24. sep
VEGSKILLE: Miriam Bjørnsrud flytter hjem til Eidsvoll og slutter som syklist. Nå vurderer hun mange veger videre.
 
Marerittvelten som knuste sykkeldrømmen: – Å gå fra å være så tøff til å bli så redd har vært kjemperart
Miriam Bjørnsrud sitter i feltet under landevegsrittet av 2014-VM i Spania. Sekunder senere ligger hun i vegkanten. Dette ble starten på slutten for karrieren.

Publisert: 13.sep.2017 21:00
Oppdatert: 13.sep.2017 11:08

Ei Dal-jente i starten av 20-åra, med drømmer om en dag å bli verdens beste syklist, sitter i feltet under landevegsrittet av 2014-VM i Spania. Det er nervøs stemning blant rytterne. Fordi det er verdensmesterskap, men mest på grunn av at de kommer i 70 km/t inn i en smal nedoverbakke. På forhånd har lagene analysert akkurat dette stedet som det verste å velte på. Brått kommer et forhjul i kontakt med et bakhjul. Den norske landslagsrytteren sklir langs asfalten, i det som føles som en evighet, og blir truffet av flere andre sykler før hun omsider ender i vegkanten, mørbanket. Selv om skrubbsårene for lengst er leget er det dette øyeblikket som ender Miriam Bjørnsruds karriere – men ikke før tre år senere.

– HADDE ALLTID VÆRT UREDD

– Jeg skjønte ganske tidlig etter velten i 2014 at dette satte meg skikkelig tilbake og at det var en ordentlig trøkk. Og jeg hadde egentlig alltid vært uredd. Jeg har aldri vært redd for å kjøre i 100 km/t i en utforkjøring. Jeg har ikke vært redd for å knuffe på andre eller kjøre fort i svingene. Når det har vært regn eller bløtt så har jeg aldri vært redd. Jeg har alltid vært en av de tøffeste, så å gå fra å være så tøff til å bli så redd har vært kjemperart, sier Miriam til EUB.

Inn mot VM-velten var aldri Miriam blant de mest nervøse. Tvert imot. I juniortiden fikk talentet høre fra trenerhold at hun nesten kunne ha godt av å gå i bakken noen ganger, for å bli satt litt på plass. På høyere nivå ble hennes fryktløse tilnærming holdt fram som et eksempel til etterfølgelse.

– Jeg var en av jentene på laget som de yngre utøverne skulle se litt på når vi var ute og kjørte løp i Belgia og Nederland. Lederne sa ”følg Miriam og se hvordan hun gjør det”. Men nå kjører de andre rundt meg. Det er litt spesielt og jeg trodde ikke at det skulle ende sånn, sier hun.

– TOMT

Forrige helg la Miriam ut et brev på sosiale medier der hun forteller at hun legger opp som syklist, kun 24 år gammel. Noen dager senere tar hun imot EUB i barndomshjemmet på Dal.

– Nå har jeg det ganske fint. Jeg vet innerst inne at dette er det rette valget. Men man har levd med de samme rutinene i ti år, der man skal stå opp, spise frokost, slappe av og så trene. Så kommer man hjem, dusjer, spiser, slapper av, og kanskje en ny økt før man sover og gjør det samme dagen etter. Det å ikke ha noe mål å jobbe mot føles veldig rart nå. Det gjør det litt tomt, sier Miriam.

I sykling må man ligge tett i et felt for å kunne spare krefter og få en enklest mulig reise fra A til B. Det er nødvendig å kunne manøvrere seg på siden av hundre andre ryttere, uten å være redd for å dulte i hverandre. Etter VM-velten har Miriam slitt mer og mer med å kontrollere redselen underveis i ritt.

– Plutselig slo det meg, herregud, jeg kan faktisk tryne her nå mens vi kjører i 70 km/t og ligger en centimeter unna hverandre her, og en centimeter unna der. Det er så tett, og da har det blitt til at jeg bare har sluppet meg lengre og lenger ned i feltet og blitt liggende bak i en komfortsone der jeg kunne slappe av, og spise og drikke uten å være redd for å slippe styret. Jeg fant roen der, men jeg skjønner jo at man ikke får gjort noen ting av å ligge bakerst. Man får ikke hjulpet lagvenninner, du får ikke egne resultater, du får ikke gjort en skit.

– MENTALT NEDBRUTT

Inntil avgjørelsen om å legge opp bodde hun og sykkelkjæresten Kristoffer Skjerping i Girona, Spania, for best mulige treningsforhold. Som utøver på et nivå som krever full dedikasjon døgnet rundt, begynte de negative tankene på sykkelen også å prege hverdagen.

– Jeg ble skikkelig mentalt nedbrutt og ordentlig lei meg. Jeg har hatt humørsvingninger som ikke har liknet grisen. Det har vært helt forferdelig å takle at det du er innstilt på å bli best til, det klarer du ikke lenger. Følelsesmessig har det vært ganske tøft, og kanskje enda tøffere for Kristoffer som bor sammen med meg, sier Miriam.

Helt siden hun startet på toppidrettsgymnas som 15-åring har Miriam vært klar på at hun satser helhjertet på en sykkelkarriere. Hun har aldri hatt noe problem med å legge ned den fysiske jobben som kreves for å kunne nå målsettingene om en dag å vinne OL og VM.

– Jeg kjenner at fysikken min er kjempesterk nå. Når jeg kjører intervaller med Kristoffer i Spania så ser jeg at formen er kjempegod. Det er bare så irriterende det mentale, at det er i hodet det sitter. Det er så vanskelig å jobbe med, sammenlignet med å gå ut og kjøre beinharde intervaller som er noe jeg gjør med glede, sier Miriam.

Stiller LIKEVEL TIL VM

I det som ble en kortere karriere enn først planlagt kan hun likevel se tilbake på høydepunkter som blant annet norgesmestertittel som både senior og junior. I fjorårets NM tok hun medalje i alle disipliner.

– Jeg har fått ekstremt mange fine opplevelser med å reise rundt i verden og oppleve nye steder. Det er så mange rundt i verden som ikke har den muligheten til å følge drømmene sine og leve det livet de ønsker. Jeg har lært ganske mye mer enn bare sykling og trening, jeg har fått mange fine venner og angrer ikke i det hele tatt, sier hun.

Miriam hadde egentlig syklet sitt siste ritt, men noen dager før EUB kom på besøk ble hun spurt om hun kunne tenke seg å steppe inn for å sykle lagtempoen av VM i Bergen, 17. september. Denne disiplinen skiller seg fra feltkjøringa i fellesstart, og vil sånn sett ikke by på de samme mentale utfordringene. Miriam ser starten av verdensmesterskapet på hjemmebane som et passende punktum for egen sykkelkarriere.

– Det blir en fin måte å ta farvel med alle jeg har blitt kjent med innen sykling. Det blir sikkert fint, men også vemodig og trist, sier hun.

VISER ÅPENHET

Hun legger opp i en tid hvor hun føler seg kanskje sterkere fysisk enn noen gang. I en alder hvor hun har lagt ned ti år med hardt arbeid, men fortsatt har syklistens beste år foran seg. Miriam har valgt å virkelig lytte til seg selv. Samtidig har hun latt andre lytte til henne. For mange kan det være tøft å snakke om psykiske problemer, men for Miriam har det vært naturlig å dele sine mentale utfordringer. I intervjuer og på sosiale medier har hun hele tiden vært åpen om angsten hun har slitt med.

– For meg faller det naturlig å være åpen og ærlig, og å juge har jeg alltid vært dårlig på. Det har aldri vært noe tema for meg å ikke være åpen om dette, for jeg må være ærlig med meg selv, og jeg føler jeg skylder det samme til dem som støtter meg. De fortjener også å vite hvorfor ting ikke går så bra, sier hun.

HJEM TIL EIDSVOLL

Epoken som bosatt i sykkelmekkaet Girona, Spania, er over. Miriam og kjæresten Kristoffer overtar nøklene til en tomannsbolig ved Åsleia i starten av oktober. Han kommer opprinnelig fra Sotra utenfor Bergen, men å flytte til Eidsvoll ble et naturlig valg ettersom Miriam har sitt nettverk her, mens Kristoffer fortatt satser hundre prosent på sykkelkarrieren og derfor vil bo ved flyplassen. Miriam ser for seg at bidrag inn mot barn og ungdom i Eidsvoll SK blir hennes sykkeldose i tiden som kommer. Akkurat nå synes hun det er godt å ha innflyttinga og styr og stell i nytt hjem å se fram mot. For enn så lenge er mye annet uvisst.

– Jobbmessig? Har ikke peiling. De årene jeg har drevet med sykling er kanskje de årene som folk flest bruker på å bli kjent med seg selv og hva de liker å drive med. For meg har alt handlet om sykling, og jeg vet egentlig ikke helt hvem jeg er utenom syklingen. Det blir det spennende å finne ut av. Jeg håper å finne noe som gir meg litt av den samme følelsen som syklinga en gang gjorde, sier hun.

Brannkonstabel, fengselsskole eller kanskje lærer. Akkurat nå leker hun med mange tanker for framtiden. Noen av dem er godt forankret i fortiden.

– Jeg vurderer også å studere psykologi. Jeg synes psykologi er veldig interessant. Jeg har opplevd litt om det selv og hvordan det kan fungere, sier Miriam og smiler.

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no