «baby». Men det har skjedd store endringer. Like før 2. verdenskrig hadde de cirka 3.000 ansatte. I dag er det 15-16 igjen.

- Jeg synes vi har en knakende god bedrift i dag. Vi er stort sett opptatt av grønne verdier, miljø og miljøvern. Det å drive skogbruk er å drive i en grønn bransje. Vi er helt avhengige av naturen for å drive skogbruk. Men skogbruk har dessverre helt urettmessig en del naturvernere mot seg. Det å drive skogbruk er noe av det mest miljøfremmende vi gjør. Det er og blir utbygging som er den store miljøfienden. Vi tar vare på naturen og benytter oss av en fornybar ressurs. Hele skogen er et enormt luftfilter. Noe av det vi får kritikk for er at romantikken er borte. Det er skogmaskiner, og ikke skogsarbeidere med øks og sag, som holder på i skogen. Og maskinene setter hjulspor. Men vi fyller igjen disse hjulsporene og forsøker å sette minst mulige spor i naturen.

Per i dag er den totale eiendomsstørrelsen på 360.000-370.000 mål. Av dette er i underkant av 300.000 mål produktiv skog. Resten dreier seg om vann og veger. Snart blir det et generasjonsskifte.

- Datteren min Erica er odelsjente, og hun brukte mange år på å bestemme seg for om hun ville gå inn for fullt i bedriften. Jeg er 10. generasjon i samme familie som sitter og driver virksomheten, og den har alltid vært samlet på én hånd. Ett barn overtar, de andre blir løst ut.

Har 15.000 LP-plater

Erica bestemte seg for ikke å benytte seg av odelsretten. Dermed er det Haaken Nicolai som skal overta. Han jobber i dag i et eiendomsutviklingsfirma i Oslo.

- Han har alltid hatt lyst til å overta, og utvikler seg svært bra. Haaken Nicolai er stadig med på strategimøter og prøver å se framover. Han høster erfaringer utenfra, og vi har ikke satt noen dato for når han skal overta. Men jeg synes fortsatt dette er morsomt, har god helse og kommer til å fortsette en stund til.

Senior er over gjennomsnittet opptatt av kunst og kultur, inklusiv litteratur og fotografering. Men også steinalderkultur. Hadde han selv kunnet velge en annen stilling i livet ville han blitt arkeolog. Hovedinteressen er likevel musikk. Det musikalske dreier seg hovedsakelig om den andre halvdelen av 1960-årene, og første halvdel av 70-tallet.

- Det er den musikalsk sett mest innovative perioden vi har hatt i hele musikkhistorien. På 1980-tallet begynte jeg å samle på vinylplater, rett og slett fordi musikken fullstendig stagnerte. Jeg valgte å gå tilbake i tid, og sanke alle skattene fra «den gang da».

Han er blitt en stor samler. Per i dag anslår han at samlingen består av 15.000 LP-plater. Haaken Eric reiser mye, ja nesten verden rundt, På messer. For å treffe gode venner og få tak i spesielle matrisenummer på LP-speilet.

- Hva tenker du om de neste 60 årene?

- Jeg blir gjerne, 120, jeg. I dag har jeg en veldig positiv innstilling til livet, Jeg liker meg mye bedre i himmelen enn i helvetet, sier han.
Dagen etter tikker det inn en hyggelig tekstmelding. Den avsluttes med Peace & love. Selvfølgelig.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no