13. nov
I NUET: Frida Haug Hoel er like ambisiøs som før, men fokuserer nå mer på å trene og ha det gøy med håndballen, framfor å se for langt fram i tid. Foto: Thomas Hansen
 
Frida Haug Hoel har alltid med seg håndballgleden fra Eidsvollhallen
Hun har opplevd mye med håndball i ung alder, men for Frida Haug Hoel er det lite som kan toppe oppveksten i Eidsvold Turn.

Publisert: 24.apr.2018 17:00
Oppdatert: 25.apr.2018 13:27

Fra 13-årsalderen har Frida Haug Hoel vært tatt ut til alle talentsamlinger, utviklingstreninger, bylag og aldersbestemte landslag. Og allerede før hun var myndig debuterte Dal-jenta i eliteserien. Siden har hun fullført to sesonger på øverste nivå. Til tross for at hun spiller på stadig større arenaer skal det likevel mye til for å overgå håndballgleden hun opplevde med Eidsvold Turns jenter 98-lag fra 2004 til 2014.

– Når jeg ser tilbake på ting jeg har gjort opp gjennom med håndballen, så er tiden jeg spilte i Eidsvold Turn og Eidsvollhallen, den perioden som man husker som veldig gøy. Vi hadde et godt lag som gjorde det bra i cup og serie, og var veldig sammensveiset av spillere som alltid hadde vært med. Vi var en fin vennegjeng samtidig som vi var gode på håndballbanen, sier hun.

Fra J12 til J15 var Turn-kullet blant de aller beste lagene i hele håndballregionen.

– Det største minnet må være det siste. Det er noe jeg faktisk ser mye tilbake på. Det var når vi vant serien i region Øst som jenter 15. Det var spesielt fordi det var den siste sesongen vi var sammen som et lag, før alle forsvant til alle kanter. Det var en veldig morsom opplevelse og noe å se tilbake på, sier Frida.

MYE PÅ SIDELINJEN

Frida har det fortsatt gøy med håndballen, men de senere årene har vært preget av perioder med motgang. Høsten 2014 startet hun på håndballinja ved toppidrettsgymnaset Wang i Oslo. Samtidig skiftet hun klubb til Nit/Hak, for øvrig sammen med Turn-venninnene Katrine Harberg, Stina Seline Strengenes og Albertine S. Ellevold. Det viste seg å bli en tung sesong for Fridas del. Mens hun gledet seg til aldersbestemt landslagsturnering i Frankrike fikk hun påvist en leggskade som skyldtes feil løpesteg og belastning. Frankrike-turen ble erstattet med utallige opptreningstimer hos fysio, klubb og egentrening. Da hun endelig var tilbake, nesten et halvt år senere, så hun på ny fram mot tur med landslaget, denne gangen til Spania. Dagen før uttaket skulle offentliggjøres pådro hun seg imidlertid en uheldig takling på klubblaget, og det bakre korsbåndet røyk tvers av. Ikke før på slutten av sesongen var hun tilbake på håndballbanen.

– Jeg gikk fra å spille her hjemme til å gå på skole i Oslo, og plutselig trene mer enn jeg var vant til. Det kom en del skader da, sikkert som en følge av at det ble mer belastning av trening. Det har vært mye tid på sidelinjen i årene etter at jeg gikk fra Eidsvold Turn. Det har selvfølgelig vært veldig kjipt, men jeg har vært heldig med oppfølgingen og føler jeg har kommet sterkere tilbake etter de periodene, sier Frida.

Tilbake fra kneskaden var gleden derfor enda større da hun omsider fikk være med det aldersbestemte landslaget på tur. Frida og laget vant bronse under European Youth Olympic Festival i Georgia sommeren 2015. Landslagsopplevelsen var en stor opptur. Allerede da hun var i Turn ble Frida tatt ut på talentgrupper og regionale samlinger, forløperne til landslagssystemet.

– Det at jeg ble tatt ut til sånne ting var nok mye av grunnen til at jeg hadde lyst til å fortsette og satse på håndball. Som å begynne på Wang, bytte klubb til Nit/Hak og videre til Rælingen i 1. divisjon. Det å bli tatt ut på sånne ting har gitt meg mye motivasjon til å forsette å drive med håndball, sier hun.

TO ÅR I TOPPEN

Frida fyller 20 år til høsten. Denne sesongen kjemper hun om opprykk til eliteserien med Rælingen, men hun har allerede to år bak seg på toppnivå med samme klubb. Da Frida meldte overgang til Rælingen skulle de egentlig spille i 1. divisjon, men et lag måtte trekke seg slik at Rælingen plutselig fikk plass på øverste nivå. For da 17-årige Frida kom toppnivået litt brått på.

– Det var jo ikke spill på toppnivå jeg så for meg da jeg bytta klubb, så det har vært litt tunge sesonger hvor man føler man har slitt litt. Når du står på banen mot for eksempel Gro Hammerseng så vet du at det er langt til man kommer dit. Så jeg har ikke følt at jeg har fått gjennombruddet eller blitt en stabil spiller, men jeg er fortsatt ung, sier Frida.

Den andre sesongen på øverste nivå endte med nedrykk.

– Man merker det er høyere nivå i eliteserien, så for min egen del har det vært godt med et år i 1. divisjon. Jeg fikk en del spilletid i starten, så har det variert litt. Men jeg har hele vegen fått god matching på trening, sier hun.

Rælingen, som også har Fridas Turn-venninne Stina Seline Strengenes på laget, har muligheten til å rykke rett opp igjen. På onsdag skal de spille den første av to kvalikkamper mot Sola om en plass i toppdivisjonen. En snarlig retur til eliteserien har vært sesongens store mål for klubben.

– Jeg tror alle er veldig tente på at vi skal gripe muligheten, og jeg tror absolutt vi kan klare det hvis vi er skjerpa og fokuserte, sier Frida, som føler hun denne gangen er bedre rustet til en eventuell ny tilværelse på toppnivå.

– Det blir spennende å se, og man må ta de utfordringene som kommer. Jeg har blitt litt eldre siden sist så det kan hende det kommer godt med, sier hun.

RINGEVIKAR

Etter å ha pendlet i tre år fra Dal til skole i Oslo har Frida dette året jobbet som ringevikar på skolene Dal og Vilberg hjemme i Eidsvoll. Dette kombinerer hun med pendling til håndballtreninger i Rælingen og Oslo, noen ganger to økter om dagen. I tillegg til dette driver hun egentrening ved blant annet Trento på Råholt.

– Det er en fin jobb som jeg kan kombinere med håndball. Veldig mange andre typer jobber er utelukket fordi man trener på kveldstid og har kamper i helger. Så at jeg kan jobbe som ringevikar er veldig greit for meg, der jeg kan jobbe fra halv ni til kvart over to, så dra hjem og spise og videre til trening, sier hun.

Tidligere i måneden ble Dal-jenta tildelt Eidsvoll kommunes idrettsstipend på 12.000 kroner.

– Det er selvfølgelig veldig gøy å få en oppmerksomhet for det man gjør. Jeg vet det er veldig mange andre gode idrettsutøvere i Eidsvoll, så man føler seg smigret, sier Frida.

Mens hverdag og helg handler mye om håndball får Frida også tid til andre gjøremål. Med kjæreste i Horten blir det enda mer reising.

– Jeg er mye ute og farter. Litt i Horten, litt på Rælingen, litt på Dal og litt i Eidsvoll. Men det går bra, sier hun og smiler.

VIL HA DET GØY

Nå gleder Frida seg først og fremst til å ta fatt på de spennende kvalikkampene som avgjør om det blir 1. divisjon eller eliteserie neste sesong. Frida satser like mye på håndballen som hun alltid har gjort, men har nå valgt å tenke mer på her og nå, enn så veldig langt fram i tid.

– Jeg har vært en del på juniorlandslagssamlinger og sånt, men i det siste har jeg vært på reservelista fordi det er mange gode håndballspillere på min alder. Alle har en drøm om å spille på A-landslaget, men det er veldig få som ender opp å gjøre det. Så jeg har satt meg som mål å trene, se hvor god jeg kan bli, og samtidig ha det gøy.

 
– GØY: Frida i driv for moderklubben Eidsvold Turn. Foto: Harald Eigum
BESTE MINNE: I 2014 ble Eidsvold Turns lag i jenter 1998 håndballregionens aller beste lag. Seieren ble definitivt avgjort i Eidsvollhallen. Foto: Bjørn Hytjanstorp
STIPEND: Frida Haug Hoel ble nylig hedre med idrettsstipendet på 12.000 kroner fra Eidsvoll kommune. Foto: privat
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no