19. sep
LØYPEKART: Her er løypekartet for ski-NM på Ås 3. februar 1952. Se løypebeskrivelser i bunn av saken.
 
Jakter på de glemte NM-løypene
Sven Anton Bunæs ville finne traseen fra ski-NM på Eidsvoll i 1952. Det satte han på sporet av en spennende og dramatisk NM-historie fylt med krisemøter, snømangel og hemmelige skiløyper.

Publisert: 13.jan.2018 21:00
Oppdatert: 14.jan.2018 07:59

I disse dager er NM i full gang på Gåsbu på Hamar. Nå skal vi spole tiden 66 år tilbake. Året er 1952. Det er søndag 3. februar, og en stor begivenhet finner sted på jordene rundt Ås skole i Eidsvoll.

Idrettslaget VITO, en sammenslutning av Bøn Fotballklubb og Eidsvold Idrætsforening, har fått det ærefulle oppdraget med å arrangere norgesmesterskapet på ski i forkant av De olympiske leker i Oslo.

Hele Norges langrennselite, kongelige og publikummere fra hele landet har kommet for å få med seg norgesmesterskapet i langrenn med 50 kilometer og 4x10 kilometer stafett for kretslag på jordene og skogene i grunnlovsbygda. Samtidig var det uttagningsløp for kvinner til OL - faktisk til de første olympiske leker Norge stilte med damelag.

Men historien og detaljenefra dette NM-et har blitt glemt og gjemt. Inntil nå.

Nysgjerrig skientusiast

– Jeg har lenge lurt på mer om hva som egentlig skjedde på Ås denne søndagen. Særlig har jeg villet rekonstruere løypetraseen, spesielt for femmila, sier Sven Anton Bunæs.

Eidsvollingen som har vært en legendarisk og beryktet gymlærer på Vilberg i 34 år, har 46 Birken-merker på samvittigheten, vært trener i en årrekke og arrangert sitt eget beinharde løp, «4-toppløpet», tjue ganger.

– Jeg visste at startstedet var Ås skole som den gang var ny, og at femmila ble gått i 2x25km. Jeg visste også at deler av traseen var lagt til Åsleia, og at HMK kronprins Olav var til stede, sier Bunæs.

Det var sporene han hadde. Med en stor dose nysgjerrighet og pågangsmot startet han jakten på svarene. Det viste seg å bli vanskeligere enn først antatt.

Hvem kunne vite noe?

– Jeg snakket med folk som kunne tenkes å vite noe om arrangementet, men nei, det var ikke så mye mer de visste. Dessuten var de aller fleste som var med på arrangementet gått bort, sier han.

Turen gikk til Eidsvoll Ullensaker Blads arkiver, og bladde seg gjennom utgaver fra høsten 1951 til februar 1952. Små spor og nye ledetråder dukket opp. Oppfordringer på Facebook ga også noen nye svar for å nøste videre. Plutselig en dag kom en kollega fra Bygdetunets Venner med en konvolutt.

– Der var det bilder av hovedkomiteen med alle navn påskrevet. Bestefaren til vedkommende hadde vært med.

Følgende navn dukket opp:

  • Æreskommiteen besto av: godseier Jørgen Mathiesen, gårdbruker Paul Braaten og ordfører Martin Johansen.
  • Hovedkomiteen besto av: T. Eidsether, H. Brandt, K. Kirkaune, L. Eriksen, E. Dischler, H. Jensen, H. Østerud, O. Englaugsmoen, J. Moe, K. Bjerke, E. Eriksen, A. Svendsen. Komiteens sekretær (lønnet!) Alvilde Johansen.

Bunæs kontaktet etterkommerne. For de måtte vel vite noe mer? Og ganske riktig, nå begynte nøstinga for alvor.

– Jeg fikk tak i avisutklipp og mannskapslister, men det var lite stoff om løypene. Hvor hadde de egentlig gått?

Jakten på de glemte skisporene fortsatte.

Hemmelige løyper og viktig mail

Det er kanskje ikke så rart at det ikke er så mye dokumentasjon om løypene. Disse ble på den tiden nemlig holdt strengt hemmelig.

– Verken løpere eller ledere fikk vite annet en terrenget. Det var faktisk spesielle regler for når løypa skulle offentliggjøres.

Ferden fortsatte videre til Skiforbundet. De hadde lite nytt å bidra med. Hva med EIF? Kanskje de kunne ha nedstøvet stoff i noen av sine skuffer, skap eller arkiver?

Plutselig i innboksen til Sven Anton:

«Under opprydding på klubbhuset på Eidsvoll Stadion er det funnet en trekasse, merket VITO – NM 1952. I denne ligger det mye dokumenter, som kanskje kan være av interesse. Jeg skal hente fram kassen i kveld. Og tar kontakt med deg.»

Bunæs ble ivrig, spent og nysgjerrig.

– Kunne det være mulig at jeg skulle ha sånn flaks? Jeg kunne nesten ikke vente.

En dag i romjula kastet han seg i bilen i retning EIFs klubbhus.

En nedstøvet skattkiste

På klubbhuset får Bunæs overrakt trekassen som er full av nedstøvede bilder, konvolutter, permer og mapper.

– Bare ta med deg alt sammen og gjør hva du vil med det. Ta bilder, scan og ha kassa så lenge du vil, er beskjeden Sven Anton får idet han går ut døra.

Han bladde og bladde. Leitet og leitet. Her var all korrespondanse samlet i A4-permer og mapper.

– Dessverre var noe av stoffet ødelagt av fuktighet, men her var det mye interessant. Jeg ble mer og mer imponert over alt de tenkte på i forbindelse med rennet: trafikkavvikling, innkvartering, bespisning, salg, tidtaking, meldetjeneste og høyttalertjeneste, matstasjoner, premier, program, billetter bygging av ærestribuner, planlegging av løperfest, kontakt med Skiforbundet også videre, sier Bunæs.

Under skumlesingen oppdager han samtidig en ny ukjent detalj: De hadde utviklet egne suvenirer. Rundt halsen på Paul Braaten er et skjerf på et av bildene.

– Etter nærmere studie av bildet og motivet, i tillegg til tips fra bekjente, skal dette ha vært tegnet av selveste Arne Ekland.

Men de viktige detaljene om løypetraseen uteble. Helt til det dukket opp et avrevet kart.

Ut i terrenget

Bunæs hadde sporet opp at Bernt Søberg var løypesjef for femmila og Birger Forberg for stafett/dameløypa. «Traseene ble diskret merket om høsten», står det i et av skrivene.

– Men så, endelig, kom jeg over ei håndtegna skisse over femmilsløypa. Dessverre var den revet over på midten. Men på grunnlag av denne, moderne kart og ganske mange timers trening i samme område med Ingvar Halvorsen, på i dag til dels gjengrodde stier, begynte jeg å bli ganske sikker på traseen, sier Bunæs.

Vi tar på oss tjukke og varme vinterklær. Tar med oss kartet, bilder og ledetrådene han har samlet ut i vinterkulda. Sola stråler, kuldegradene biter og vi blir med på jakten etter traseen ute ved Ås skole.

Krisemøter oG snømangel

Bunæs har samtidig funnet nye og ukjente opplysninger som viser at løypetraseen og hele arrangementet sto i fare.

Snøen uteble utover hele januar i 1952. Det ble avholdt krisemøter flere ganger. Det siste fant sted søndag 27. januar ved Holmenkollhoppet sammen med Skiforbundet og Lillehammer – som var reservested for Eidsvoll. Etter løypebefaring og rapport påfølgende dag bestemte langrennskomiteen at hvis det kunne skaffes 30 mann et par dager, samt transportmidler og ellers nødvendig utstyr, skulle det bli renn med noen omlegginger av løypa. Dagen etter var arbeidet i full gang.

Det ble kjørt på vann og snø for å sikre underlag. Den frosne pløyemark ble bearbeidet med hakker. Ute i terrenget ble snø fraktet på presenninger. Der det var steiner og ujevnheter ble det brukt dynamitt. Torsdag ettermiddag var de nærmest ferdige, og da begynte det å snø. Det snødde fredag og til lørdag ettermiddag. Langrennskomiteen melder: De noe omlagte løyper kunne nå ha blitt forandret til de opprinnelige igjen, men det var det ikke tid til, det ville medført uoverkommelig arbeid.

Fanfarer og folkefest

Endelig var den store dagen kommet. Søndag 3. februar 1952. Den byr på brukbart vær og 5000–7000 skuelystne er på plass. Lensmann Brandt stenger Trondheimsvegen ved Eidsvoll Verk. I ensom majestet kommer kortesjen med kronprins Olav fulgt av to motorsykler over Dønnumskia og til Ås.

Klokken slår 09.40 og arrangementet er i gang. Etter ordførertale, kort andakt, tale fra hovedkomiteens leder, hilsen fra Skiforbundet og ett vers av nasjonalsangen går startskuddet presis klokken ti. Først stafett, etterfulgt av kvinnenes OL-kvalifisering og til slutt femmila med intervallstart. To og to hvert halve minutt.

I Norgesmesterens skispor

– Nå står vi omtrent midt på kongetribuna, sier Sven Anton Bunæs – stående midt på parkeringsplassen til Coop Marked på Hammerås.

– Ut ifra kartet og bildet må start og mål ha vært omtrent der, sier han ivrig og fortsetter over Trondheimsvegen og til jordet ved Ås skole.

– Løypa gikk vestover herfra og krysset gamle Trodheimsvei ved kiosken Carol.

Han fortsetter detaljert med stor innlevelse og lokalkunnskap med å rekonstruere hele traseen til femmila og stafetten (se beskrivelsen i bunn av saken).

– Så avsluttet de nedover Åsleia her. Hvor ble løperne oppfordret til forsiktighet ved nedkjøringen, forteller Bunæs og ser mot jordene som i dag er fylt med akende barn som suser nedover.

– Men jeg vil understreke at jeg er ikke på langt nær er sikker på alt, og særlig femmilstraseen mellom Parisen–Østerud –Dovrehallen. Så om noen vet noe vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger, sier han.

I samme sekund kommer en gruppe elever i fint driv på langrenn rett forbi Bunæs i de nyoppkjørte skiløypene på jordene rundt Ås skole.

– Heia, heia, roper han entusiastisk til de ivrige sjuåringene.

Lite visste de om at de fulgte i skisporene til NM-deltakerne i 1952.

Traseen til femmila - SE kart i toppen  av saken

  • Fra start ved Ås skole gikk løypa vestover og krysset gamle Trodheimsvei ved Carol (kiosk), videre vestover om Bogsrud, krysset Nessa og til Netsjøen som passeres der den er smalest.
  • Løypa fortsetter nordover Rømdalen til meldestasjon ved Krogsrudhytta 7 km. Så løypas hardeste stigning vestover over Parisen. Fra toppen av Parisen fortsatte løypa i lettere terreng mot Østerud og suppestasjon/meldestasjon etter 12,5 km.
  • Løypa gikk så østover igjen mot Dovrehallen 17 km (sør for Krafttjernet), svinger sørover igjen forbi Rømdalsputten mot Rømdalen og følger en sti mot Bjørkhaugmyra, videre om Vanggrinda,  følger nåværende Kvedalsveg før løypa dreier østover igjen nord for Krogsrud  og nåværende Bygdetun. Følger her gamle stitråkk.
  • Herfra følger den en gammel sti mot Vestgard´n i Åsleia, krysser utgangen på stafettløypa og kommer inn på inngående stafettløype sør for Østby. Derfra utforkjøring ned til Aas skole for runding 25 km og suppestasjon.

Traseen stafett/kvinner

  • Stafettløypa krysset også Tronheimsvegen ved Carol, men dreide så nordover og oppver Åsleia vest for bebyggelsen. Ved  Veslestuen (Ingvar Halvorsens barndomshjem) tok løypa inn i skogen om Svenskerud og Lisbakken og til Sandbakken hvor det var meldestasjon.
  • Så dreide løypa sørøstover før den tok opp mot Åsen (Svindlandhytta). Så om  Opsahlteiet og ned Åsleia til Ås skole for runding.

 
LETER ETTER SKISPOR: Sven Anton Bunæs har de siste ukene hatt en intens jakt etter ledetråder om NM på ski fra Ås skole i 1952.
MÅLGANG: Tusenvis av frammøtte flokket seg rundt mål ved Ås skole.
BLÅTT BLOD: kronprins Olav var på plass under NM-rennene 3. februar 1952.
ARRANGØRER: Her er hovedkomiteen samlet for fotografering foran Festiviteten på Eidsvoll Verk.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no