25. sep
GREP: Jiu-jitsu-treningen hos Rambukk har hjulpet Hege Goksøyr Pretorius ut av ME-isolasjonen. – Det å kunne få bevege meg igjen har betydd alt, sier Råholt-kvinnen.
 
Nede på gulvet makter Hege å få overtaket på ME-sykdommen
Hun kan ikke lenger drive med kampsport stående, men fant den samme idrettsgleden liggende. Ett år etter at Hege Goksøyr Pretorius begynte med brasiliansk jiu-jitsu, vant hun gull på et av verdens største stevner.

Publisert: 24.mar.2018 06:00
Oppdatert: 23.mar.2018 13:08

Økta med brasiliansk jiu-jitsu skal til å begynne hos kampsportklubben Rambukk på Råholt. Utøverne samler seg på mattene, men en av dem går motsatt veg og ut døra. Mens de andre varmer opp med ballspill går Hege Goksøyr Pretorius i stedet i gang med yogastillingen «solhilsen» i rommet ved siden av.

– Jeg varmer ikke opp sammen med de andre, og når vi sparrer står jeg over flere runder enn hva de andre gjør. Det må tilpasses, men det er kjempefine trenere her som har forståelse for situasjonen min og tilrettelegger godt. Det er et fantastisk miljø og gjengen her er som en familie, sier hun.

GRATULANTER I KØ

I forkant av treningen kommer den ene etter den andre bort for å ta Hege i hånda. Selve økta begynner med applaus til hennes ære. 37-åringen hadde aldri deltatt i en offisiell konkurranse før hun tidligere denne måneden dro til California og stilte opp i PanAms, en av de tre store turneringene innen brasiliansk jiu-jitsu. Til tross for at hun ikke har drevet med kampsporten i mer enn et drøyt år kunne Hege denne uka reise hjem til Råholt med gullmedalje i bagasjen.

– Det er veldig moro, spesielt siden det var den første ordentlige konkurransen min, sier Hege.

Hun vant alle tre kampene i sin divisjon på såkalt submission. Begrepet betyr at hun tilrev seg et såpass sterkt overtak at motstanderen ikke hadde annet valg enn å gi opp. Den lengste kampen varte i kun ett minutt og 14 sekunder.

– Jeg har ME som gjør at jeg egentlig ikke skal kunne trene i det hele tatt. Men på en eller annen magisk måte så fungerer det med jiu-jitsu. Jeg har ikke utholdenhet og blir helt tom hvis jeg først blir sliten. Derfor må planen min alltid være å vinne fort, sier hun.

Å konkurrere på høyt nivå, samtidig som hun håndterer utmattelsessykdommen, krever forberedelser for hele familien.

– Jeg måtte hvile veldig mye i dagene før, og også i dagene etterpå. Jeg dro sammen med mannen og dattera mi, så i dagene før måtte de bare dra ut av huset og la meg ligge på lading. Det fungerte tydeligvis, sier Hege.

Hun ble værende i USA for å feriere en stund etter stevnet, og var først denne uka tilbake på trening hos Rambukk. I tiden etter turneringen har mange i miljøet sendt sine hilsener.

– Når jeg hørte reaksjonene fra folk i miljøet så skjønte jeg at dette var litt større enn jeg først hadde tenkt. Jeg ble nesten litt overveldet over alle som ville gratulere meg, sier hun.

– UTROLIG MORO

Hege har slitt med ME i over ti år. Hun er opprinnelig fra Volda og bodde på Mogreina noen år før familien kjøpte seg hus på Råholt i 2013. Hege drev med kickboksing som ung og hadde lagt merke til Rambukk-skiltet i Trondheimsvegen mange ganger før hun for et drøyt år siden bestemte seg for å ta turen innom kampsportklubben. Med sitt å stri med tenkte hun at det sikkert ikke kom til å funke, sannsynligvis bare gjøre vondt verre, men at det neppe kunne skade å prøve seg.

– Det var bare utrolig moro og avhengighetsskapende. Jeg ble bitt av basillen med en gang, sier hun.

Hege hadde alltid sett for seg at hun ville være god i bryting. I motsetning til de stående kampsportene er brasiliansk jiu-jitsu basert på grep og kamp nede på bakken. Målet er å oppnå en dominerende posisjon for å bruke leddlåser eller kvelninger, slik at motstanderen blir nødt til å gi signal om å gi seg.

– Før jeg prøvde jiu-jitsu ville jeg nok foretrukket kickboksing eller thaiboksing, men det tåler ikke kroppen min i det hele tatt. Det fungerer ikke å stå og gå, da blir jeg veldig dårlig etterpå. I jiu-jitsu er det korte og eksplosive bevegelser, og utholdenhet på en annen måte. Hvis noe blir for hardt kan jeg skifte stilling slik at jeg får det til å fungere, forklarer hun.

Nede på de polstrede mattene spiller kroppen på lag. For Hege, som tidligere har holdt yogakurs i Eidsvoll, gjør kampsporten også godt for sinnet.

– Det er veldig god trening som fungerer for meg. Det er også en meditasjon. Jeg har drevet med yoga, men det fungerte ikke så bra når jeg ble dårligere og dårligere av ME-en. Men når du ruller på matta går det ikke an å tenke på at du skulle ha støvsugd hjemme eller hva vi skal ha til middag i morgen. Du må bare være helt i øyeblikket, for hvis ikke blir du «kvelt» eller satt fast. På en rar måte blir det veldig avslappende, en slags meditasjon i bevegelse, sier hun.

– HAR BETYDD ALT

Helsesituasjonen gjør at det utenom treningen går mye i strikking og lydbøker på hjemmebane. Hun synes det er greit nok, all den tid hun ikke kjeder seg når kroppen trenger å hvile. Likevel har kampsporten gitt henne en uvurderlig veg ut av en isolert tilværelse.

– Det å kunne få bevege meg igjen har betydd alt, det har det virkelig. Jeg er veldig glad i å trene, og det verste med de dårlige periodene med ME er å ikke få trent. Det blir man litt gal av. Også å få treffe folk, det sosiale, det har betydd masse, sier hun.

Etter et kvarter med yogaøvelser går Hege inn igjen til de andre utøverne for å begynne på sparringdelen. Her går de korte kamper mot hverandre, forsøker å tilrive seg overtaket over den andre, før de bytter motstander på rundgang. Etter å ha kjempet mot tre andre utøvere setter Hege seg langs veggen for å se neste runde fra siden.

– Når vi driller teknikk er jeg stort sett med på alt, med mindre det er stående. Når vi sparrer setter jeg meg på siden i noen av rundene for å hvile litt, forklarer hun.

Treningshverdagen varierer i takt med formen. Hege prøver å få til et par-tre økter i uka.

– Målet mitt nå er å fortsette å ha det gøy og ikke presse meg så hardt at jeg blir dårlig og ikke kan gjøre det igjen. Jeg må balansere, for i perioder har jeg blitt grådig og trent litt for mye. Da må jeg være borte en stund før jeg kan komme tilbake. Jeg må balansere på en knivsegg, sier hun.

Av og til blir det fem økter i uka, andre ganger ingen. Disiplin fra dag til dag er like viktig som under hver enkelt økt.

– Fem økter i uka er egentlig for mye, men jeg gjør det av og til. Men da blir det null i uka etter, så det lønner seg egentlig ikke, sier hun.

Hege har hvitt belte og synes det ville vært gøy om hun en dag kan oppnå svart. Ambisjonene handler imidlertid om noe langt mer enn det sportslige.

– Jeg må først og fremst spare energi og prioritere veldig hardt. For meg jiu-jitsu veldig viktig fordi dette er den sosiale omgangen jeg har, sier Hege.

IMPONERT OVER RASK UTVIKLING

Trener Audun Martinsen har sett en enorm utvikling hos sin fortsatt ferske elev.

– Jeg er mektig imponert. Jeg må vel innrømme at når hun begynte hos oss så hadde jeg ikke sett for meg at hun skulle være der hun er allerede i dag, sier Martinsen.

Han forteller at Hege er et stort talent, mye fordi hun er flink både som utøver og elev.

– Hun kjemper hardt på trening og gjør mye jobb på egen hånd. Det har vært mange privattimer hvor hun har lagt ned betydelig arbeid for å komme dit hun er nå. Det er spesielt imponerende når hun har hatt ME å kjempe mot hele vegen, samtidig som hun lærer en helt ny sport, sier Rambukk-treneren.

Hege fikk utdelt gullmedaljen i USA etter å ha vunnet for klassen «light feather», det vil si under 53,5 kg, innen master 2, for dem mellom 35 og 40 år. Dagen etter at gullet var sikret sa Martinsen til EUB at han trodde Hege kanskje ikke helt hadde forstått hvor stor bragd hun faktisk hadde utført med gullet i PanAms. California er sentrum for sporten hvor det kommer utøvere fra hele verden, spesielt fra Brasil og USA. Én ting er å vinne alle kampene sine i turneringsdebuten. Treneren er vel så imponert over måten hun gjorde det på. De fleste kamper blir avgjort på poeng, men Hege avgjorde alle duellene på submission. Som hun selv sier, delvis fordi utholdenheten gjør at hun ikke har annet valg enn å gjøre kort prosess.

– Hun har på veldig kort tid funnet sin egen stil og måte å gjøre ting på. Yoga-bakgrunnen gjør at hun er ekstremt fleksibel og klarer å lirke ut armer og bein i forskjellige posisjoner som tar motstanderne litt på senga. Hun har et veldig avansert «game» med tanke på at hun har trent såpass kort tid som hun har, forklarer Martinsen.

Han mener Hege er et kjempeeksempel på hvor effektivt brasiliansk jiu-jitsu kan være, både som selvforsvar og kampsport.

På trening ser han at Hege ikke har noen problemer med å håndtere mannfolk på 80–90 kg.

– Alt med Hege har bare vært veldig morsomt å få være med på. Det er gøy å se noen mestre en ny idrett og samtidig overvinne sine egne utfordringer, sier han.

LES OGSÅ: Uten kampsporten har Tina vært langt nede 

LES OGSÅ: Jessheim-boksere møter Nordens beste på hjemmebane

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
YOGA: Hege driver oppvarming for seg selv før hun trener videre sammen med de andre utøverne hos Rambukk på Råholt.
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no