19. nov
 
Hun satte seg store mål som ungjente hjemme i Holter: Slik ble Ragnhild Haga olympisk mester
Se glimtene fra EUB-arkivet som viser hvordan morgendagens vinterstjerne ble hele Norges Ragnhild Haga.

Publisert: 28.feb.2018 19:00
Oppdatert: 01.mar.2018 11:35

Utdrag fra EUB-spalten «Morgendagens vinterstjerner, januar 2005: «Ragnhild stråler i Holter om dagen. Snøen har lagt seg rekordtidlig, og pappa Bjørn har kjørt opp løyper på jordet. Langrennstalentet er glad hun driver en utendørsidrett. Hun kan ikke tenke seg å spille håndball i en hall i helgene. 13-åringen mener hun kan bli bedre på alt i favorittidretten. Hun vil gjerne bli stjerne, men veit det blir vanskelig å nå målsettingen. – Jeg har veldig lyst til å gjøre det bra, men det blir en stor utfordring. Det er mange gode langrennsløpere, som kjemper mot det samme målet. Jeg skal gjøre et forsøk, sier Ragnhild.»

Som 13-åring hadde Ragnhild Haga vunnet gull i både kretsmesterskap og Ungdommens Holmenkollrenn. 13 år senere vant hun to nye gull, denne gangen i OL. På mandag kunne hun for første gang som olympisk mester gå inn døren til barndomshjemmet i Holter. Rett ved jordene der drømmene startet, og grunnlaget ble lagt.

– Jeg ble tatt med ut på skiturer av foreldrene mine. I oppveksten synes jeg stort sett det var gøy. Men jeg kunne også være vrang de gangene jeg følte jeg ble tvunget ut eller når det var ting jeg ikke fikk til. I ungdommen var jeg ganske seriøs og likte godt å trene, sier Ragnhild til EUB.

SØSKNENE

Den første kvelden på norsk jord ble tilbrakt hjemme i Holter. Rundt middagsbordet satt også brødrene Håvard, Magne og Anders. Den første av de mange gangene de har vært avbildet sammen i EUB, lød bildeteksten «fire søsken, og alle går veldig fort på ski». Det gjør de fortsatt. Samtidig som storesøster var i Sør-Korea og vant det største som er, gjorde brødrene seg bemerket med seire her til lands. Magne vant norgescuprennet hjemme på Åsen, før han fulgte opp med seier i minitouren av Skandinavisk cup i Trondheim. På sin 20-årsdag, dagen etter Ragnhilds første OL-gull, tok yngstebror Anders sin aller første seier i norgescupen for juniorer.

– Brødrene mine har betydd mye for langrennskarrieren min. Først var de selskap på turer og treninger. Deretter var det litt kjedeligere da de en etter en begynte å slå meg i ungdommen. Men jeg tror jeg har blitt tøffere av å ha brødre å henge på. I dag er vi søsken og gode venner som virkelig støtter hverandre, sier Ragnhild.

FORELDRENE

Til middagsfeiringen var også foreldrene Liv og Bjørn på plass, selvfølgelig. Hentingen på flyplassen er bare en parentes i en lang rekke tjenester foreldrene har gjort for barna og deres idrettssatsing. Den første gangen hele idrettsfamilien var samlet til en EUB-reportasje ble foreldrene beskrevet slik: «Far Bjørn er trener, løypekjører, smører, sjåfør og heiagjeng. Mor Liv er sjåfør, heiagjeng og alt mulig-person».

– Uten foreldrene mine, hadde jeg aldri begynt med langrenn eller fortsatt med det gjennom ungdommen. De fikk meg til å bli glad i å være ute og lærte meg alt fra teknikk til hvordan man bør tenke på konkurranser. De har vært ivrige til å følge opp, men har klart å ikke være overivrige heller. De fikk meg til å bli selvstendig og trygg på meg selv. Det har jeg hatt veldig bruk for som toppidrettsutøver, sier Ragnhild i dag.

BESTEFAREN

Morfar Asbjørn Bakken er en annen i familien som har hatt stor innflytelse på karrieren. Bestefaren ble et samtaleemne da Ragnhild ringte sin mor rett etter sitt individuelle OL-gull.

– Det er litt synd at han døde nå rett før jul og aldri fikk oppleve OL-gullet, sier Ragnhild.

Opp gjennom årene har bestefaren ved mange anledninger vært på plass i målområdet for å støtte og gratulere Ragnhild. Blant annet da hun ble suveren vinner av Birkebeinerrennet for ungdom.

– Bestefar gikk Birken selv utallige ganger og var veldig idrettsinteressert. Det var alltid stas at han fulgte med og å diskutere idrett med han, sier Ragnhild.

Morfaren og flere fra familien var også på plass ved Ungdommens Holmenkollrenn der over hundre 13-åringer prøvde seg, men ingen kunne hindre Ragnhild å kopiere bedriften fra året før. Selv om Ragnhild har gått mange større skirenn siden den gang er det disse første rennene hvor faren Bjørn har vært mest nervøs. Mest fordi det var første gang noen av barna gikk renn som virkelig betydde mye for dem selv. Ragnhild minnes at også hun hadde de samme nervene.

– Det var en stor opplevelse å få gå renn i Holmenkollen og i tillegg gjøre det så bra. Jeg husker jeg var veldig nervøs, sier Ragnhild, som nå ser fram til å gå verdenscup i nasjonalanlegget om noen uker.

ORIENTERINGEN

I dag er broren Håvard aktiv orienteringsløper mens de andre søsknene satser på ski. Alle sammen, inkludert Ragnhild, har løpt sine mil på jakt etter poster i terrenget.

– Orientering om sommeren og langrenn på vinteren var en god kombinasjon. Jeg likte godt å konkurrere, så da ble det konkurranser hele året. Jeg hadde gode venner i begge miljøer og det ble alltid noe å se fram til av idrettsarrangementer, sier Ragnhild.

Samtidig som hun sjonglerte to idretter utmerket hun seg også på andre arenaer. Ragnhild hoppet først over det siste året på ungdomsskolen, og samtidig som hun var på juniorlandslaget i langrenn fikk hun seksere i alle standpunktkarakterene fra Jessheim videregående skole.

– Jeg har alltid vært glad i å gjøre mitt beste. Det gjelder både på skolen og på idrettsbanen. Så derfor gikk det fint å kombinere videregående og idrett. Jeg er ganske bestemt og sta når jeg først går inn for noe og da endte det ofte med gode resultater, sier hun.

GULLMEDALJENE

Innsatsen viste igjen også i sporet. I 2011 vant hun sine første gullmedaljer for Norge. To gull i junior-VM ble fulgt opp av gull i U23-VM to år senere.

– Gullene i junior- og U23-VM var veldig inspirerende. Jeg følte det var gode bekreftelser på at jeg virkelig kunne gå fort på ski når det gjaldt som mest. Noen sesonger innimellom som junior og ung senior var jeg litt skadet og syk. Så jeg var heldig som fikk noen lyspunkter innimellom. Jeg har også tatt med meg erfaringer fra disse mesterskapene videre inn i seniorkarrieren. Det har lært meg mye om hvordan jeg bør toppe formen til mesterskap, sier Ragnhild.

Erfaringene fikk hun brukt til gagns i den historiske OL-sesongen 2018. Ragnhild spilte alle kortene sine riktig i oppladningen og fikk tillit i tropp og etter hvert konkurranser. OL-debuten endte med gull på 10 km fri og på stafetten.

– Jeg ser på gullene som bekreftelser til meg selv på at jeg har lagt ned en veldig god jobb og at jeg kan lykkes når det gjelder som mest. Jeg føler meg veldig heldig som får oppleve å stå øverst på en OL-pall. Gullene gir meg mer trygghet på mitt eget treningsopplegg. Men ellers tror jeg ikke det endrer så mye. Jeg er fortsatt veldig motivert for å bli bedre på flere distanser mot VM neste år og til å fortsette og ha det gøy på samlinger og skirenn, sier Ragnhild, klar for å skrive mer norsk og lokal idrettshistorie.

LES OGSÅ : – 15 OL-gull til lille Holter er jo helt sprøtt

LES OGSÅ : Feiret nytt norsk gull i OL-iglo i Åsgreina

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no