12. des
 
På mimretur før avgangen
EIDSVOLL. Det er ei knapp uke til han går av som idrettspresident på tinget i Trondheim. Der vil han bli takket med stående applaus.

Publisert: 01.jun.2015 13:47
Oppdatert: 01.nov.2017 12:32

Børre Rognlien ble invitert tilbake til Eidsvoll der det hele startet for 52 år siden. Da fikk han jobb som journalist i Eidsvold Blad og siden han allerede var aktiv bokser, gikk det ikke lenge før han sammen med andre bokseinteresserte stiftet Eidsvoll Bokseklubb. Etter det har det vært 52 år hvor han har hatt verv i norsk idrett. Når han trer tilbake neste helg, har han ingen verv i idretten, men lover å jobbe for en del konkrete saker som ny ishockeyhall på Jordal i Oslo og ny skøytehall i Oslo.

- Det må på plass og det skal jeg ikke gi meg på før det er ordnet, sier han.

Det ble en dag med mye mimring fra de to årene som journalist i Eidsvold Blad. Han hadde kontor på baksiden av det gamle trebygget og så rett inn i det lille hvite huset der han hadde fått husrom. Han innrømmer at Sundet har forandret seg, som samfunnet ellers, men ser at det sitter igjen noen gode minner fra tiden i Sundet.

Folk fra tiden med Eidsvoll Bokseklubb kommer bort og hilser på og spør om han husker dem der vi sitter på Jøndal Gårdsbakeri. Og Børre husker. Han har klisterhjerne, noe han ikke minst viste da han gikk opp i tema «skøyter» i «Kvitt eller Dobbelt» med Knut Bjørnsen som programleder og Per Jorsett som dommer.

Vi blar i gamle bilder fra tiden hans i Sundet og som journalist i Eidsvold Blad. Boksebilder av han og Knut Andersen som bokset oppvisning på tivoli i Sundet. Han har orden i bilder og notater. Det har han alltid hatt. I tillegg til en hjerne som husker det meste. Da blir det nok bok, litt om senn:

- Men først skal jeg ha en rolig sommer, så får vi se, men jeg har stoff til ei bok som nok kan vekke en del oppsikt, innrømmer den avtroppende idrettspresidenten.

- Kan det bety en bok der du tar igjen med folk som dermed ikke kan forsvare seg?

- Nei, jeg har både idrettsetikken og journalistetikken i ryggmargen, men det kan nok hende at noen nå får et tilsvar jeg burde fått komme med i løpet av de siste årene. Det vil nok komme et kapittel om norsk sportsjournalistikk som har utviklet seg på en måte jeg ikke bare synes bra om. Av og til hadde jeg ønsket at mediene satte næringslivsjournalistene på en del av de sakene som faktisk er viktig for norsk idrett. Å si noe om hvilke prioriteringer som gjøres når man har flere sendeplattformer og alt skal mye hurtigere fram, kan jeg nok tenke meg å gjøre, sier han.

VANSKELIG Å DEMENTERE

- Når noe kommer ut med faktiske feil, er det vanskelig å få inn et dementi som synes, og det er enda verre i digitale medier enn i papiraviser. Dette vil jeg nok si noe om, rett og slett fordi jeg synes det er trist på standens vegne. Det finnes fortsatt norske aviser/medier som godtar anonym sjikane, dessverre.

- Vi oppdrar en hel generasjon i at de skal orientere seg i en medieverden av overskrifter og overfladisk informasjon. Ungdom er opptatt av «likes» og de oppfatter seg selv slik omgivelsene oppfatter dem. Jeg synes norsk presse bør ta et oppgjør med seg selv, sier han.

Om sin første arbeidsgiver har han så langt ikke noe å kritisere. Han ble også på 80-tallet AS Eidsvold Blads største eier en periode, men solgte seg ut igjen da andre lokale eiere begynte å selge.

LES OGSÅ: President på jobb for Eidsvold Blad

STYRET LEVERER

Han har de siste årene vært leder for en organisasjon med 2,2 millioner medlemskap, noe som antas å bety at ca. 1,5 millioner mennesker er medlem i en eller flere idrettsorganisasjoner i Norge.

Da han ble valgt til president for fire år siden, fikk han og hans valgte styre også med seg et «Idrettspolitisk dokument» vedtatt på idrettstinget som de skulle arbeide ut ifra. Dette dokumentet skal presidenten oppsummere på tinget til helgen og han er klar i sin tale:

- Vi leverer.

Han oppsummerer dette slik:

  • Pengestrømmen fra Norsk Tipping og staten har økt fra 2036 millioner til 3120 millioner i 2015. Målet sa minst 2500 millioner.
  • Andel av tippenøkkelen til idretten er økt fra 45,5 prosent til 64 prosent. Målet nådd.
  • Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene er økt fra 683 millioner til 1059 millioner.
  • Lokale aktivitetsmidler er økt fra 156 til 294 millioner.
  • Spillemiddelsatsene til lokale idrettsanlegg er økt.
  • Full momskompensasjon til idretten er oppnådd.
  • Grasrotandelen er økt.

I idrettsstyret har Rognlien selv jobbet med tema rammebevilgninger. Det er tydelig at idrettens vilkår i perioden er vesentlig forbedret. Et naturlig spørsmål er da:

- Forstår idrettsledere på grasrota at idrettens kår stadig bedres på grunn av godt arbeid på høyeste nivå?

- Dessverre, ofte nei. Særforbundene og idrettskretsene skjønner det, kanskje også store klubber som ser det viktige i å få momsrefusjon på alt de gjør. Det lønner seg i dag å ha orden på regnskapet. «Pølsepapirregnskapet» er definitivt ute.

- Du har jobbet mye med tippenøkkelen og det standhaftige kravet om at Norsk Tipping bør ha enerett til spillomsetning i Norge. Hvorfor er det så viktig?

- Det er mye av grunnpilaren for norsk idrett. Norsk Tipping er dessuten det viktigste redskap for å hindre sosialt uakseptable spill, gjennom sin kontroll av aldersgrenser, spillhastighet, volum på spill fra hver spiller også videre, sier han.

LES OGSÅ: - Er president for hele norsk idrett

- Må stå for fair play

Selv om Rognlien i sin presidenttid har hatt særansvar for det han kaller rammene, det vil kort og godt si økonomien, er han ikke mindre opptatt av idrettens verdier og dens holdninger.

Det er nok av problemsaker å vise til, kampfiksing, doping, spisevegring, store avgifter for å delta, sextrakassering og rusmidler i idretten.

- Når det gjelder doping, jobbet vi for fire års utestengelse når noen tas. Det er nå vedtatt i WADA. Vi jobber også for at alle land skal ta dette problemet like alvorlig som vi gjør og presser på dette gjennom det internasjonale dopingbyrået WADA. Vi har en renere idrett nå enn for noen år siden, det viser resultatene og kontrollene. Idrettens ønske er å beskytte de rene utøverne.

- Høydehusdebatten har blusset opp igjen?

- Idrettsstyret har i sin innstilling til idrettstinget sagt at man fortsatt er mot bruk av høydehus, men at vi må jobbe for likebehandling av dette gjennom WADA. Nå er Italia også imot.

- Noen hevder det er for dyrt å sende barna sine inn i dretten?

- Det må vi ta på alvor. Hvor mange par ski trenger en 13-åring, hvor langt skal man behøve å reise for å konkurrere. Der vil nok tinget myke opp noe fordi omfattende reise ikke er det samme i Finnmark som i Oslo. I Finnmark kan kort reise bety å reise til Finland og Russland og det må vi åpne for.

- Hva gjør idretten med problemområder som sextrakassering og spisevegring?

- Vårt arbeid er forebyggende. Dette har mye med idrettens holdninger å gjøre og på det området må det jobbes kontinuerlig. Vårt prosjekt «Sunn jenteidrett» har gitt gode resultater her.

- Idrett og folkehelse?

- Vi er jo i bunn og grunn en folkehelseorganisasjon. Vi ønsker at folk skal holde seg i form og jobber for det, men må ha staten med på en del nye prosjekter som er direkte folkehelserelatert.

Idrettsstyret tapte saken om en søknad fra Oslo om å arrangere OL 2022. Var det bittert?

- Ja, men først og fremst på vegne av idretten og ungdommen. Jeg har aldri hatt noen planer om å ha verv i 2022, og det har jeg sagt mange ganger.

Men som president er det min jobb å arbeide med det idrettstinget vedtar. Jeg hadde mitt OL i 1994.At Norge ikke kan bruke 21,7 milliarder kroner på et arrangement som vil gi så mye tilbake i form av PR og varige verdier for samfunnet når vi har 7000 milliarder på bok, skuffet meg.

- Hva gikk galt?

- Medienes fokus på enkeltsaker. Kostnadene i Sotsji var skremmende for mange, men vi ville ikke fått dem. Det har allerede skjedd store endringer i den internasjonale olympiske komiteen ut fra de forslag blant annet Norge har kommet med. Det ville blitt et helt annet OL i Oslo. Norge sa nei til OL 2022, men sa ja til ungdoms-OL i 2016. Det er de samme IOC-folkene man møter på Lillehammer til vinteren. Dette har jeg ikke helt forstått, sier den engasjerte hurdølingen som ser fram til en rolig sommer, med fine turer i terrenget rundt hytta på Sjusjøen.

LES OGSÅ: Fortsatt forundret over OL-motstanden

 
Telefon: 63 92 27 00 // Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør (konst.):Vegard Storbråten Øye »
EUB har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
EUB bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no